Velkommen!

Denne siden inneholder over 125 artikler. Målet med dette prosjektet er å gi svar på ulike påstander om sjiaislam. Sjiaislam er i dag i sterk vekst og spredning, og hundrevis av millioner mennesker følger denne retningen innenfor islam.

Gjennom historien har sjiamuslimer blitt forfulgt, fengslet og drept da de utgjør en minoritet i den islamske verden. Som en del av kampanjen mot sjiaislam, har det blitt spredt falsk informasjon, og flere rykter og påstander. Denne siden skal svare på de mest vanlige påstandene.

Artiklene følger følgende form:

1. Påstander blir nevnt først, og så kommer svar.
2. Svaret skal være kort. Det vil si maks 5 avsnitt og rundt 2500 tegn (med mellomrom).
3. Kilder fra sjiamuslimer aksepteres ikke som et selvstendig argument. Koranen og sunnimuslimske kilder vil være hovedkildene.

Vi har fått tilbakemelding om at selv om sidetall eller beretningsnummer er nevnt i artiklene kan det ofte vise seg å være feil kildehenvisning når man går tilbake til bøkene og leter. Årsaken til dette er at bøkene det vises til er skrevet i titalls av trykket eksemplarer. Derfor kan det være forskjellige sidetall eller beretningsnummer avhengig av når og hvor boken er trykket. Dessuten er flere av beretningene i dag tilgjengelige på nett uten sidetall men med ulike nummer. Forhold deg derfor til bokens navn dersom du ikke finner beretningen på det oppgitte sidetallet. Vårt budskap er at alt sjiamuslimer står for klart og tydelig kan finnes i sunnimuslimske bøker. Dersom man bruker noe tid på å lete litt vil man komme fram til samme konklusjon.

Vi kaller den islamske gruppen for ‘’sjia’’ og ikke ‘’shia’’. Dette fordi sjia er det riktige ordet på norsk. «FVMH» er forkortelse for ‘’fred være med han’’.

Kom gjerne med innspill og tilbakemeldinger på alt som kan gjøres bedre. Besøk vår Facebook-side.

Vi trenger din støtte og bønn.

Hilsen fra frivillige i ‘’Påstander og svar om sjiaislam’’

Abu Bakr gjorde et kupp

Påstand: Hendelsen i al-Saqifah er kjent i islamsk historie. Hendelsen er oppkalt etter Saqifat bani Sa’ideh. Saqifah betyr på arabisk et sted med tak over, gjerne tak laget av palmeblad. Under dette taket samlet følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), «sahaba», seg for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Abu Bakr ble valgt.

Hvorfor er sjiamuslimer mot demokrati? Abu Bakr ble valgt på demokratisk vis av alle muslimene. Ali (FVMH) valgte også Abu Bakr. Derfor bør sjiamuslimer gjøre det samme som Ali (FVMH) og resten av muslimene og akseptere Abu Bakr som leder.

Svar: Vi har tidligere bevist at det er kun Allah den Allmektige som velger profetens etterfølger og stedfortreder. Vi har også bevist at imam Ali (FVMH) ble utnevnt som leder av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Derfor tolker sjiamuslimer det som skjedde i Saqifat bani Sa’ideh som rent kupp, altså rask maktovertakelse og statsomveltning. Kuppet var uten tvil i strid med utnevnelsen av Ali (FVMH) som leder for muslimene.

Det andre som beviser at møtet i al-Saqifah var et kupp er antallet som var med på å bestemme hvem som skulle bli leder. Flere lærde innenfor sunniislam, som al-Hafiz Abu Zara^c ata al-Razi, mener det levde over 100.000 (hundre tusen) følgesvenner når profeten døde. Ingen sier at alle disse var samlet under møtet i al-Saqifah hvor Abu Bakr ble valgt. Heller var ikke sentrale personer som imam Ali (FVMH) tilstedeværende på møtet for å bestemme. Hvordan kan valget være demokratisk når den ble foretatt av få personer, når sentrale personer ikke var på møtet og når de aller fleste muslimene ikke visste om at noen var samlet for å velge for dem?

Det overnevnte bekreftes av den sunnimuslimske lærden al-Juwainy som er kjent som ‘’imamen for de to helligdommene (Mekka og Medina)’’ som i sin bok ‘’al-Irshad’’, side 424 skriver: ‘’Vit at enstemmighet ikke er en forutsetning for lederskapet, men at lederskapet finner sted selv om nasjonen ikke er enstemmig om dens tilblivelse, og beviset på dette [er når] lederskapet ble til for Abu Bakr…. Så når enstemmighet ikke er en forutsetning for tilblivelse av lederskapet har vi ingen fast antall [velgere] eller bestemt grense…’’

al-Juwainy sier videre under samme referanse at dersom kun en (1) person av den islamske nasjonen velger en leder, og den personen som velger har innflytelse og tyngde i samfunnet, så vil dette være innenfor rammene for islam for hvordan en leder blir utnevnt. Han forsøker med dette å si at det er vanskelig å sette en grense for hvor mange som skal til for å velge en leder. Beviset på at det ikke finnes en bestemt grense er utnevnelse av Abu Bakr hvor ytterst få personer var med på å ta beslutningen. Dette er uten tvil udemokratisk og urettferdig for alle som ikke deltok. Det er udemokratisk og urettferdig blant annet mot imam Ali (FVMH) som ikke var med på å bestemme. Derfor var det mange av profetens «sahaba» som ikke godtok Abu Bakr som leder og protesterte. Dett vil vi komme tilbake til.

Ali (FVMH) protesterte mot Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, også imam Ali (FVMH), noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Mange av profetens følgesvenner, «sahaba», støttet ikke Abu Bakr. Sagt med andre ord, fikk ikke Abu Bakr støtte fra flere av de mest sentrale «sahaba» til profeten (FVMH og hans familie).

Sunnimuslimske bøker refererer til følgende hendelse: ‘’Ali (FVMH) ble hentet til Abu Bakr og han (Ali) sa: ‘’Jeg er Guds tjener, og broren til Hans sendebud’’. Så ble det sagt til han (til Ali): ‘’Gi troskapsed til Abu Bakr’’. Han (Ali) sa: ‘’Retten min for dette er mer enn deres. Jeg gir ikke dere troskapsed, og dere har mer plikt til å gi meg troskapsed. Dere tok makten fra Ansar (hjelperne), og argumenterte mot dem med at dere er nærmere profeten (FVMH og hans familie), men samtidig fratar dere med tvang oss, Husets folk, dette?’’ Sunnimuslimske kilder: 1) ‘’al-Imamah wa al-Siasah’’ av Ibn Qutaiybah al-Daiynori, kapittel 1, side 11, 2) ‘’Tarikh al-Tabari’’, kapittel 2, side 443-444 og 3) ‘’Tarikh al-Ja’qobi’’, kapittel 2, side 105. Alle disse kildene er viktige sunnimuslimske kilder når det kommer til islamsk historie.

I tillegg er det nevnt i boken ‘’Muruj al-Dhahab’’ av al-Mas’odi (sunnimuslimsk lærd), volum 2, side 307, følgende samtale mellom imam Ali (FVMH) og Abu Bakr: ‘’Da Abu Bakr ble tatt i ed i Saqifah-dagen (etter Saqifat bani Sa’ideh) og troskapsed for han ble fornyet på tirsdag (dagen etter profetens bortgang) av resten av muslimene, gikk Ali ut og sa: ‘’Du har ødelagt for oss sakene våre uten å spørre om råd og uten å ta hensyn til vår rett!’’ Abu Bakr sa: ‘’Ja, men jeg fryktet uro’’.

Dette viser at imam Ali (FVMH) var tidlig ute med å protestere mot Abu Bakr, hans regime og måten han gikk fram på for å få makt. Abu Bakr aksepterte også premissene i det Ali (FVMH) sa, men kom med en forklaring. Sannheten er at Abu Bakrs handling i lengden førte til sterk uro og splittelse. Muslimene gikk fra en ordning hvor Allah den Allmektige velger profetens etterfølger, til et system hvor mennesker gjennom kamp og konflikt presser seg fram til å bli profetens etterfølger (kalif). Abu Bakrs handling førte til uro, og beviset på dette er konfliktene mellom imam Ali (FVMH) og Muawiyah, mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah, og mellom imam Hussein (FVMH) og Yazid som alle er konflikter forårsaket av det systemet Abu Bakr etablerte.

Den kjente sunnimuslimske boken Sahih al-Bukhari sier i beretning nr. 3998 at Ali (FVMH) ikke ga troskapsed til Abu Bakr før etter at Fatima (FVMH) gikk bort, og referer til at dette ikke var før etter seks måneder etter profetens bortgang. Det er uenighet blant muslimene om Ali (FVMH) ga helt frivillig troskapsed til Abu Bakr. Beretningen fra Sahih al-Bukhari er enda et bevis på at imam Ali (FVMH) viste motstand mot Abu Bakr og ikke var blant de fremste som støttet han.

«Sahaba» aksepterte ikke Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Abu Bakr var fra første stund ikke støttet av alle muslimer. Vi har tidligere bevist at Ali (FVMH) ikke støttet Abu Bakr. Det samme gjelder Fatima, profetens datter (FVMH). Banu Hashim, som er klanen profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilhørte, støttet ikke Abu Bakr. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi sier i volum 2, side 301: ‘’Ingen av Banu Hashim avla ed [til Abu Bakr] før etter Fatima døde’’. Fatima (FVMH) døde omtrent seks måneder etter profetens død. Altså hadde ingen fra en av Mekkas viktigste klaner, og den klanen profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilhørte, gitt Abu Bakr støtte i minst et halvt år. Mange ble med trusler og vold etter hvert tvunget til å akseptere Abu Bakr som leder, noe vi tidligere har skrevet om. Andre sunnimuslimske kilder som nevner at Banu Hashim ikke støttet Abu Bakr er: 1) ibn al-Athir i ‘’Osd al-Ghabah’’, volum 3, 329, 2) al-Halabi i ‘’al-Sirah al-Halabiyah’’ volum 3, side 484, og 3) al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølgeren etter profetens bortgang, og resultatet ble å utnevne Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. Al-Mas’odi skriver i samme kilde som er nevnt ovenfor: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske lærde som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Ammar ibn Yasir var også blant de som ikke støttet Abu Bakr. Han var blant en av de første som ble muslimer og trodde på budskapet til Allahs sendebud. I tillegg skriver al-Mas’odi i samme kilde som er nevnt ovenfor at Salman al-Farisi, Abu Dharr al-Ghifari, al-Bara’ ibn `Azib, og Ubay ibn Ka’b var blant de som ikke støttet Abu Bakr. Dette er sentrale og viktige følgesvenner, «sahaba», som var misfornøyde med valget av Abu Bakr og som i flere uttalelser viste at de var i mot kuppet som ble foretatt.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’.

Titalls av sunnimuslimske kilder viser at flere av de mest sentrale følgesvennene av profeten (FVMH og hans familie) endte i opposisjon og var imot Abu Bakrs regime. Disse ble truet, forfulgt og utøvd vold mot. Det sistnevnte vil vi gi eksempler på i kommende artikler.

Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr

Påstand: Det er sant at ikke alle muslimer støttet Abu Bakr fra første stund, men de trengte bare tid til å tenke. Etter at de hadde fått tenkt seg om, støttet de regimet til Abu Bakr frivillig og uten tvang slik sjiamuslimer hevder.

Svar: Vi har tidligere beskrevet Abu Bakrs overtagelse av ledelsen og makten som et kupp. Det innebærer at ikke alle som aksepterte Abu Bakr som leder gjorde det av fri vilje. Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr. Dette bekrefter en beretning fra Aisha, Abu Bakrs datter og profetens kone. Aisha forsøkte å forklare hva som skjedde under samlingen i Saqifat bani Sa’ideh hvor resultatet ble å utnevne Abu Bakr som leder etter massivt støtte fra Omar. Uttalelsen finnes referert i Sahih al-Bukhari som er den mest anerkjente boken etter Koranen innen sunniislam. Beretning nr. 3467 sier at Aisha sa:

‘’Omar skremte folket, og inne i dem var hykleri. Gjennom dette [fryktet som Omar spredde] returnerte Allah dem tilbake [på riktig vei].’’

Dette er et veldig interessant sitat. For det første viser den en oppfatning hos Aisha om at de som ikke støttet Abu Bakr i Saqifat bani Sa’ideh var besatt av hykleri, altså var hyklere. Flere av dem var faktisk følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), altså «sahaba». Det betyr at «sahaba» kan også være hyklere, i følge Aisha. Derfor sier ibn Hajr (sunnimuslimsk lærd) i boken ‘’Fath al-Bari’’ i del 7, side 40, der han forklarer denne beretningen at hyklere var blant de som var i Saqifat bani Sa’ideh for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Hvordan kan noen hyklere være med på å velge muslimenes leder, og hvordan vet vi at hyklere som Aisha referer til ikke var med på å velge Abu Bakr?

For det andre viser sitatet at det var gjennom skremsel at folk støttet Abu Bakr, ikke gjennom fri vilje. Omar skremte folket som var i Saqifat bani Sa’ideh, ifølge Aisha. Er det gjennom frykt, trusler og tvang at muslimenes leder blir valgt? Skremseler og trusler fra Abu Bakr og Omar for å ta over makten finner vi dessverre flere eksempler på.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’. Igjen viser dette at angrep i andres eget hjem, krig og vold var metoden for å få støtte for Abu Bakr og Omar. Omar var mannen Abu Bakr henvendte seg til for å ta i bruk slike uakseptable metoder.

Sa’d ibn Ubadah ble drept av Omar

Påstand: Sjiamuslimer hevder at Omar drev med skremsler og vold for å samle støtte til Abu Bakr. De hevder også at Sa’d ibn Ubadah som var en av hovedkonkurrentene til Abu Bakr under valget i Saqifat bani Sa’ideh ble drept av Omar. Dette har ikke sjiamuslimer noe bevis på.

Svar: Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølger etter profetens bortgang og hvor resultatet ble utnevnelsen av Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi nevner i volum 2, side 301: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske kilder som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr, er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sunnimuslimske bøker nevner at Sa’d ibn Ubadah ble drept, men det kan virke uklart hvem han ble drept av. I noen bøker nevnes ikke hvem som drepte han, og i andre nevnes det at utenom menneskelige vesener bidro i å drepe han. Svar ligger i sikre sunnimuslimske kilder, som Sahih al-Bukhari. Beretning nr. 3467 sier: ‘’En mann sa: ‘’Drepte dere Sa’d ibn Ubadah? Omar sa: ‘’Allah drepte han’’.

Beretningen bekrefter at Sa’d ibn Ubadah ble drept. Beretningen bekrefter også at noen mistenkte at Omar sto bak drapet og derfor spurte vedkommende om han var blant de som drepte han. Omar benektet ikke dette og sa at Allah drepte han. Al-Baladhi som er en sentral sunnimuslimsk historiker som levde ca. 200 år etter profetens bortgang skriver i boken ‘’Ansab al-Ashraf’’, del 1, side 589:

‘’ Når Sa’d ibn Ubadah ikke sverget troskap til Abu Bakr og reiste til Levanten, sendte Omar en mann. Han (Omar) sa: ‘’Kall han inn for å avlegge ed og lur han. Hvis han nekter, søk støtte hos Allah mot han.’’ Mannen kom til Levanten, og fant Sa’d i en hage i Hawarin, så han kalte han til å avlegge ed. Han (Sa’d) sa: ‘’Jeg avlegger aldri ed for en fra Quraysh (stamme fra Mekka)’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘Da vil jeg drepe deg!’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Selv om du dreper meg [vil jeg mene det samme]’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘’Så du er utenfor det resten av nasjonen er en del av?’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Når det gjelder å avlegge ed [til Abu Bakr] står jeg utenfor.’’ Deretter kastet han (mannen sendt av Omar) pil på han (Sa’d), så han drepte han.’’

Denne referansen gir et klart svar på hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah. Den gir oss også et svar på hvorfor Omar ibn al-Khattab ble spurt om hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah slik Sahih al-Bukhari refererer til. En «sahaba»av profeten er skyldig i drapet på en annen «sahaba». I tillegg viser dette oss at alle som ikke støttet Abu Bakr ble møtt med trusler, lureri og i verste fall drap. Slik fikk Abu Bakr makten, og gjennom uakseptable metoder ble makten overført til hans venn, Omar ibn al-Khattab.

Valg eller utnevnelse?

Påstand: Islam støtter demokrati, og Abu Bakr ble valgt gjennom et flertall av profetens følgesvenner, «sahaba». Selv om noen var imot Abu Bakr, så spiller det ingen rolle. Flertallet av muslimene valgte Abu Bakr, og det er gjennom valg av flertallet at en person blir leder for muslimene.

Svar: Vi har tidligere bevist at det er kun Allah den Allmektige som velger profetens etterfølger og stedfortreder. Vi har også bevist at imam Ali (FVMH) ble utnevnt som leder av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Derfor tolker sjiamuslimer det som skjedde i Saqifat bani Sa’ideh hvor Abu Bakr ble valgt, som et rent kupp, altså rask maktovertakelse og statsomveltning. Dessuten har vi bevist at en stor og viktig del av muslimene ikke støttet Abu Bakrs lederskap.

Sjiamuslimer respekterer flertallets vilje selv om flertallets vilje ikke alltid kan forsvares eller støttes. Imam Ali (FVMH) måtte tilslutt forholde seg til hvem som styrte, selv om han og flere andre ikke støttet Abu Bakrs regime.

Det er interessant å sammenligne måten de tre første som ledet muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ble valgt på. Abu Bakr, Omar og Usman ble valgt på tre forskjellige måter. La oss anta at Abu Bakr ble valgt på et demokratisk vis. Han ble absolutt ikke det, men vi antar det likevel. Hvorfor ble Omar ibn al-Khattab direktevalgt av Abu Bakr? Sunnimuslimske kilder som al-Tabari i ‘’Tarikh al-Omam wa al-Molok’’, del 2, side 352 og ibn al-Athir i ‘’al-Kamel fi al-Tarikh, del 2, side 273, sier at Abu Bakr sa mot slutten av sitt liv når han skulle utnevnte Omar som sin etterfølger:

‘’Jeg har gjort Omar ibn al-Khattab som stedfortreder så hør på han og adlyd han’’.

Dette var den klare beskjeden alle muslimene fikk fra Abu Bakr. Sjia- og sunnimuslimer er enige om at Omar ibn al-Khattab ble utnevnt direkte av Abu Bakr uten samråd eller felles møte i forkant for de som eventuelt hadde stemmerett og mening i det islamske samfunnet på den tid. Sunnimuslimer sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ikke pekte ut en etterfølger, mens Abu Bakr faktisk pekte ut en etterfølger. Er ikke Abu Bakrs handling i så fall i strid med profetens praksis?

Når Omar ibn al-Khattab skulle dø, opprettet han en gruppe bestående av seks personer for å velge hans etterfølger. Igjen ble ikke alle muslimer spurt, men kun seks personer. Mange sentrale følgesvenner av Allahs sendebud fikk ikke være med i denne gruppen. Altså var Omars ordning en indirekte utnevnelse av en etterfølger. Det finnes historiske bevis på at gruppens medlemmer på forhånd hadde en plan klar for å hindre at imam Ali (FVMH) kom til makten. I hvert fall ble Usman valgt på en helt annen måte enn Abu Bakr og Omar. Hvilken av de tre forskjellige måtene å velge en leder på er riktig? Ingen av dem, mener sjiamuslimer. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) utnevnte Ali (FVMH) som etterfølger og leder for muslimene etter ordre fra Allah. Dette burde ha blitt fulgt opp.

Tragedien av torsdag

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt ‘’Tragedien av torsdag’’. Følgende beretning fra ‘’Sahih al-Bukhari’’ forklarer hva som skjedde:

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter den.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss.’’ Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Sjiamuslimer mener Omar også sa at profeten snakker tull. Ingenting av det som er nevnt eller av det som står i sunnimuslimske bøker tyder på det.

Svar: Det er verdt å understreke innledningsvis at denne hendelsen er beskrevet i titalls av beretninger i de mest sentrale sunnimuslimske bøkene, som Sahih al-Bukhari, Sahih Muslim, Musnad Ahmed, al-Sunan al-Kubra og andre bøker. Når det er sagt, nevner noen av versjonene denne beretningen om at ibn Abbas sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Denne versjonen er nevnt i blant annet Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825. Legg merke til at ibn Abbas, som er en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), gråt av det som skjedde. Profeten ble anklaget for å prate tull. En må ha sagt det, og den ene er Omar ibn al-Khattab. Leser vi alle beretninger, finner vi ut at Omar ledet fronten som ville hindre profeten i å skrive noe som helst på torsdagen før han døde. Legg for eksempel merke til formuleringen i beretningen ovenfor som sier: ‘’…og noen sier det Omar sa’’. Det var altså slik at alle som sa noe for å hindre profeten i å skrive, gjentok eller støttet det Omar sa. For det andre innrømmer sunnimuslimske lærde at Omar anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Ibn Taymiyyah, som er en kjent sunnimuslimsk lærd, skriver i boken ‘’Minhaj al-Sunnah al-Nabawiah’’, del 6, side 24:

‘’Når det gjelder Omar, så var han i tvil om det profeten (FVMH og hans familie) sa var på grunn av kraftig sykdom eller av profetens kjente uttalelser. Sykdom treffer profetene, og derfor sa han (Omar): ‘’Hva er det med han? Prater han tull?’’. Han (Omar) ble i tvil om det profeten sa, og konkluderte ikke med at han snakket tull. Det er tillatt for Omar å være i tvil, fordi det er kun profeten (FVMH og hans familie) som er feilfri.’’

Dette avsnittet fra ibn Taymiyyah viser en forståelse hos sunnimuslimske lærde om at Omar var den som anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Leser vi beretningen fra Sahih al-Bukhari, finner vi ut av at det ikke er noe spørsmålstegn bak det Omar sa. Omar var ikke i tvil, og derfor sa han rett ut: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Det Omar sa strider med Koranen som sier: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at profetens utsagn er åpenbaring fra Allah den Allmektige, selv under sykdom. Dermed motstridde Omar Allahs åpenbaring.

«Sahaba» respekterte ikke Allah sendebud

Påstand: Det finnes ikke et eneste eksempel på at «sahaba» ikke respekterte profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Alle respekterte han, lyttet til han og fulgte hans ordre.

Svar: Koranen setter standard for hvordan muslimene må oppføre seg overfor profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Blant annet sier Koranen (49:2): ‘’Dere som tror, hev ikke deres stemmer over profetens stemme, og vær ikke høylytt i deres tale til ham, som dere er høylytte dere imellom, så at ikke deres gjerninger blir til fånyttes uten at dere aner det.’’ I tillegg sier Koranen (33:57): ‘’De som forulemper (plager) Gud og Hans sendebud, dem har Gud forbannet i denne verden og den hinsidige, og Han har gjort klar for dem en nedverdigende straff.’’

Vi har tidligere nevnt hendelsen Tragedien av torsdag som blant annet er beskrevet i denne beretningen (Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825) av ibn Abbas som sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Dette beviser at profetens følgesvenner, «sahaba», kranglet i tilstedeværelsen av Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og de gjorde ikke slik han beordret dem til å gjøre. I en annen beretning i Sahih al-Bukhari sies det: ‘’Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’ Med deres uenighet, krangel og unyttig prat gjorde de Allahs sendebud utilfreds, og han måtte kaste dem ut av sitt eget hus. Noen dager etter døde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) og det finnes ingen bevis på at noen av profetens «sahaba», som Omar, gjorde opp for seg. Dermed døde Allahs sendebud og var utilfreds over noen av hans følgesvenner, «sahaba», blant annet Omar ibn al-Khattab.

De adlydet han heller ikke, og ga han aldri det han ba om. Vi har tidligere bevist at Omar var den som sa: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han ble støttet av en del av de som var i huset til Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Dette er rett og slett respektløst, og viser hvordan noen av profetens følgesvenner, «sahaba», behandlet Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Dette er klart i strid med anbefalingene i Koranen.

Omar tror ikke på profetens sunna

Påstand: Alle muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag som beskrives av ibn Abbas (Kilde: Sahih al-Bukhari):

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss. Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Omar ibn al-Khattab mente ikke noe stygt når han sa: ‘’Allahs bok er nok for oss.’’ Han mente kun å si at det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier i sykdom kan vi ikke godta.

Svar: Absolutt alle muslimer er enige om at profetens praksis og utsagn (sunna) er en sentral kilde innenfor islam. Dette gjelder også hans praksis og utsagn under sykdom, fordi Allah sier i Koranen: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at ethvert utsagn fra profeten er åpenbaring fra Allah den Allmektige.

Dessuten oppfordrer Koranen oss til å følge alt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Koranen sier i 59:7: ‘’Det Sendebudet gir dere, ta det. Og hold dere borte fra det han forbyr dere. Frykt Gud, Gud er streng med straffen.’’ Koranen sier også i et annet vers (3:32): ‘’Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, så holder ikke Gud av vantro.»’’ I (sura) kapittel 8, vers 46 står det i Koranen: ‘’Adlyd Gud og Hans sendebud! Avstå fra krangel…’’.

Fulgte Omar Koranens ordre om å adlyde Allahs sendebud (FVMH og hans familie) når han oppfordret til å ikke følge profetens ordre og sa: ‘’ Allahs bok er nok for oss’’? Er ikke alle muslimer enige om å følge både Koranen (Allahs bok) og profeten Mohammed (FVMH og hans familie)? Hvorfor hindret Omar at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) skrev noe ned når profeten ba om å gjøre det? Det Omar sa og gjorde er klart i strid med det alle muslimer er enige om når det gjelder å følge og adlyde Koranen og profetens sunna (tradisjon, praksis og utsagn).