Ali (FVMH) krenkes av Muawiyah

Påstand: Sjiamuslimer forteller ikke sannheten når de påstår at Muawiyah oppfordret til å snakke stygt mot Ali (FVMH) og at dette fortsatte i mange år etter Muawiyahs bortgang. Hvordan kan dette ha skjedd når flere av Det umajjadiske dynastiet som Muawiyah tilhørte respekterte imam Alis barnebarn og hadde slektskapsforhold med dem? Slektskapsforholdet og respekten de viste til hverandre viser det gode forholdet som var mellom imam Alis familie og Muawiyahs familie.

 

Svar: Ordene som er nevnt i påstanden er ganske tomme for innhold og samsvarer ikke med virkeligheten. Imam Alis sønn, imam Hussein (FVMH), ble drept av Muawiyahs sønn, Yazid i det kjente slaget i Karbala. Imam Alis døtre og barnebarn ble deretter tatt som gisler av Yazid. Muawiyah selv havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 70.000 livet. Det er nok verre å drepe noen enn å oppfordre til å spre falske rykter eller tale nedsettende om en person. La oss likevel se på kilder som beviser at Muawiyah krenket imam Ali (FVMH) gjennom ord og oppfordret til krenkelse. Vi starter med en beretning nevnt i ‘’Sahih Muslim’’, en av de mest riktige bøkene innenfor sunniislam, og vi ser på beretning nr. 2404:

‘’… A’mer ibn Sa’d ibn Abi Waqqas beretter av sin far at han sa: ‘’Muawiyah ibn Abi Sufyan befalte Sa’d så han sa: ‘’Hva hindrer deg i å tale nedsettende om Aba Turab (imam Ali)? Han (Sa’d) sa: ‘’Så lenge jeg husker tre ting Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa til han (Ali) vil jeg aldri tale nedsettende om han. Hadde jeg vært ment med et av disse utsagnene [fra Allahs sendebud], ville dette vært mer elsket av meg enn røde kameler…’’

Røde kameler var tegn på kapital og rikdom blant araberne. Sa’d forklarer videre de tre tingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa om imam Ali (FVMH), blant annet beretningen om posisjonen som vi tidligere har nevnt som sier: ’’Din posisjon i forhold til meg er lik posisjonen til Aron i forhold til Moses, med unntak av at det ikke kommer noen profet etter meg”. Alle muslimer er enige om at Ali (FVMH) er ment med Aba Turab, og de tre utsagnene fra Allahs sendebud som blir referert til i beretningen er bevis på dette. Noen vil kanskje hevde at Muawiyah kun stilte et spørsmål, og dermed ikke oppfordret til å tale nedsettende om imam Ali (FVMH). Det er ikke riktig. Legg merke til ordet befalte som er synonymt med å gi ordre til noen. Den sunnimuslimske ibn Taymiyyah sier i sin bok ‘’Minhaj ul-Sunnah’’, del 4, side 468 når han beskriver forholdet mellom imam Alis side og Muawiyahs side:

‘’… Forbannelsen [på hverandre] skjedde fra begge sider, slik krigen skjedde. Disse (den ene gruppen) forbannet lederne til disse (den andre gruppen) i deres bønn, og disse forbannet lederne til disse i deres bønn.’’

Han forklarer etter hvert at begge sidene snakket nedsettende om hverandre. Det ibn Taymiyyah skriver er viktig, fordi han innrømmer at hver side ba om forbannelse på den andre og talte nedsettende om den andre. Avslutningsvis nevner vi en riktig beretning i sunnimuslimske bøker, blant annet ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 26791, som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som taler nedsettende om Ali taler nedsettende om meg’’. Det samme har ikke blitt sagt om andre følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), heller ikke om Muawiyah.

 

Betydningen av imam Alis kriger

Påstand: Sjiamuslimer fokuserer kun på kriger som handler om splittelse og konflikt mellom muslimer, ikke kriger som fremmet islam som for eksempel krigene når Omar og Abu Bakr ledet muslimene. Disse krigene synes ikke sjiamuslimer er verdt å rette oppmerksomhet mot. De vil kun ha oppmerksomhet rundt Alis kriger som Slaget av kamelen mot Aisha og Slaget ved Siffin mot Muawiyah. Det er på tide at vi glemmer Slaget av kamelen og Slaget ved Siffin og heller fokuserer på andre viktige hendelser.

Svar: Imam Alis kriger er av svært viktighet fordi disse krigene var med på å bevare islam. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) viser til at imam Alis arbeid mot de som kommer til å gå imot han er lik profeten Mohammeds arbeid mot de som kriget mot han og forsøkte å kvele hans budskap. En beretning i ‘’al-Khasa’is’’ av al-Nisa’i, ‘’Fada’il al-Sahaba’’ og ‘’Musnad Ahmed’’ av Ahmed ibn Hanbal, og i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’ av al-Hakim nevner denne troverdige og riktige beretningen:

‘’Abi Sa’id al-Khidri sa: ‘’Vi satt og ventet på Allahs sendebud (FVMH og hans familie), så kom han til oss og et bånd i hans sandaler hadde røket. Han kastet [sandalene] til Ali og sa: ‘’En mann av dere vil krige mot folk for tolkningen av Koranen, slik jeg kriget for dens nedsendelse.’’ Abu Bakr sa: ‘’Jeg?’’. Han sa: ‘’Nei’’. Omar sa: ‘’Jeg?’’. Han sa: ‘’Nei, men den som fester sandalen (imam Ali (FVMH))’’.

Denne beretningen er svært viktig å studere. Alle som kriget mot imam Ali (FVMH) hadde et mål til felles: De ønsket å styre muslimene og få dem bort fra den rette veien og den riktige tolkningen av Koranen. Det er sant at Koranen ble nedsendt under profeten Mohammeds tid, men en riktig tolkning av Koranen er like viktig som nedsendelsen av den. Ali (FVMH) sto for den riktige tolkningen av Koranen, fordi profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa:

”Ali er med Koranen og Koranen er med Ali. De vil aldri skille seg fra hverandre (Allahs bok og Ali), inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)”. Sunnimuslimske kilder: 1) al-Hakim al-Naysabori i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’, del 3, side 124, 2) al-Haithami i ‘’Majma’ al-Zawa’id, del 9, side 134, og 3) al-Suyuti i ‘’Tarikh al-Kholafa’’’, side 137. Beretningen finnes i flere andre sunnimuslimske kilder.

Derfor var Alis kriger, kriger for Koranen. De som kriget mot Ali (FVMH) kriget imot Koranen og dens prinsipper. Hadde imam Ali (FVMH) tapt, så hadde Koranen tapt. Og hva er islam verdt uten Koranen? Alle som hindrer folk i å studere slagene som har vært mellom imam Ali (FVMH) og andre vil hindre at denne sannheten kommer frem.

Alis holdning til Slaget ved Siffin

Påstand: En riktig og troverdig beretning i ‘’al-Musannaf’’, bind 15, side 302, av ibn Abi Shaiybah sier:

‘’…Jafar ibn Borqan [beretter] av Yazid ibn al-A’sam som sa: ‘’Ali ble spurt om de drepte under Siffin-dagen, så han (Ali) sa: ‘’Våre og deres drepte er i paradiset. Og ledelsen vil bli for meg og for Muawiyah.’’

Fortellerkjeden for denne beretningen er troverdig. Imam Alis utsagn forteller oss at ingen av de 70.000 som ble drept under Slaget ved Siffin mellom han og Muawiyah vil havne i helvete. Alle var muslimer og vil havne i paradiset. Dessuten er det imam Ali (FVMH) sier om lederskap sant, fordi Muawiyah ble etter imam Alis død leder for alle muslimene.

Svar: Beretningen som er nevnt i påstanden blir ofte gjentatt av sunnimuslimske lærde for å bevise at begge sider under Slaget ved Siffin hadde rett. Beretningen har en troverdig fortellerkjede i følge sunnimuslimer, men det er et stort hull som få legger merke til.

Yazid ibn al-A’sam som beretter dette var ikke deltager under Slaget ved Siffin, så han kan umulig ha hørt dette fra imam Ali (FVMH). Den sunnimuslimske al-Dhahabi skriver i sin bok ‘’Siar A’lam al-Nubala’’ at beretningen fra Yazid ibn al-A’sam om imam Ali (FVMH) ikke er riktig. Yazid ibn al-A’sam referer kun til en beretning fra imam Ali (FVMH), og det er den som er nevnt i påstanden. Dette bekrefter en annen sunnimuslimsk lærd som heter Abo Mohammed Osama ibn Ibrahim som skriver under hans kommentarer til ‘’al-Musannaf’’ at Yazid ibn al-A’sam ikke deltok i Slaget ved Siffin, altså var han ikke til stede under krigen. En forklaring på hvorfor han ikke var til stede er hans unge alder. Al-Dhahabi skriver i sin bok ‘’Siar A’lam al-Nubala’’ at Yazid ibn al-A’sam døde i år 101 eller 103 etter islamsk kalender, og Slaget i Siffin fant sted i år 37. Yazid ibn al-A’sam skal ha levd i 73 år. Med andre ord var han enten ikke født eller ganske ung da Slaget ved Siffin fant sted. Imam Ali (FVMH) døde i år 40 etter islamsk kalender.

I den sammenhengen er det verdt å nevne at ikke alle som var i Muawiyahs hær og ble drept vil havne i helvete på dommens dag. Mange av dem ble lurt. De viste ikke hvem imam Ali (FVMH) var, og ble misledet av Muawiyah. Ingen fortalte dem sannheten og de ble bare feilinformert. Likevel var det mange av de som var hyklere og som godt visste hvem imam Ali (FVMH) var. Disse vil få straffen sin på dommens dag.

Vi finner flere uttalelser fra imam Ali (FVMH) i mot de som kriget mot han i Siffin, noe som viser fiendskapet han hadde mot dem. Hvorfor skal imam Ali (FVMH) være fiende med noen som er muslimer og gode personer og vil havne i paradiset? En av disse uttalelsene vi ønsker å avslutte med finnes ‘’al-Musannaf’’, bind 5, side 43:

‘’…Abdul-Rahaman ibn Ma’qal sa: ‘’Jeg ba morgenbønnen (fajr) med Ali. Han løftet sine hender [for bønn], og sa: ‘’Å’ Allah, ta Muawiyah og hans likemenn og Amr ibn al-As og hans likemenn, og Abi A’war al-Silmy og Abdullah ibn Qais og hans likemenn.’’

Muawiyah vil bli straffet

Påstand: Sahih al-Bukhari, beretning nr. 428 og 2601, nevner at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa:

‘’Stakkars Ammar! Han blir drept av en gruppe overgripere. Han inviterer dem til paradiset, og de inviterer han til helvete…’’

Denne beretningen er nevnt i en av de mest riktige sunnimuslimske kildene, og i tillegg er den nevnt i Sahih Muslim, Musnad Ahmed og mange andre anerkjente sunnimuslimske bøker. Ammar ble drept av Muawiyah under Slaget ved Siffin. Forskjellen mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer er at sjiamuslimer tolker denne beretningen negativt. Det denne beretningen sier er at Ali (FVMH) hadde rett, ikke at andre er i helvete eller at andre er vantro.

Svar: Et av de sterkeste bevisene fra sunnimuslimske bøker på at imam Ali (FVMH) sto på riktig side, og Muawiyah sto på urettferdighetens side er den beretningen som er nevnt i påstanden. Alle muslimer er enige om at Ammar ibn Yasir ble drept av Muawiyah. Ammar var ingen vanlig følgesvenn, «sahabi», av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han var blant en av de første som ble muslim og trodde på budskapet til Allahs sendebud. Alle som har sett filmen ‘’The Message’’ husker scenen hvor foreldrene til Ammar blir torturert til døden fordi de ble muslimer. Ammar ofret mye for islam. Til slutt kom en som Muawiyah ibn Abi Sufyan og drepte han.

Legg merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) gjør et mirakel når han forteller om en hendelse som vil skje i fremtiden. Han kaller de som drepte Ammar for overgripere. De betyr at Muawiyah og hans hær og støttespillere krenket imam Alis rettigheter gjennom den krigen de førte. Det er Muawiyah som begikk overgrep, og alle muslimer som ble drept eller skadet var ofre for hans overgrep.

I tillegg kom Allahs sendebud (FVMH og hans familie) med en veldig viktig presisering når han sa: ’’…Han inviterer dem til paradiset, og de inviterer han til helvete…’’. Det betyr at Ammars side, altså imam Alis side er paradisets side, mens de på Muawiyahs side, inkludert Muawiyah selv, fortjener straff i helvete på dommens dag for det de gjorde og inviterte til. Deres invitasjon til å ha Muawiyah som leder for muslimene og handlingene de gjorde fører bare en vei: helvete og straff. Ammar sto på riktig side og tok imot invitasjonen fra imam Ali (FVMH).

Alle som følger islam må mene at Muawiyah havner i helvete. En riktig og troverdig beretning i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’ av al-Hakim, beretning nr. 5661 og i ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 18250, nevner at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som dreper Ammar og den som plyndrer han er i helvete’’. Å si at Muawiyah ikke drepte Ammar fordi han ikke drepte han fysisk direkte er som å si at Israel eller Ariel Sharon ikke er ansvarlig for massakrene i Sabra og Shatila fordi det var noen soldater som utførte massakeren for dem, ikke landet selv eller Sharon selv.

«Sahaba» kriget mot hverandre

Påstand: Muawiyah ibn Abi Sufyan er i følge sunnimuslimene en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Samtidig kriget han mot imam Ali (FVMH) i Slaget ved Siffin som kostet 70.000 mennesker livet. Absolutt alle muslimer er enige om at denne hendelsen skjedde. Sunnimuslimer er samlet om at begge sider hadde rett, så det er ingen grunn til å overdrive hendelsen slik sjiamuslimer gjør.

Svar: Sjiamuslimer overdriver ikke, men forteller sannheten slik den er. Det er riktig det flere har nevnt i historiebøkene om at 70.000 mennesker mistet livet; 25.000 fra Alis side og 45.000 fra Muawiyahs hær. Blant sunnimuslimer som har nevnt dette i deres bøker er al-Dhahabi i ‘’Tarikh al-Islam – ‘Ahd al-Kholafa’ al-Rashidin’’ side 545. Sunnimuslimske bøker som ‘’Tarikh al-Ya’kobiy’’ og ‘‘Tarikh Dimashq’’ nevner at antallet «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), som kriget på Alis side var opp til 1000 personer. Andre beretninger nevner at antallet var over 1000 følgesvenner, «sahaba». Flere av disse ble drept under krigen. Dermed står vi over en historisk hendelse som er svært viktig å studere.

Årsaken til krigen, Slaget ved Siffin, var ganske kort at imam Ali (FVMH) ble utnevnt av muslimene til å lede dem politisk etter Othmans død, og Muawiyah nektet å akseptere dette. Muawiyah ibn Abi Sufyan ønsket å bli leder selv og var allerede den tid guvernør i Syria-regionen før Ali (FVMH) kom til makten. Muawiyah ibn Abi Sufyan ønsket å utnevne seg selv som konge over alle muslimer, mens Ali (FVMH) fryktet at en person som han skulle få makten og skulle lede muslimene. Derfor oppsto det en krig mellom imam Alis tilhengere som stort sett var fra Irak og Muawiyahs tilhengere som var fra Syria-regionen.

Sunnimuslimske lærde mener at Muawiyah tok feil når han ikke fulgte imam Ali og kriget mot han. Flere av dem går lenger og ser på Muawiyah som en løgner, utroverdig og urettferdig person som muslimer må ta avstand fra. Den mest kjente sunnimuslimske lærde som tar avstand fra Muawiyah er al-Shafi’i som sa: ‘’Fire av «sahaba» aksepterer vi ikke som vitner og disse er: Muawiyah, A’mro ibn al-A’s, al-Mughirah og Ziad’’. Alle muslimer vet at en av betingelsene for å være et vitne innenfor islam er at en for det første er muslim og for det andre ikke er syndefull. Altså mener al-Shafi’i at Muawiyah enten ikke er muslim eller i det minste er syndefull og kjent for sine synder. Sunnikilde for dette utsagnet om Muawiyah er ‘’al-Mukhtasar fi Akhbar al-Bashar’’av Abi al-Fida’, bind 1, side 259 og al-Baghdadi i ‘’Khizanat al-A’dab’’, bind 6, side 51.

Vi trenger i utgangspunktet ikke uttalelse fra en sunnimuslimsk lærd for å finne ut om Muawiyah er en person enhver muslim må ta avstand fra. Beretningen i Musnad Ahmed, bind 2, side 443, sier: ‘’…Abo Horaira sa: ‘’Profeten (FVMH og hans familie) så på Ali, Hassan, Hussein og Fatima og sa: ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred til den som er i fred med dere’’. Dermed havnet Muawiyah i krig mot Allahs sendebud (FVMH og hans familie) når han havnet i krig mot imam Ali (FVMH). Dessuten er han skyldig i drapet av 70.000 muslimer, flere av dem var følgesvenner av profeten, «sahaba». Koranen sier i kapittel (sura) 4, vers 93:

‘’Men den som forsettlig dreper en troende, hans lønn er helvete, og der skal han være og bli. Guds vrede og forbannelser er over ham, og Han har beredt ham en svær straff.’’

Angret Aisha etter Slaget av kamelen?

Påstand: Det er ikke noe vits i å snakke om Aishas rolle under Slaget av kamelen fordi hun angret og ba om tilgivelse for det hun gjorde. Flere beretninger viser at hun angret og at hun fylte sitt skaut med tårer hver gang Slaget av kamelen ble nevnt for henne. Her er en av beretningene:

‘’Masrooq sa: ‘’Aisha (måtte Allah være tilfreds med henne) pleide da hun leste ‘’hold dere hjemme’’ (Koranen 33:33) å gråte til hennes skaut ble fylt av tårer. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Tabaqat al-Kobra av ibn Saad’’ og lignende formulering i ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabariy under delen om hendelser under Slaget av kamelen.

Svar: Vi må skille mellom to ting; 1) anger, og 2) bønn om tilgivelse.

Når det gjelder om Aisha angret, så er det ingen tvil om at hun gjorde det. Hun ledet en side som tapte Slaget av kamelen og hun visste at hun var på feil side. Derfor gråt hun hver gang noe minnet henne om dette. Dessuten handlet hun imot anbefalingene fra Allah den Allmektige som sier i Koranen, kapittel (sura) 33, vers 30-33:

‘’Dere profetens hustruer, den av dere som begår en åpenbar skjendighet, for henne fordobles straffen. Dette er lett for Gud. Men den av dere som er Gud og Hans sendebud underdanig, og handler vel, vil Vi gi dobbelt lønn, og for henne har Vi gjort rede en ærefull omsorg. Dere profetens hustruer, dere er ikke som andre kvinner. Om dere frykter Gud, så vær ikke så spake og ydmyke i deres tale at begjæret vekkes hos en i hvis hjerte det er sykdom. Tal som skikk og bruk er. Hold dere hjemme. Stas dere ikke opp som i fordums hedensk tid! Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og adlyd Gud og Hans sendebud!…’’

Aisha fulgte ikke Allahs anbefaling da hun ikke holdt seg hjemme og reiste til Irak for å gå til krig mot imam Ali (FVMH). Derfor gråt hun når dette verset ble nevnt for henne. At Aisha angret for det hun gjorde beviser at hennes intensjon var ond. Islam tillatter ikke at en person angrer på noe der intensjonen var god. Hvorfor skal hun angre hvis hennes intensjon var å samle muslimer, men det endte i en krig?

At Aisha angret for de valgene hun tok, betyr ikke at hun ba Allah den Allmektige eller imam Ali om tilgivelse. Det finnes ikke noe bevis på at Aisha ba om tilgivelse. Tvert imot, nevner historiske bøker at Aisha ble kjempeglad da hun hørte nyheten om at imam Ali (FVMH) ble drept. Boken ‘’Tarikh al-Tabari’’ skrevet av al-Taqbari som er en anerkjent sunnimuslimsk lærd nevner i bind 4, side 115 at når Aisha fikk høre om at Ali (FVMH) ble drept, begynte hun å lese dikt som ga utrykk for gleden av den nyheten hun hørte. Diktet ga også ros for den som drepte imam Ali (FVMH). Dette beviser at hennes hat mot imam Ali (FVMH) ble videreført også etter Slaget av kamelen. Aisha er skyldig i drapet av 10.000 muslimer under Slaget av kamelen. Det skal mye til for å få tilgivelse for den splittelsen hun fikk til, som har etterlatt spor til den dag i dag.

Da Allahs sendebud pekte på Aishas hus

Påstand: Den mest riktige boken innenfor sunniislam, Sahih al-Bukhari, nevner i beretning nr. 2937 følgende:

‘’…Nafe’ [beretter] av Abdullah (måtte Allah være tilfreds med han) som sa: ‘’Profeten talte og pekte på bostedet til Aisha og sa: ‘’Her er prøvelsen (gjentok det tre ganger) hvor satans horn vil komme ut.’’

Alle muslimer mener denne beretningen er riktig, men diskusjonen handler om hva det å peke på bostedet til Aisha betyr. Sunnimuslimer mener han mente å peke mot Irak, ikke huset til Aisha. Sjiamuslimer tar feil når de sier at det var Aishas hus han pekte på.

Svar: For det første er det ikke sjiamuslimer som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) pekte på Aishas hus, men det er beretterne selv som sier det. Andre beretninger enn den som er nevnt i Sahih al-Bukhari sier også at det var Aishas hus som var ment. Imam Ahmed ibn Hanbal skriver i hans ‘’Musnad’’, beretning 4751:

‘’…Salem [beretter] av ibn Omar som sa: ‘’Allahs sendebud gikk ut av huset til Aisha og sa: ‘’De vantroenes hode (ledelse) er herifra der satans horn vil komme ut.’’

Denne gangen pekte ikke profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på huset til Aisha, altså pekte han ikke mot Irak for eksempel. Han gikk ut av Aishas hus og sa det han sa. Meningen med beretningen er derfor enda tydeligere. Vi skal se på en tredje beretning som er nevnt i boken ‘’al-Sunan al-Waredah fi al-Fitan’’ av Abi Omar al-Daniy, som sier i side 245:

‘’Nafe’ [beretter] av ibn Omar som sa: ‘’Profeten lente seg mot Aishas rom og sa: ‘’Prøvelsen er herifra hvor satans horn vil komme ut.’’

De ulike formene av beretningen kan indikere på at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan ha nevnt det samme flere ganger og i flere anledninger. Beretterne er kjente og troverdige i følge sunnimuslimske lærde, så de vil passe seg for å overføre en detalj som kan gjøre at folk misforstår hele meningen med beretningen. Leser vi historien, spesielt Slaget av kamelen hvor 10.000 (ti tusen) muslimer ble drept, finner vi fort ut at muslimer havnet i en vanskelig prøvelse på grunn av Aisha. Hun hadde ledende rolle i den konflikten, noe vi tidligere har omtalt i en egen artikkel.

Allahs sendebud advarte Aisha

Påstand: Aisha sin deltagelse i Slaget av kamelen var ikke i strid med profetens ordre. Aisha hadde en sentral rolle under profetens tid, og det er ikke en overraskelse at hun har samme rolle etter profetens bortgang.

Svar: Å medføre til at 10.000 mennesker blir drept under Slaget av kamelen, og samtidig gå til krig mot imam Ali (FVMH), er klart i strid med anbefalingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) ga. Det er nevnt i den anerkjente sunnimuslimske boken ‘’Musnad Ahmed’’ at profeten sa til Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD): ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred til den som er i fred med dere’’.

Historien om ‘’Kilab al-Haw’ab’’ skjedde i tiden før Slaget av kamelen, og er kjent i sunnimuslimske bøker. Den forklarer at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) advarte sine koner mot en hendelse som vil komme. ‘’Musnad Ahmed’’, ‘’al-Bidayeh wa al-Nihayeh’’, ‘’Tarikh al-Tabari’’, ‘’Fath al-Bari’’, og ‘’al-Mosanaf’’ er blant sunnimuslimske bøker som refererer til denne hendelsen, som lyder følgende:

‘’Al-Zuhriy sa: ‘’Aisha hørte hundene bjeffe, så hun sa: ‘’Hvilket vann er dette?’’. De sa: ‘’al-Haw’ab’’. Hun sa: ‘’Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake. Jeg er henne! Jeg hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) si og hans koner var samlet hos han: ‘’Jeg hadde ønsket å vite hvem av dere hundene i al-Haw’ab bjeffer på!’’

Etter det slo hun (Aisha) benet til hennes kamel så den satt, og sa: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake! Jeg sverger på Gud, jeg er den som tilhører vannet i al-Haw’ab’’. Abdullah ibn al- Zubayr sa til henne: ‘’Den som sa til deg at dette er vannet i al-Haw’ab er en løgner.’’

Denne beretningen inneholder flere interessante ting. Aisha forsto at hun var i feil sted, ellers hadde hun ikke sagt: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake!’’. Hun viste godt at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde mislikt hennes tilstedeværelse ved al-Haw’ab. Det er også interessant at en følgesvenn av profeten, altså Abdullah ibn al- Zubayr, lyver til Aisha og forteller henne at dette ikke er vannet i al-Haw’ab når det faktisk var vannet i al-Haw’ab de var ved. Hans hensikt var å hindre henne i å reise tilbake, fordi hadde hun gjort det så hadde deres planer om krig blitt ødelagt. Aisha gikk også med på dette i strid med det hun ønsket først, altså i strid med hennes ønske om å vende tilbake til Medina. Uansett viser dette oss at Aisha ble advart av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), men hun avsluttet ikke planene for deretter å vende tilbake, men gjennomførte hennes planer om krig og konflikt.

Aishas rolle i krigen mot Ali (FVMH)

Påstand: Aishas rolle i Slaget av kamelen, som var en krig mot imam Ali (FVMH), blir overdrevet av sjiamuslimer. Aisha, profetens kone, var der bare ved en tilfeldighet.

Svar: Alt tyder på at Aisha hadde en lederrolle i denne krigen. Uten rollen hun spilte, hadde ikke krigen funnet sted. Hennes posisjon som profetens kone ble misbrukt for å få med flere til krigen mot imam Ali (FVMH). Denne beretningen i ‘’Sahih al-Bukhari’’, beretning nr. 4163, av profetens følgesvenn, Abu Bakrah, forklarer hennes posisjon:

‘’Abu Bakrah sa: ‘’Allah ga meg veiledning under Kamel-dagene av et utsagn jeg hadde hørt fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) etter at det var like før jeg ble forent med Kamel-folket for å krige med dem. Han (profeten) sa, etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) fikk vite at Persias folk hadde underkastet seg Khosraus datter: ‘’Et folk som lar seg bli styrt av en kvinne vil ikke lykkes’’.

Denne riktige beretningen viser at Aisha var ikke kun en deltager, men en som styrte hele arbeidet før og under Slaget av kamelen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at islam ikke har noe imot å la kvinner styre eller lede, og at denne beretningen fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) må sees i sammenheng med andre vers i Koranen og andre beretninger. Vi får dessverre ikke utdypet det sistnevnte her. Vårt formål med å nevne beretningen er å vise at folk som kriget mot imam Ali (FVMH) lot seg styre av Aisha. Sunnimuslimer er enige om at kvinnen som er ment i denne beretningen som styrte Kamel-folket var Aisha, profeten kone og datteren til Abu Bakr.

Dessuten er det viktig å minne om at Slaget av kamelen er oppkalt etter Aishas kamel, noe som igjen viser hennes sentrale rolle i denne konflikten.

Aisha i krig med imam Ali (FVMH)

Påstand: Sjiamuslimer påstår at Aisha, profetens kone og de troendes mor, havnet i krig med imam Ali (FVMH). Dette er ikke riktig. Aisha respekterte imam Ali (FVMH) og havnet aldri i krig mot han.

Svar: Alle muslimer er enige om at Aisha, konen til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), havnet i en blodig krig mot imam Ali (FVMH). Det er ingen som setter spørsmålstegn ved at hendelsen skjedde eller om Aisha var involvert. Krigen fikk navnet Slaget av kamelen, som er oppkalt etter Aishas kamel. I følge William Muir i boken ‘’The Caliphate: Its Rise, Decline and Fall from Original Sources’’, var det 10.000 (ti tusen) drepte muslimer i denne krigen.

Det var tre sentrale personer som startet krigen mot imam Ali (FVMH): 1) Aisha datteren til Abu Bakr, 2) Talha ibn Obaidullah, og 3) Zubayr ibn al-Awam. Alle levde under profeten Mohammeds tid, og alle oppfattes av sunnimuslimer som nære følgesvenner, «sahaba», av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Dermed er dette et eksempel på at følgesvennene til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), «sahaba», kriget mot hverandre.

Det som ble oppgitt som årsak for krigen av motstanderne til imam Ali (FVMH), var at de ønsket å hevne seg etter at den tredje statslederen for muslimene, Othman, ble drept. Sannheten er at de tre sentrale personene, altså Aisha, Talha og Zubayr, ikke er i nær slekt med Othman. Hvorfor skal akkurat de da be om hevn for Othmans blod? Dermed var det andre mer troverdige årsaker som gjorde at krigen som kostet 10.000 menneskeliv oppsto. Uansett årsak, sitter Aisha, Talha og Zubayr og andre som støttet dem med hele ansvaret i fanget. Dette kommer blant annet fram gjennom sunnimuslimske imamen, Abdulqahir al-Jirjaniy i ‘’Kitab al-Imamah:

‘’Lærde i Hijaz (hele sørlige del av dagens Saudi-Arabia) og Irak, av de som tilhører [lovskolene] for mening eller beretning, og av dem er Malik, al-Shafiy, Abo Hanifa, al-Awza’iy og det absolutte flertallet av talerne, og muslimer er enstemmige om [følgende]: At Ali hadde rett i hans krig mot folket i Siffin. Han har også rett når det gjelder folket i al-Jamal (Slaget av kamelen). Og den som kriget mot han er de som krenket og var urettferdige mot han.‘’ Sunnimuslimsk kilde: boken ‘’Faidh al-Qadeer, Sharh al-Jame’ al-Saghir’’ av al-Manawi, bind 6, side 474.

Vi har tidligere referert til beretningen i ‘’Musnad Ahmed’’ som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) så på Ali, Hassan, Hussein og Fatima og sa: ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred med den som er i fred med dere’’. Aisha, Talha og Zubayr havnet i en krig med Ali (FVMH), og er dermed i en krig med profeten Mohammed (FVMH og hans familie).