Påstand: Ingen kjent følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie) referer til at Omar ibn al-Khattab angrep huset til Fatima (FVMH) med ordre fra Abu Bakr. Ikke engang Ali (FVMH) sier at dette skjedde.
Svar: At den som ble urettferdig behandlet, altså Ali (FVMH), ikke snakker om urettferdigheten han selv opplevde er ikke avgjørende. Det hadde vært avgjørende hvis imam Ali (FVMH) eller noen av hans barn eller barnebarn nektet at hendelsen fant sted. Abu Bakr deriomt innrømmer selv at han er skyldig i angrepet som skjedde mot huset til Fatima (FVMH). Beretningen er lang, men vi velger ut delen som er relevant for å svare på påstanden.
‘’…Hamid ibn Abd al-Rahman beretter av sin far: ‘’Jeg kom inn til Abu Bakr for å besøke han under hans sykdom som han døde av…. Så sa han (Abu Bakr): Jeg angrer på tre ting som jeg ønsket at jeg ikke hadde gjort, og tre ting jeg ikke gjorde som jeg ønsket at jeg gjorde, og tre ting jeg hadde ønsket å spørre Allahs sendebud om. Når det gjelder de tre tingene jeg ønsket at jeg ikke gjorde: Jeg ønsket at jeg ikke undersøkte Fatimas hus og lot det være…’’. Sunnimuslimske kilder: 1) al-Tabari i ‘’al-Mu’jam al-Kabir’’, volum 1, side 62, 2) al-Mutaqqi al-Hindi i ‘’Kanzul Omal’’, volum 5, side 631, 3) Ibn ‘Abd Raboh i ‘’al-‘Aqd al-Farid’’, volum 1, side 29, 4) al-Haithami i ‘’Majma’ al-Zawa’id’’, volum 5, side 202, og 5) al-Isbahani i ‘’al-Qawol al-Sarah fi al-Bukhari wa Sahihihi al-Jame’’’, side 117.
Som dere ser, så er det mange nok sunnimuslimske kilder som referer til Abu Bakrs avsløring av seg selv. Sunnimuslimske lærde har hatt et forklaringsproblem. Noen, som al-Isbahani, sier rett ut at Abu Bakr ikke er feilfri, og at han gjorde en stor feil og en kriminell handling ved å angripe huset til Fatima, jf. kilden ovenfor. Andre forsøker å forklare bort det som skjedde ved å la det handle om noe annet enn det som faktisk skjedde. Ibn Tayimiah, en anerkjent sunnimuslimske lærd, skriver i sin bok ‘’Minhaj al-Sunnah’’, vol. 8, side 291:
‘’Vi vet med sikkerhet at Abu Bakr ikke utførte noe plage mot Ali eller al-Zubayir, og heller ikke mot Saad ibn Abi Obadah som ikke sverget troskap for han (Abu Bakr). Først og fremst, og enden av det som kan sies er at han (Abu Bakr) angrep huset for å se om det var noe i det av Allahs penger som han (Abu Bakr) deler ut og som han kan gi for den som fortjener. Etter det innså han at hvis han legger igjen de (pengene) til dem så er det tillatt, fordi det er tillatt å gi dem (Ali og Fatima) fra statens penger.’’
Det er lov å le etter denne forklaringen. Se hvordan Ibn Tayimiah legger fram en forklaring ut fra hans egen fantasi uten å vise til noen referanser. Ibn Tayimiah beviser med dette to ting: 1) at Abu Bakr angrep huset til Fatima, og 2) at beretningen om Abu Bakrs angrer er riktig, ellers så hadde Ibn Tayimiah ikke behøvd å kommentere eller forklare noe som ikke er riktig.