Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr

Påstand: Det er sant at ikke alle muslimer støttet Abu Bakr fra første stund, men de trengte bare tid til å tenke. Etter at de hadde fått tenkt seg om, støttet de regimet til Abu Bakr frivillig og uten tvang slik sjiamuslimer hevder.

Svar: Vi har tidligere beskrevet Abu Bakrs overtagelse av ledelsen og makten som et kupp. Det innebærer at ikke alle som aksepterte Abu Bakr som leder gjorde det av fri vilje. Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr. Dette bekrefter en beretning fra Aisha, Abu Bakrs datter og profetens kone. Aisha forsøkte å forklare hva som skjedde under samlingen i Saqifat bani Sa’ideh hvor resultatet ble å utnevne Abu Bakr som leder etter massivt støtte fra Omar. Uttalelsen finnes referert i Sahih al-Bukhari som er den mest anerkjente boken etter Koranen innen sunniislam. Beretning nr. 3467 sier at Aisha sa:

‘’Omar skremte folket, og inne i dem var hykleri. Gjennom dette [fryktet som Omar spredde] returnerte Allah dem tilbake [på riktig vei].’’

Dette er et veldig interessant sitat. For det første viser den en oppfatning hos Aisha om at de som ikke støttet Abu Bakr i Saqifat bani Sa’ideh var besatt av hykleri, altså var hyklere. Flere av dem var faktisk følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), altså «sahaba». Det betyr at «sahaba» kan også være hyklere, i følge Aisha. Derfor sier ibn Hajr (sunnimuslimsk lærd) i boken ‘’Fath al-Bari’’ i del 7, side 40, der han forklarer denne beretningen at hyklere var blant de som var i Saqifat bani Sa’ideh for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Hvordan kan noen hyklere være med på å velge muslimenes leder, og hvordan vet vi at hyklere som Aisha referer til ikke var med på å velge Abu Bakr?

For det andre viser sitatet at det var gjennom skremsel at folk støttet Abu Bakr, ikke gjennom fri vilje. Omar skremte folket som var i Saqifat bani Sa’ideh, ifølge Aisha. Er det gjennom frykt, trusler og tvang at muslimenes leder blir valgt? Skremseler og trusler fra Abu Bakr og Omar for å ta over makten finner vi dessverre flere eksempler på.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’. Igjen viser dette at angrep i andres eget hjem, krig og vold var metoden for å få støtte for Abu Bakr og Omar. Omar var mannen Abu Bakr henvendte seg til for å ta i bruk slike uakseptable metoder.