Hva sier sjiamuslimer avslutningsvis i bønn?

Påstand: Sjiamuslimer avslutter sin bønn med å si tre ganger ‘’khan al-amin’’ som på norsk betyr ‘’den betrodde svek’’. Den betrodde i det tilfelle er engelen Gabriel (jibril), fordi Koranen sier om Gabriel i kapittel 26, vers 193: ‘’den betrodde Ånd steg ned med den’’. Sjiamuslimer hevder at den betrodde Gabriel svek fordi han i utgangspunktet var sendt for å fortelle Ali (FVMH) om profetien, men han gjorde en feil ved å gi profetien til Mohammed (FVMH og hans familie). Derfor ble Mohammed profet og ikke Ali. Dette markerer sjiamuslimer hver dag i sin bønn ved å avslutte den med å si tre ganger ‘’den betrodde svek’’.

Svar: Dessverre er denne latterlige påstanden spredt blant folk, og dessverre går mange sunnimuslimer rundt og tror på slike feilaktige hevdelser om sjiamuslimer. For det første mener sjiamuslimer at Ali (FVMH) kun er en elev av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), og vi har tidligere gitt klare bevis på at sjiamuslimer mener at Allahs sendebud er rangert høyere enn imam Ali og alle andre skapninger.

For det andre vil Allah som er Allvitende ikke gi en så viktig oppgave til Gabriel hvis han visste at han kommer til å svikte. Sjiamuslimer kjenner sin Skaper godt, og vet at slike påstander som enkelte kommer med ikke bare forsøker å skade sjiamuslimer, men også forsøker å gi et feilaktig bilde av sjiamuslimenes syn på Allah den Allmektige. Dessuten forventer alle sjiamuslimer, som sunnimuslimer, at Gabriel kjenner forskjellen på Mohammed (FVMH og hans familie) som var på den tiden var rundt 40 år, og Ali (FVMH) som på samme tid var rundt 7 år gammel.

Ingen sjiamuslimer per dags dato sier ‘’khan al-amin’’ eller ‘’den betrodde svek’’tre ganger i avslutningen av bønnen. Det sjiamuslimer sier i avslutningen av bønnen er ‘’Allahu akbar, Allahu akbar, Allahu akbar ’’. Det er verdt å nevne at sunnimuslimske lærde har en diskusjon mellom hverandre om hva som er anbefalt å si når bønnen avsluttes, og om ‘’Allahu akbar’’ skal sies eller ikke. Sjiamuslimer mener at beretningene er klare på at Allahs sendebud pleide å avslutte bønnen med å si ‘’Allahu akbar’’. Vi har en beretning i de mest riktige bøkene hos sunnimuslimer som sier:

‘’…at Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) beretter: ‘’Jeg fikk vite at profetens bønn avsluttes gjennom takbir (å si ‘’Allahu akbar’’).’’ Sunnimuslimske kilder: Sahih al-Bukhari, beretning nr. 806, og samme beretning nevnes i ‘’ Musnad Ash-Shafii’’ og i ‘’Musnad Ahmed’’.

I den berømte sunnimuslimske boken som tolker Sahih al-Bukhari av Ibn Hajr al-Askalani, altså ‘’ Fath ul-Bari fi Sharh Sahih al-Bukhari’’, står det i tolkningen av beretningen nevnt øverst: ‘’… med dette er det klart at meningen med å gjøre takbir (å si ‘’Allahu akbar’’) i avslutningen av den obligatoriske bønnen, og som var å finne under levetiden til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), er: tre takbirat (‘’Allahu akbar’’) etter hverandre.’’

‘’Ashhadu anna aliyann waliyullah’’ i bønnerop?

Påstand: Sjiamuslimer tilføyer til bønneropet (adhan) ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’, som på norsk betyr: ‘’jeg bevitner at Ali har fått sin autoritet (myndighet) fra Allah’’. Ikke en eneste beretning fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) eller fra hans følgesvenner, eller ingen vers i Koranen nevner at dette skal sies. Denne tilføyelsen har sjiamuslimer oppdiktet selv, og de gjentar den minst ti ganger daglig i forbindelse med bønn.

Svar: ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ kalles også for den tredje trosbekjennelsen i islam (på arabisk; ‘’shahada’’). Sjiamuslimer mener at alle som kommer med de to første trosbekjennelsene i islam, altså ‘’ashadu an la ilaha illa llah wa-ashadu anna Muhammada r-rasul Allah’’, er muslimer. Vi har tidligere gitt bevis på at Ali (FVMH) er profetens etterfølger, og at det kun er Allah som utpeker hvem profetens etterfølger skal være. I det som kommer, skal vi forklare hvorfor den tredje trosbekjennelsen også kan sies i bønnerop.

For det første er det viktig å understreke at ingen sjiamuslimske lærde mener at ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ er en obligatorisk del av bønneropet. Altså blir bønneropet akseptert selv om noen med vilje ikke sier ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’. Dermed skiller dette seg fra ‘’alsalato khairon min alnawom’’ som ble oppfunnet etter profetens tid, og som sunnimuslimer i dag anser som en anbefalt del av bønneropet.

For det andre finnes det beretninger som sier at den tredje trosbekjennelsen ble ropt under profetens tid når profetens følgesvenner skulle kalle til bønn. Shaik Abdullah Almaragi er en sunnimuslimsk lærd fra det syvende århundre etter den islamske kalenderen. Han skriver i sin bok ‘’al-Salafa fi Amr al-Khilafa’’ om to beretningen hvor ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ ble sagt i forbindelse med bønnerop under profetens tid. Den første beretningen sier at profetens nære følgesvenn, Salman al-Farisi, gjorde bønnerop med den tredje trosbekjennelsen, ’’ashhadu anna aliyann waliyullah’’. Andre følgesvenner av profeten (FVMH og hans familie) som hørte dette, gikk for å klage til profeten. Allahs sendebud (FVMH og hans familie) godtok ikke klagen, og støttet Salmans handling. Den andre beretningen sier at profetens følgesvenn Aba Dhar al-Gifari sa den tredje trosbekjennelsen under bønnerop, og at noen klagde om dette til profeten. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) støttet også her Aba Dhars handling.

Påstander og svar om sjiaislam vil nevne at disse beretningene har store svakheter når det kommer til kilder. Beretningene er kun nevnt et sted, og fortellerkjeden er uviss. Vi valgte likevel å nevne beretningene som er fra en sunnimuslimsk bok for å vise leseren at det ikke er helt utenkelig at den tredje trosbekjennelsen ble lest i bønnerop under profetens tid.

Avslutningsvis vil vi igjen presisere at ingen sjiamuslim mener at ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ er en obligatorisk del av bønneropet. Sunnimuslimer og sjiamuslimer har ulike bønner som leses under hver del av bønneropet. For eksempel ber vi muslimer om fred og velsignelse for Allahs sendebud etter at vi sier ‘’ashadu anna Muhammada r-rasul Allah’’ i bønneropet. Er vår bønn om fred og velsignelse i denne sammenhengen en del av bønneropet og vil det eventuelt gjøre den ugyldig? Nei, bønn om fred og velsignelse er anbefalt handling og vil ikke gjøre bønneropet ugyldig. Det samme gjelder for ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’.      

‘’Skynd dere til den beste handling’’ i bønnerop?

Påstand: Sjiamuslimer sier ‘’haiya ala khairil amal’’ i bønnerop (adhan), som på norsk betyr: ‘’skynd dere til den beste handling’’. Dette samsvarer ikke med det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) oppfordret oss til å si.

Svar: Å si ‘’haiya ala khairil amal’’ er en del av bønneropet. Boken ‘’Musannaf Ibn Abi Shaiba’’, kapittel 1, side 244 nevner: ‘’… at Ali, sønn av Hussein (FVMH) gjorde bønnerop, så når han kom til ‘’haiya ala alfalah’’ (i bønneropet) sa han [etter det] ‘’haiya ala khairil amal’’, og han sa at dette var i det opprinnelige bønneropet’’. Er denne beretningen som er nevnt i en sunnimuslimsk bok svak, eller er den troverdig? Ibn Abi Shaiba, som er en stor lærd hos sunnimuslimer, sier at denne beretningen er riktig, og dens berettere er til å stole på. Han sier at den oppfyller vilkårene til Bukhari og Muslim som har skrevet de mest riktige sunnimuslimske bøkene.

Al-Dosoki er en sunnimuslimsk lærd fra Maliki-lovskolen. Han skriver i sine fotnoter til den sunnimuslimske boken ‘’al-Sharh al-Kabir’’, at Ali (FVMH) pleide å tilføye ‘’haiya ala khairil amal’’ etter ‘’haiya ala alfalah’’ og dette er det sjiamuslimer følger i dag. Se boken ‘’Hashiat al-Dosoki ala al-Sharh al-Kabir’’, kapittel 2, side 221. Ali (FVMH) som var blant de første som ba med profeten Mohammed (FVMH og hans familie) er den beste til å fortelle oss hvordan bønn skal gjennomføres.

Ibn Taymiyyah, som også er en stor sunnimuslimsk lærd, innrømmer at ’’haiya ala khairil amal’’ var noe kjent blant følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette finner vi i samlingen av hans fatwa, ‘’Majmo’ Fatawa Ibn Taymiyyah’’, kapittel 5, side 279. Han sier: ‘’’’haiya ala khairil amal’’ var ikke en del av det vanlige bønneropet, men noen av følgesvennene sa dette for å oppfordre folk til bønn’’. Påstander og svar om sjiaislam støtter ikke denne forklaringen av Ibn Taymiyyah. Hvordan kom Ibn Taymiyyah fram til at denne delen ikke er en del av bønneropet når profetens følgesvenner pleide å si det?

Samlet gir disse bevisene oss klare tegn på at ’’haiya ala khairil amal’’ er en del av bønneropet, og derfor er alle sjiamuslimer enige om å si det under hvert bønnerop etter å ha sagt ‘’haiya ala alfalah’’.

Bønn er bedre enn søvn?

Påstand: Når sunnimuslimer roper til morgengrybønnen (fajr), sier de blant annet ‘’alsalato khairon min alnawom’’ som på norsk betyr; ‘’bønn er bedre enn søvn’’. Sjiamuslimer følger ikke denne tradisjonen som har eksistert fra profetens tid.

Svar: Er dette en tradisjon fra profetens tid, eller er denne handlingen en tilføyelse som ikke har noe rot i islam? Sjiamuslimer mener at det å si ’’alsalato khairon min alnawom’’ når man roper til morgengrybønn, er noe den andre kalifen, Omar ibn al-Khatab, fant på selv. Her er noen bevis:

a) ‘’En bønneroper kom til Omar (ibn al-Khatab) for å rope på han for å be morgengrybønnen (fajr), så han (bønneroperen) sa: ‘’bønn er bedre enn søvn’’ (på arabisk: ’’alsalato khairon min alnawom’’). Omar likte dette og sa til bønneroperen:’’ innfør dette i ditt bønnerop’’. Sunnimuslimske kilder: 1) Imam Malik i ‘’al-Muwatta’’’, kapittel 1, side 72, 2) flere beretninger i boken ‘’Tanwir al-Hawalik’’ av al-Suyuti, side 92, og 3) al-Mutakki al-Hindi i ‘’Kanzull ‘Omal’’, kapitel 8, side 355 og 357 (flere beretninger som bekrefter dette).

b) ‘’Mujahid sa: ‘’Jeg og Abdullah sønnen til Omar (ibn al-Khatab) kom inn i en moské og i den var det bønnerop, og vi vil be i den (moskeen). Så sa bønneroperen: ’’alsalato khairon min alnawom’’ (på arabisk kalles dette: ’’tathwib’’). Abdullah sønn av Omar (ibn al-Khatab) gikk ut (av moskeen) og sa: ‘’La oss gå bort fra denne oppfinneren!’’ Han (Abdullah sønnen av Omar) ba ikke i denne (moskeen)’’. Sunnimuslimske kilder: 1)’’ Sunan at-Tirmidhi‘’ av al- Tirmidhi, boken om bønn, delene om bønnerop, delen om ‘’al-tathwib’’, beretning nr. 198, 2) Abdullrazaq al-San’ani i ‘’al-Musanaf’’, kapittel 1, side 475, og 3) al-Mizzi i ‘’Tahthib al-Kamal’’, kapittel 3, side 82.

Hvorfor oppfordret den andre kalifen, Omar ibn al-Khatab, personen som ropte til bønn om å innføre ’’alsalato khairon min alnawom’’ hvis dette allerede var en del av bønneropet? Omars sønn, Abdullah, protesterte når han hørte noen rope ’’alsalato khairon min alnawom’’ i moskeen.

Abo Hanifa og Malik ibn Anas er velkjente lærde som følges av millioner av muslimer i dag. Abo Hanifa og Malik ibn Anas sier selv at denne delen av bønneropet ble oppdiktet etter profetens tid. Les hva Malik sier i ‘’al-bid’a’’ av Ibn Wadhah, og hva Abo Hanifa mener i boken ‘’al-‘Athaar’’ skrevet av Mohammed ibn al-Hassan al-Shaibani. Begge disse bøkene er sunnimuslimske bøker. Abo Hanifa innrømmer at ’’alsalato khairon min alnawom’’ er en oppdiktet del av bønneropet, men sier at dette er en god oppdiktet ting. Sjiamuslimer følger ikke det som ble oppdiktet etter profetens tid, men velger heller å følge tradisjonen til Allahs sendebud Mohammed (FVMH og hans familie).

Løfte hendene for å gjøre ‘’dua’’ i bønn?

Påstand: Alle som ser sjiamuslimer be, legger merke til at de løfter sine hender for å be i bønn (på arabisk: konot). Dette gjør de i andre bønneenhet etter å ha lest koranvers og før de går i fremoverbøyet posisjon (roku’). De gjør dette i all obligatorisk bønn. Dette strider mot profetens tradisjon.

Svar: Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) oppfordret oss til å be slik han ba. Hvis han gjorde en handling i bønn, så skal vi som muslimer gjøre samme handling. Derfor er det viktig å gå tilbake til hvordan Allahs sendebud ba for å finne ut hvordan vi skal be i dag.

Den sunnimuslimske lærden, al-Haithami, skriver i boken ’’Majma’ al-Zawa’id’’, kapitel 2, side 138, at al-Bara’ beretter: ’’Profeten (FVMH og hans familie) ba ikke en obligatorisk bønn uten å løfte sine hender for å be (gjøre dua)’’. Grad av riktighet: al-Tabrani nevner den i al-Awsat og skriver at alle fortellere er til å stole på. Derfor har denne beretningen troverdig kilde.

En annen sunnimuslimsk lærd, al-Suyuti, skriver i ’’al-Durr al-Manthur’’, kapittel 1, side 307 om flere beretninger der profeten (FVMH og hans familie) pleide å løfte sine hender for å lese bønn (gjøre dua) når han utførte obligatorisk bønn. En av de beretningene som nevnes er av al-Bazzar og al-Bajhaqi, som beretter at Anas forteller: ’’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) løftet sine hender for å be i bønn (gjøre dua i bønn: konot )til han døde, og Abu Bakr til han døde og Omar til han døde.’’

Det er verdt å nevne at det er uenighet mellom lovskolene innenfor sunniislam angående når det er tillatt å løfte sine hender for å lese bønn. Enkelte lærde tillatter dette under morgenbønnen, mens andre tillatter å gjøre det under noen ganske spesifikke former for bønn. Under hvilken del av bønnen hendene skal løftes er det også uenighet om. Sjiamuslimer er klare på at profetens tradisjon var å løfte sine hender for å be til Gud under hver obligatorisk bønn, og helt spesifikt i andre bønneenhet før man går til fremoverbøyet posisjon. Beretningene som er nevnt beviser dette.

Hva skal vi lese i bønn?

Påstand: Sjiamuslimer anser ‘’Bismillah al-rahman al-rahim’’, eller på norsk: ‘’i Guds navn, den barmhjertige, den nåderike’’, som et koranvers i begynnelsen av alle kapitler i Koranen, med unntak av kapittel (sura) 9, Attawbah (Bruddet). Hvorfor skal sjiamuslimer anse ‘’bismillah al-rahman al-rahim’’ som et koranvers, og hvorfor leses den høyt i bønn? Hvorfor må sjiamuslimer lese hele kapitler i koranen etter å ha lest kapittel 1, Alfatihah (Åpningsbønnen), og hvorfor leser de ikke bare deler av et kapittel? Sjiamuslimer har ingen argumenter for å forsvare måten de leser på.

Svar: La oss studere følgende hendelse for å finne ut om sjiamuslimer har rett eller ikke: ‘’Muawiya (ibn Abu Sufyan) ba en bønn i Medina, så han leste høyt. Han leste Bismillah al-Rahman al-Rahim for Koranens mor (altså for Åpningsbønnen (kapittel 1)), men han leste ikke Bismillah al-Rahman al-Rahim for kapittelet etter, og han ble ferdig med å lese. Etter at han gjennomførte hilsen (avsluttet bønnen), ropte de som hørte dette av Muhajirun og Ansar på han fra alle steder: ’’Å’ Muawiya! Har du stjålet fra bønnen eller har du glemt?’’ Så når han (Muawiya) ba etter dette, leste han Bismillah al-Rahman al-Rahim for kapittelet etter Koranens mor (Åpningsbønnen (kapittel 1)), og han gjorde Takbir (sa Allaho Akbar) før han skulle i nedbøyd posisjon’’.

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen: al-Hakim al-Naysabori i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’, beretning nr. 851. Er beretningen riktig, eller er den svak? Al-Hakim al-Naysabori sier at denne beretningen er riktig etter Muslims kriterier og vilkår. Altså er beretningen klassifisert blant de aller riktigste.

Hva forteller denne beretningen oss? For det første må Bismillah al-Rahman al-Rahim leses høyt når vi leser Åpningsbønnen (kapittel 1 i Koranen) og alle andre kapitler. Det hjelper ikke å lese dette inni seg, så Bismillah al-Rahman al-Rahim må leses høyt slik Medinas folk forventet av Muawiya. Dette gjelder i de bønnene hvor koranvers skal leses høyt. Under middagsbønn (duhr) og ettermiddagsbønn (‘asr) er det anbefalt å lese Bismillah al-Rahman al-Rahim høyt.

For det andre må vi lese hele kapitler i bønnen, og ikke bare enkeltvers. Hvis det var enkeltvers vi måtte lese, hvorfor klager Medinas folk, som også var av profetens følgesvenner, på Muawiya når han ikke leste Bismillah al-Rahman al-Rahim? Dette beviser at følgesvennene til profeten forventet at Muawiya leste hele kapitler fra Koranen fra første vers, som er Bismillah al-Rahman al-Rahim, og helt til siste vers. Det er ordet kapittel som nevnes i beretningen som er nevnt øverst, og ikke ordet vers. For det tredje beviser dette at Bismillah al-Rahman al-Rahim er en del av alle Koranens kapitler (med unntak av kapittel 9), og derfor er det obligatorisk å få den med når man leser hele kapitler.

Samlet viser dette at sjiamuslimer leser alt riktig under bønn. Når denne beretningen er riktig, står alle overfor to valg: 1) at sunnimuslimer leser bønnen feil i dag, eller 2) at profetens følgesvenner med Muhajirun og Ansar ikke visste hvordan bønn skulle utføres.

Bøye armene foran brystet under bønn?

Påstand: Under bønnen står sjia med hendene langs siden, mens sunni bøyer armene foran brystet. Sjiamuslimer følger ikke profetens tradisjon når de har hendene langs siden.

Svar: Alle lovskoler innenfor sunniislam mener at det å ha hendene langs siden under bønn ikke avbryter bønn. Malik ibn Anas, som er imamen i Maliki-lovskolen (en av de fire lovskolene innenfor sunniislam), mener at under obligatorisk bønn er det frarådet og mislikt å bøye armene. Han mener at det riktige er å ha hendene langs siden, og han argumenterer for dette med praksisen i Medina. Altså var det praksis blant muslimer i Medina å ha sine hender nede langs siden under bønn under Malik sin tid.

Hvis armene skal bøyes, er det uenighet blant lovskolene innenfor sunniislam om hvor de skal plasseres. Ingen kan komme og si at alle de forskjellene plasseringene er riktige, fordi profeten ba på en måte og ikke på flere forskjellige måter. Hvordan kan det være mulig at muslimer ikke vet med sikkerhet hvor profeten (FVMH og hans familie) pleide å ha sine hender under bønn når han ba minst fem ganger om dagen? Dette viser oss klart og tydelig at beretningene som sier noe om å bøye hendene er få, svake, samt uklare, og derfor har vi den uenigheten vi finner blant lovskolene. Hovedregelen er å ikke tilføye en handling til bønn når ikke vi har et vers fra Koranen eller en klar beretning som sier at handlingen skal være en del av bønnen. Sjiamuslimer har all grunn til å følge hovedregelen med denne uklarheten, og dermed ikke tilføye til bønnen bøying av armen.

Samtidig mener sjiamuslimer at beretninger gir oss svar på hvor vi skal plassere hendene under bønn. Ibn Rushd er en sunnimuslimsk lærd som skriver i sin bok ‘’Bidayat al-mujtahid’’, del 1, side 117: ’’Det har kommet sikre spor som overbringer måten hans bønn ble utført på (FVMH og hans familie), og det ble ikke nevnt i de sporene at han la sin høyre hånd på venstre hånd. Disse sporene er flere enn de som inneholder at han (FVMH og hans familie) gjorde dette’’.

Fra disse sporene, nevner Ibn Rushd en beretning som er å finne i boken ‘’Sunan Abi Dawood’’, altså en annen viktig sunnimuslimsk kilde, på del 1, side 168. Der beretter Abi Hamid al-Saidi som var med 10 av profetens følgesvenner: ‘’Når profeten (FVMH og hans familie) skulle be, hever han sine hender ved sine skuldre. Deretter gjør han takbir (sier: Allaho akbar) inntil hvert bein i hans kropp blir i rett stilling… ‘’. De ti av profetens følgesvenner som lyttet til Abi Hamids forklaring på hvordan profeten ba, bekreftet at hans forklaring var riktig.

Hva betyr det at hvert bein i profetens kropp ble i en rett eller oppreist stilling? Oppreist betyr på norsk: ikke bøyd. Hvis Allahs sendebud bøyde sine hender, så var ikke hvert av hans bein i en rett stilling.

Tillat å be på teppe?

Påstand: Sjiamuslimer setter en stein eller papir når de har pannen på bakken under bønn, mens sunnimuslimer ber direkte på teppe uten å ha stein eller papir mellom panne og teppe under nedbøyet posisjon (på arabisk: sojod). Det er tillatt å be på teppe i islam. Sjiamuslimer er ikke ærlige om årsaken for at de bruker papir eller stein. De gjør det fordi de ber til steinen, eller fordi de ikke vil sette sine panner der sunnimuslimer har satt sine panner.

Svar: Det blir ofte spekulert i hvorfor sjiamuslimer ikke setter sine panner på tepper under bønn, men den eneste riktige forklaringen er at sjiamuslimer følger profetens tradisjon når de ber på denne måten. Sjiamuslimer mener at det kun er tillatt å sette sine panner på jorden under bønn, som for eksempel på sand og stein, og det jorden planter med unntak av det som kan spises eller brukes til klær. Tepper er laget av stoff som kan brukes til å lage klær, og derfor er det ikke tillatt å be på tepper. Det mest klare beviset på dette er profetens tradisjon hvor teppe og stoff som brukes til klær aldri ble brukt til å sette pannene på under bønn. La oss se på noen beretninger:

1. Profeten ber om å fjerne stoff fra pannen under bønn: ‘’Profeten (FVMH og hans familie) så en mann sette sin panne (under nedbøyet posisjon i bønn) på hans hatt, så profeten ga han tegn med sin hånd om å heve sin hatt, så han (profeten) pekte på hans panne’’. Sunnimuslimske kilder: Ibn Abi Shaiba al-Kofi i boken ‘’al-Musanaf’’, volum 1, side 300. Flere andre sunnimuslimske kilder nevner lignende beretning der profeten (FVMH og hans familie) forsøker aktivt å fjerne stoff som hindrer pannen i å nå jord eller stein under bønn.

2. Følgesvennene klager på varme steiner: Khabban beretter: ‘’Vi klagde til Allah sendebud (FVMH og hans familie) om varmen av jorden/steinen i våre panner og hender, men han (profeten) gjorde ikke noe med årsaken til vår klage’’. Sunnimuslimske kilder: Sahih Muslim, volum 1, side 433, beretning nr.: 619, og Sunnan Alnisaiy, volum 1, side 465, beretning nr.: 1491.

3. Nedkjøling av stein: Jaber beretter: ‘’Jeg ba middagsbønn (duhr) med profeten (FVMH og hans familie), så jeg (Jaber) tok en håndfull med stein i den ene hånden, og så overførte jeg steinen i den andre hånden til den ble kald. Etter det la jeg steinen (på bakken) for min panne, på grunn av den sterke varmen, for å være i nedbøyet posisjon (under bønn)’’. Sunnimuslimske kilder: 1) Sunnan Alnisaiy, volum 1, side 227, beretning nr.: 668, 2) Sunnan Abi Dawood, volum 1, side 166, beretning nr.: 399, og 3) Musnad Ahmed, volum 3, side 327, beretning nr.: 14546.

Hvorfor måtte profetens følgesvenner be på varme steiner når de kunne be på stoff fra deres hatt eller klær? Hvorfor måtte profetens følgesvenner nedkjøle og forberede stein for bruk i bønn? Hvorfor fjernet profeten (FVMH og hans familie) stoff fra pannene til muslimer under bønn hvis dette var tillatt? Derfor finnes det flere sunnimuslimske lærde, som Ibn Taymiyyah, som mener at det strider med profetens klare tradisjon å sette sin panne på teppe under bønn.

Hvordan utføre vask før bønn?

Påstand: Det er viktig å utføre vask før bønn på en riktig måte, ellers vil ikke bønnen bli akseptert. Det er noen grunnleggende forskjeller mellom måten sjiamuslimer og sunnimuslimer utfører vask på før bønn. For eksempel vasker sunnimuslimer armene fra og med fingertuppene til og med albuene, mens sjiamuslim vasker fra albuen og nedover. I tillegg vasker sunnimuslimene føttene til og med anklene, mens sjiamuslimer stryker sine våte hender over føttene til og med anklene. Sunnimuslimer følger med dette profetens måte å vaske seg på før bønn, mens sjiamuslimer endret på profetens tradisjon.

Svar: I følge flere norske oversettelser av Koranen, står det i kapittel (sura) 5, vers 6: ‘’Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene‘’. Påstander og svar om sjiaislam vil gjøre våre lesere oppmerksomme på at dette koranverset er oversatt på en total feil måte. Den riktige oversettelsen er: ‘’Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene med albuen. Tørk over hodet og (tørk over) føttene opp til anklene‘’. I det følgende skal vi gi en begrunnelse for disse endringene i oversettelsen.

Ordet «ila» på arabisk som ble brukt i dette koranverset, kan bety til, altså ‘‘til albuen’’, men kan også bety med, altså ‘’med albuen’’. Et annet eksempel fra Koranen er kapittel (sura) 4, vers 2 som sier: ‘’Disponer ikke deres eiendom sammen med deres egen’’. Her er ordet «ila» også brukt, men i denne sammenhengen betyr det med og ikke til. Alle muslimer, sjia og sunni, er enige om to ting: 1) at den som vasker fra albuen og nedover har riktig vask, og 2) at den som inkluderer albuen i vasken har riktig vask. Enhver fornuftig muslim vil følge det absolutt alle muslimer mener er riktig og unngå det som muslimske lærde, også sunnimuslimer blant seg, er uenige om. Altså bør en muslim vaske fra albuen og nedover, samt inkludere albuen i vasken og ikke stoppe/starte rett før albuen. Dette strider ikke mot Koranen da «ila» på arabisk også kan bety med, altså vaske med albuen og ikke nødvendigvis vaske til albuen.

Det andre spørsmålet dreier seg om føttene skal vaskes, eller om føttene skal tørkes over med våte hender. Det er en stor forskjell mellom å tørke eller å vaske. Ut ifra koranverset er det ikke noe tvil om at å tørke føttene er meningen i verset. Det står ‘’Tørk over hodet og føttene…’’, så hvordan snek ordet vask seg inn i den norske oversettelsen? Dette er uten tvil en oversettelse som har en hensikt bak seg, nemlig å avlede muslimene fra den rette måten å utføre den rituelle renselsen. At føttene skal tørkes og ikke vaskes blir bekreftet av en rekke beretninger nevnt av sunnimuslimske lærde:

1) Sunnan ibn Majeh, beretning 453: ‘’…Rafe’ahta ibn Rafe’ var sittende hos profeten (FVMH og hans familie). Så sa han (profeten): Ingen bønn blir fullført til den rituelle renselsen blir gjennomført slik Allah den Allmektige har befalt, altså vaske ansiktet og hendene med albuen og tørke over hodet og føttene til anklene’’. 2) al-Tabari i boken ‘’Jame’ al-bayan’’, kapittel 6, side 175: ‘’Ibn Abbas sa: ‘’Den rituelle renselsen er to vasker og to tørk’’. 3) al-Suyuti i boken ‘’Tafsir al-dar al-manthor’’, kapittel 2 side 262: ‘’Ibn Abbas sa om Allahs ord ‘’Tørk over hodet og føttene… ‘’ (5:6): ‘’det er å tørke (både hodet og føttene)’’.

Les: Slik utfører du vask før bønn.

Sjia ber tre ganger?

Påstand: Sjiamuslimer ber tre ganger om dagen, mens alle andre muslimer ber fem ganger om dagen. Sjiamuslimer ber ikke bønnen sin i tide. Hadde de gjort det, så hadde de utført bønnen fem ganger daglig, ikke tre.

Svar: Denne påstanden handler egentlig om det er tillatt innenfor islam å be i tre tider istedenfor fem. Altså om det tidsmessig tillatt å slå sammen middagsbønn (duhr) med ettermiddagsbønn (‘asr), og solnedgangsbønn (maghrib) med kveldsbønn (‘isha). Sunnimuslimer er enige om at det er tillatt å be ‘asr rett etter duhr og ‘isha rett etter maghrib, altså operere med tre tider og ikke fem, under reise, sykdom eller regn. Noen tilføyer en tredje grunn, som frykt, og andre tilføyer en femte grunn som jobbforhold. Altså finnes det ulike meninger innenfor sunniislam om dette, men alle er enige om at det må være ganske spesielle grunner for å sammensveise bønnetidene.

Sjiamuslimer er uenige med sunnimuslimer i hvor grensen går for og tidsmessig slå sammen middagsbønn (duhr) med ettermiddagsbønn (‘asr), og solnedgangsbønn (maghrib) og kveldsbønn (‘isha). Sjiamuslimer mener at særlige grunner for å gjøre dette ikke trengs fordi profeten ba de obligatoriske daglige bønnene i tre tider uten å være på reise, være syk eller fordi det regnet. La oss se på argumentet fra koranen først:

‘’Forrett bønnen ved solnedgang [duhr og asr] frem til nattens frembrudd [maghrib og isha], og (Koran) resitasjon ved daggry [fajr bønn]. Daggryets Koran‑lesning blir bevitnet.’’ (17:78)

Koranen viser klart at bønnetiden er delt i tre tider og ikke fem. Dette samsvarer også med profetens tradisjon. Det står i Sahih al-Bukhari, volum 1, beretning nr. 537; Fortalt av Ibn ‘Abbas: «Profeten ba syv bønnenheter sammen og åtte bønnenheter sammen». Det står også i Sahih Muslim, del 4, beretning nr. 1515: Ibn ‘Abbas fortalte: ‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) ba middagsbønn (duhr) og ettermiddagsbønn (‘asr) sammen, og solnedgangsbønn (maghrib) og kveldsbønn (‘isha) sammen uten å være i en tilstand av frykt eller i en tilstand av reise.’’ Ibn ‘Abbas forklarer årsaken til dette gjennom flere beretninger i Sahih Muslim: ‘’Han (profeten) ville at hans nasjon ikke skulle settes for [unødvendig] motgang.’’

Bevis fra Koranen og fra de mest sikre bøkene hos sunnimuslimer, som Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim, klargjør at det går an å slå sammen middagsbønn (duhr) og ettermiddagsbønn (‘asr), samt slå sammen solnedgangsbønn (maghrib) og kveldsbønn (‘isha) uten å ha en spesiell grunn. Profeten forklarer årsaken, og sier i flere beretninger at dette er for å gjøre det lettere for folk å følge religionen. Sjiamuslimer handler dermed ikke imot Koranen eller profetens tradisjon når de velger å slå sammen de daglige bønnene i tre ulike bønnetider.