Andre vers som kritiserer «sahaba»

Påstand: Det finnes ingen andre vers som kritiserer «sahaba» utover det som er nevnt i artikkel ‘’Koranen: «Sahaba» plager Guds sendebud’’, og artikkel ‘’Kritikk av «sahaba» i Koranen’’. Sjiamuslimer overdriver kritikken.

Svar: Det er utallig mange vers i Koranen som inneholder klar kritikk av de som blir kalt for «sahaba» av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). De flyktet fra kamp, slik vers 9:25 forklarer: ‘’Gud har bistått dere på mange valplasser. I Hunaynkampen, da dere var selvsikre på grunn av deres antall, så hjalp det dere ingenting. Landet i all sin utstrekning snørte seg sammen for dere, og dere vendte om til flukt.’’

«Sahaba» synker sammen når de skal jobbe for Allahs sak, i vers 9:38: ‘’Dere som tror, hva er i veien med dere, når det sies til dere: «Dra ut for Guds sak,» så synker dere sammen. Er dere mer tilfreds med jordelivet enn det hinsidige? Men jordelivets gleder er bare småting i det hinsidige.’’

«Sahaba» møter Allahs sendebud (FVMH og hans familie) med manglende respekt og hever deres stemme over han. Les vers 49:2: ‘’Dere som tror, hev ikke deres stemmer over profetens stemme, og vær ikke høylytt i deres tale til ham, som dere er høylytte dere imellom, så at ikke deres gjerninger blir til fånyttes uten at dere aner det.’’

«Sahaba» viser sterk motvilje mot Allah den Allmektige, noe som understrekes i vers 61:2-3: ‘’Dere som tror, hvorfor sier dere det dere ikke gjør? Det er til stor avsky for Gud at dere sier det dere ikke gjør!’’

Noen av «sahaba» er hyklere, og andre har sykdom i deres hjerter. Dette bekrefter vers 33:12: ‘’Da hyklerne og de som har sykdom i sine hjerter sa: «Det Gud og Hans sendebud har lovet oss, er bare bedrag.»’’. Det samme gjelder i vers 33:60: ‘’Hvis hyklerne, og de som har sykdom i sine hjerter, og urostifterne i byen, ikke gir seg, vil Vi visselig la deg gå imot dem, og så vil de forbli dine naboer kun for kort tid.’’ Legg merke til at det var urostiftere i byen, altså mennesker rundt Allahs sendebud som var muslimer. Alle sunnimuslimer er enige om at disse versene omhandler «sahaba».

Koranen: «Sahaba» plager Guds sendebud

Påstand: Det finnes ingen vers i Koranen som kritiserer følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), «sahaba», slik sjiamuslimene hevder.

Svar: Vi starter med å vise til artikkelen vi skrev om hyklere rundt profeten Mohammed (FVMH og hans familie, samt artikkelen: Kritikk av «sahaba» i Koranen. Nå skal vi se på andre vers som inneholder klar kritikk av de sunnimuslimer ser på som «sahaba» av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Koranen sier i vers 33:53: ‘’Dere må ikke besvære (plage) Guds sendebud, og ikke noen gang gifte dere med hans hustruer etter ham. Det ville være en svær ting i Guds øyne’’. Dette verset handler om noen av «sahaba» til profeten Mohammed (FVMH og hans familie) som plaget Allahs sendebud. Al-Sioti, en sunnimuslimsk lærd, omtaler i hans bok ‘’Asbab al-Nozol’’, side 307, verset på følgende vis: ‘’al-Siddi sa: ’’Vi fikk vite at Talha ibn Obaiydullah sa: ‘’Hindrer Mohammed oss fra våre kusiner og gifter han seg med våre kvinner? Hvis det skjer et uhell med han, kommer vi til å gifte oss med hans koner etter han!’’. Sunnimuslimer ser på Talha ibn Obaiydullah som en «sahaba» av profeten (FVMH og hans familie). Koranen kritiserer han for å plage Guds sendebud. Denne «sahaba» venter på at Allahs sendebud dør, slik at han kan gifte seg med hans koner. Hva slags uverdig mentalitet bærer en slik person?

Et annet eksempel er fra Koranens vers 24:11: ‘’De som kom med bakvaskelsen er en liten gruppe blant dere. Anse ikke dette som noe ondt for dere, det er tvert imot godt. Hver enkelt av dem skal belastes det han har fortjent av synd, og hovedmannen, ham venter en svær straff.’’

Verset handler om de som anklaget Aisha, de troendes mor, for utukt. Hvem er denne gruppe som anklaget henne for dette? Koranen sier: ’’… en liten gruppe blant dere’’, altså en gruppe som er en del av muslimene i profetens tid. Ibn Kathir, en sunnimuslimsk lærd om tolkningen av dette verset i ‘’Tafsir Ibn Kathir’’: ‘’Dette betyr en gruppe av dere, altså ikke en eller to, men en gruppe. Den fremste personen for denne forbannelsen var Abdullah ibn Obaiy ibn Salool, hyklernes hovedmann’’. Etter det sier Ibn Kathir at en gruppe muslimer omkring profeten Mohammed (FVMH og hans familie) begynte å spre ryktene om Aisha, de troendes mor, og anklage henne for utukt. Med andre ord var det flere «sahaba» som gjorde denne store synden, og Koranen kritiserer dem. Allah lover dem følgende: ‘’ Hver enkelt av dem skal belastes det han har fortjent av synd’’. Dette inkluderer flere «sahaba».

Dette verset sier noe om straffen de som plager profeten Mohammed (FVMH og hans familie) vil møte, vers 33:57: ‘’De som forulemper (plager) Gud og Hans sendebud, dem har Gud forbannet i denne verden og den hinsidige, og Han har gjort klar for dem en nedverdigende straff.’’

Kritikk av «sahaba» i Koranen

Påstand: Det finnes ingen vers i Koranen som kritiserer følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), «sahaba», slik sjiamuslimene hevder.

Svar: Vi har tidligere gitt eksempler på flere vers om «sahaba» som levde under profetens tid blant muslimer men som var hyklere. Nå skal vi se på andre vers som inneholder klar kritikk av de sunnimuslimer ser på som «sahaba» av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Vi starter med vers 49:14-15 i Koranen: ‘’Beduinene sier: «Vi tror.» Si: «Dere tror ikke, men si heller: ’Vi har antatt islam,’ for troen er ennå ikke gått inn i deres hjerter. Hvis dere adlyder Gud og Hans sendebud, vil Han ikke beskjære deres gjerninger det minste. Gud er tilgivende, nåderik.» Troende er kun de som tror på Gud og Hans sendebud og så ikke tviler, men satser liv og eiendom for Guds sak. Disse er de oppriktige.’’

Alle sunnimuslimske tolkninger av Koranen sier at dette verset er ment for de som levde under profetens tid. Disse er «sahaba» som har mangler i deres tro selv om de er muslimer, og Koranen presiserer disse manglene gjennom å forklare hva tro går ut på: ‘’Troende er kun de som tror på Gud og Hans sendebud og så ikke tviler, men satser liv og eiendom for Guds sak’’. Dette er egenskaper noen av «sahaba» åpenbart ikke hadde fordi verset sier: ‘’…troen er ennå ikke gått inn i deres hjerter’’.

Et annet eksempel på kritikk av «sahaba» i Koranen er vers 8:5-6: ‘’Likeledes førte Herren deg ut fra ditt hjem, ved sannheten, skjønt en del av de troende mislikte dette, og diskuterte med deg om sannheten etter at den stod klart fast, som om de skulle drives i døden med åpne øyne.’’

Dette verset handler om da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skulle til Slaget ved Badr, og viser at flere av de troende «sahaba» mislikte det Herren hadde beordret profeten. Ikke bare det, men de begynte å diskutere med profeten Mohammed (FVMH og hans familie) etter at sannheten var klar for dem. Koranen beskriver deres svikt slik: ‘’…som om de skulle drives i døden med åpne øyne’’. De var altså ikke motivert til å støtte sannheten som var klar og tydelig for alle. Dette verset inneholder klar kritikk av «sahaba» og viser at denne gruppen ikke alltid støttet profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

«Sahaba» som ga troskapsed under treet

Påstand: Koranen sier i kapittel (sura) 48, vers 18-19: ‘’Gud fant velbehag i de troende da de gav deg troskapsed under treet, og Han visste hva som var i deres hjerter. Og Han sendte guddommelig nærvær over dem, og gav dem seier i utsikt, og stort krigsbytte å ta. Gud er mektig, vis.’’

Dette viser at alle «sahaba» får guddommelig nærvær, og at Allah er tilfreds med dem. Dette liker ikke sjia å høre.

Svar: For det første var de som ga profeten Mohammed (FVMH og hans familie) troskapsed under treet under hendelsen som kalles ‘’Bayiaat al-Radwan’’ maks 1.500 personer. En beretning i den fullstendige riktige boken for sunnimuslimer, Sahih Muslim, del 6, side 25, sier: ‘’Salem ibn Abi Alju’d sa: ‘’ Jeg spurte Jaber ibn Abdillah al-Ansari om treets folk, så han sa:…’’vi var ett tusen fem hundre’’.

Flere anerkjente lærde blant sunnimuslimer, som al-Hafiz Abu Zarac’ata al-Razi, mener det levde over 100.000 (hundre tusen) følgesvenner når profeten døde. Hvordan kan sunnimuslimske lærde si at dette verset (48:18-19) gjelder for alle «sahaba» av profeten og at Allah den Allmektige er tilfreds med dem alle, når bare 1.500 av totalt 100.000 sverget troskap under treet.

For det andre er det legitimt å spørre om hvorfor det står ‘’Gud fant velbehag i de troende da de gav deg troskapsed under treet’’ og ikke ‘’Gud fant velbehag i de som gav deg troskapsed under treet’’. I sistnevnte setning har vi tatt bort ‘’i de troende’’. Svaret er at Allah den Allmektige er kun fornøyd med de troende som gav troskapsed, ikke de som ga troskapsed og var hyklere. Koranen presiserer og sier ‘’i de troende’’ fordi ikke alle som ga troskapsed av de 1.500 personene var troende.

Vi ser på et annet vers i Koranen som omhandler samme hendelse, vers 48:10: ‘’De som gir deg sin troskapsed, erklærer faktisk troskap overfor Gud. Guds hånd er over deres hånd. Om noen misligholder, gjør han det til egen skade. Den som oppfyller det han har påtatt seg overfor Gud, ham vil Gud gi stor lønn.’’ Legg merke til delen som sier: ‘’Om noen misligholder, gjør han det til egen skade’’. Al-Kortobi, som er en sunnimuslimsk lærd, sier i ‘’Tafsir al-Kortobi’’, kapittel 16, side 268: ‘’ ‘’Om noen misligholder’’ etter troskapseden ‘’gjør han det til egen skade’’, altså får skaden av å misligholde mot seg, fordi vedkommende reserverer seg selv mot belønning og binder seg selv til straff’’.

Versene viser at det er strenge betingelser som må oppfylles før en kan oppnå velsignelsene av å gi troskapsed til Allahs sendebud (FVMH og hans familie) under treet. For det første må personen være troende og ikke hykler. For det andre må personen ikke bryte troskapseden. Vi overlater til dere å finne eksempler på personer som ikke oppfylte troskapseden, for det var det flere «sahaba» som gjorde.

Allah lovet i Koranen «sahaba» stor lønn?

Påstand: I Koranen, kapittel (sura) 48, vers 29, står det: ‘’Muhammad er Guds sendebud, og de som er med ham, er harde mot de vantro og gode mot hverandre. Du ser dem bøye seg og falle ned idet de søker Guds gunst og velbehag. Merkene i deres ansikter er spor etter megen nedfallen. Slik er deres beskrivelse i Moseloven. Og i evangeliet sammenlignes de med et korn som skyter opp sitt skudd, og styrker det, så det blir kraftigere og står rakt på sin stengel, til glede for såmennene, for å ergre den vantro ved dem. Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, tilgivelse og stor lønn!’’

Dette verset viser at alle som var med profeten Mohammed (FVMH og hans familie), altså hans følgesvenner eller «sahaba», vil oppnå tilgivelse og høy lønn. Det er derfor vi må følge dem alle.

Svar: Sjiamuslimer har ingen problem med å følge og respektere noen av dem som var med profeten Mohammed (FVMH og hans familie), men å si at absolutt alle som var med ham vil få stor lønn av Allah for det de har gjort er direkte ulogisk. For det første må vi undersøke hvem som menes med ‘’de som er med ham’’. Omfatter ‘’de som er med ham’’ de vantro og hyklere som var med Allahs sendebud? Hvis vi sier at verset ikke inkluderer hyklere og de vantro, må vi finne ut hvem av de som var rundt profeten som for eksempel var hyklere. Å si at alle som var med Allahs sendebud er hellige og må følges uten å undersøke nærmere om de var hyklere, vil kunne føre muslimene på feil vei.

Muawiyah ibn Abi Sufyan er i følge sunnimuslimene en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Samtidig kriget han mot imam Ali (FVMH) i Slaget ved Siffin som kostet 70.000 mennesker livet. Absolutt alle muslimer er enige om at denne hendelsen skjedde. Spørsmålet i denne sammenhengen er: omfattes Muawiyah ibn Abi Sufyan av Koranverset som sier ‘’harde mot de vantro og gode mot hverandre’’ (48:29)? På hvilken måte var Muawiyah hard mot de vantro og god mot de troende når han valgte å krige mot imam Ali (FVMH)? Dette eksemplet viser at det er noen klare krav som må være oppfylt for at en person som var med profeten Mohammed (FVMH og hans familie) skal omfattes av verset nevnt ovenfor.

Sist, men ikke minst, er det viktig å understreke at siste setning i verset er oversatt feil. Det står ovenfor: ‘’Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, tilgivelse og stor lønn!’’. Den riktige oversettelsen er: ‘’Gud har lovet de som tror og lever rettskaffent av dem, tilgivelse og stor lønn!’’. Forskjellen er at ikke absolutt alle er lovet tilgivelse og stor lønn, men at de av dem som er med Allahs sendebud som tror og lever rettskaffent får tilgivelse og stor lønn. Begrepet ‘’minhom’’ på arabisk betyr av dem, altså et utrykk for å begrense en gruppe. Det blir som å si; ‘’Den som løper av dem blir reddet’’. Det betyr ikke at alle blir reddet, men kun de som løper.

Den riktige oversettelsen viser at ikke alle av ’’de som er med ham’’, altså med Allahs sendebud, får tilgivelse og stor lønn. Kun de som er med Allahs sendebud og 1) tror og 2) lever rettskaffent, får tilgivelse og stor lønn. Resten får ikke det.

De troende «sahaba» i Koranen

Påstand: Koranen snakker i flere vers om alle følgesvennene til Allahs sendebud, «sahaba», og roser deres innsats. Her er noen vers:

‘’Blant de troende finnes menn som stod ved sin pakt med Gud. Noen av dem har fullført sitt løfte, andre avventer. Men de har ikke forandret seg det ringeste.’’ (Koranen, 33:23)

‘’Hør, profet! Måtte Gud være nok for deg og for de troende som følger deg!’’ (Koranen, 8:64)

‘’…Han har støttet deg ved Sin hjelp, og ved de troende.’’ (Koranen, 8:62)

‘’De som har antatt troen, har utvandret og kjempet for Guds sak med liv og eiendom, de står høyere i rang hos Gud. Det er disse som vinner frem.’’ (Koranen, 9:20)

Alle disse versene snakker om alle de troende «sahaba» til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Med andre ord er dette klare bevis på deres høye status, og dermed bevis på at alle må følge dem, inkludert sjiamuslimer. Detter fordi alle er gode eksempler på hvordan muslimer bør være.

Svar: Sjiamuslimer mener at de hellige versene nevnt i påstanden handler om noen av følgesvennene til Allahs sendebud, «sahaba», men ikke alle. Det er en stor forskjell på om et vers handler om noen få i en gruppe, eller om et vers handler om absolutt alle i en gruppe. Flere sunnimuslimske lærde hevder versene over handler om alle «sahaba», men dette standpunktet er det ingen bevis for.

Vi velger et vers for å se nærmere på om disse gjelder for alle «sahaba» eller kun noen utvalgte. Koranen sier i 33:23: ‘’Blant de troende finnes menn som stod ved sin pakt med Gud. Noen av dem har fullført sitt løfte, andre avventer. Men de har ikke forandret seg det ringeste’’. Al-Hakim al-Haskani som er en sunnimuslimsk lærd sier i boken ‘’Shawahid al-Tanzil’’, kapittel 2, side 6: ‘’… fra Abdullah ibn Abbas som beretter: ‘’om Allahs ord ‘’Blant de troende finnes menn som stod ved sin pakt med Gud’’ menes Ali (FVMH), Hamza (onkelen til Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og Jafar (broren til Ali (FVMH)). ‘’Noen av dem har fullført sitt løfte’’, altså Hamza og Jafar, ‘’andre avventer’’, altså Ali (FVMH) som avventet sin skjebne og det å oppfylle overfor Allah sin forpliktelse og martyrdøden for Allahs sak. Så jeg sverger ved Allahs navn at han (Ali (FVMH)) oppnådde martyrstatusen’’. Lignende tolkninger av verset finnes også i ulike former i sunnimuslimske bøker som: ‘’al-Manakib’’ av al-Khawarizmi, side 279 og ‘’Yanabi’ al-Mawadah’’ av al-Qandozi kapittel 1, side 285, og kapittel 2, side 421.

Tolkningen av verset viser at de som er ment med vers nr. 32:23 i den hellige Koranen ikke er absolutt alle «sahaba» av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), men kun noen få av dem. Hvordan kan de versene da brukes for å si noe om statusen til absolutt alle «sahaba» når versene kun omtaler noen få og veldig konkrete personer? Det samme gjelder for de andre versene i påstanden. ‘’…Han har støttet deg ved Sin hjelp, og ved de troende’’ (Koranen, 8:62). Verset betyr ikke alle følgesvennene, «sahaba». Det står ikke i verset: ‘’…Han har støttet deg ved Sin hjelp, og ved alle «sahaba»’’. Hvis noen skal tolke det slik, må bevis bli lagt fram.

Dessuten er det klare krav som stilles i versene. ‘’De som har antatt troen, har utvandret og kjempet for Guds sak med liv og eiendom, de står høyere i rang hos Gud. Det er disse som vinner frem.’’ (Koranen, 9:20). For det første må personen være troende og ikke hykler (’De som har antatt troen’’). Dette må bevises individuelt. For det andre må personen ha ‘’ kjempet for Guds sak’’, ikke for egne interesser eller kjempet for personlige årsaker. Dette må også dokumenteres for hver og en følgesvenn hvis alle skal være inkludert av verset.

Med alle «sahaba» er Gud tilfreds?

Påstand: Koranen, kapittel (sura) 9, vers 100, sier: ‘’Foregangsmennene, de første av utvandrerne og hjelperne, og de som fulgte dem på beste måte, med dem er Gud tilfreds, og de er tilfredse med Ham. Han har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli. Det er den store seier.’’

Dette verset viser at alle følgesvennene av profeten (FVMH og hans familie), «sahaba», er i paradiset og er av de beste menneskene. Dette inkluderer de tre første kalifene; Abu Bakr, Omar og Othman. Gud er tilfreds med alle «sahaba» av profeten.

Svar: Først er det viktig å presisere at det er uenighet blant muslimer om hvem det menes med ’’Foregangsmennene, de første av utvandrerne og hjelperne’’. Helt klart er det ikke alle «sahaba» dette verset snakker om. Det er kun de som kan kalles for foregangsmenn.

Å tolke et vers i Koranen uten å se på det neste verset er et forsøk på å mislede folk. Rett etter det verset som er nevnt i påstanden, sier Koranen i vers 101: ‘’Noen av ørkenaraberne omkring dere er hyklere, og noen av Medina‑folket, helt hengitt i hykleri. Du kjenner dem ikke, men Vi vet om dem. Vi vil refse dem dobbelt opp, og så vil de bli overgitt til den store straffen.’’

Hvordan kan sunnimuslimske lærde lese og tolke vers 100 uten og samtidig tolke vers 101? Verset har et klart budskap. Blant menneskene som er rundt profeten Mohammed (FVMH og hans familie) finnes det folk som er hengitt i hykleri. Profeten (FVMH og hans familie) kjenner dem ikke, i følge koranverset. Med andre ord er det en gruppe mennesker som i offentligheten er muslimer, men samtidig skjuler denne gruppen sine planer for å ødelegge islam og splitte muslimer. Koranverset er klart på at denne gruppen befinner seg omkring Allahs sendebud, altså er en del av «sahaba». Derfor kan ikke alle «sahaba» havne i paradiset, og det er ikke alle som Allah er tilfreds med. Noen ja, men ikke alle.

Koranen og «sahaba» som utvandret

Påstand: Koranen understreker i flere vers at «sahaba» av profeten (FVMH og hans familiesom utvandret eller var av hjelperne hadde høy status. Her er noen eksempler:

‘’Det er for de fattige emigrantene fra Mekka, de som ble drevet bort fra sine hjem og sin eiendom, idet de søkte Guds godhet og velbehag, og hjelper Gud og Hans sendebud. Disse er de oppriktige.’’ (Koranen, 59:8)

‘’De som har antatt troen, har utvandret og kjempet for Guds sak med liv og eiendom, de står høyere i rang hos Gud. Det er disse som vinner frem.’’ (Koranen, 9:20)

‘’De som har antatt troen, og har forlatt sine hjem og kjempet for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp, disse er de sanne troende. De får tilgivelse og en verdig omsorg.’’ (Koranen, 8:74)

Disse versene snakker om alle følgesvenner av profeten, «sahaba», og viser deres høye rang fordi de ofret alt for islam. Det er dette sjiamuslimene nekter å tro på.

Svar: For det første er det viktig å presisere at disse versene ikke er ment for alle følgesvenner av profeten, «sahaba», men omhandler kun noen få av dem. Det er to kjente grupper blant profetens «sahaba», og de er 1) al-Muhajiroun (utvandrerne), og 2) al-Ansar (hjelperne). Utvandrerne (al-Muhajiroun) er de første som trodde på Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og emigrerte fra Mekka til byen Medina. Hjelperne (al-Ansar) er de som bodde i Medina og tok imot og støttet profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Koranversene ovenfor handler om begge disse gruppene; ‘’De som… har forlatt sine hjem…, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp,…’’ (Koranen, 9:20). Mange av de sunnimuslimer ser på som «sahaba» omfattes ikke av disse versene, som Muawiyah ibn Abu Sufyan og andre som ble muslimer etter utvandringen og som ikke var blant hjelperne. Dette er noe alle muslimer er enige om.

I både Shaih Muslim og Sahih al-Bukhari, som er de fullstendig riktige bøkene innenfor sunniislam, nevnes en beretning som sier: ‘’Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Enhver gjerning må ha en intensjon, og ethvert menneske skal belønnes etter sin intensjon. Så den som utvandret for Allah og hans sendebud, er hans utvandring for Allah og hans sendebud. Og den som utvandret for å oppnå noe i dette livet, eller for å gifte seg med en kvinne, hans utvandring skal være for det han utvandret til.’’

Beretningen som er nevnt fra Shaih Muslim og Sahih al-Bukhari viser at ikke alle som utvandret automatisk kan omfattes av koranversene som er nevnt i påstanden. Dette fordi flere av de som utvandret kan ha gjort det for annet enn å støtte Allahs sak, for eksempel for å oppnå noe i dette livet som makt og penger. Dette standpunktet presiserer også koranversene når følgende formuleringer blir bruk i for eksempel vers 59:8: ‘’idet de søkte Guds godhet og velbehag, og hjelper Gud og Hans sendebud’’. Dette betyr: de som ikke søkte Guds godhet, eller ikke søkte å hjelpe Gud og Hans sendebud, omfattes ikke av dette verset.

Vi har med dette sortert bort en god del av de sunnimuslimer ser på som «sahaba». Versene som er nevnt i påstanden omfatter ikke de som ikke er av hjelperne eller utvandrerne. Koranversene omfatter heller ikke de som utvandret eller ga hjelp til Allahs sendebud i Medina og som ikke hadde ren intensjon, altså intensjon om å gjøre dette for Allah den Allmektige og hans sendebud. Derfor er sjiamuslimer opptatt av å finne ut hvem av utvandrerne og hjelperne som hadde ren intensjon. «Sahaba» som hadde som intensjon å kun oppnå noe i dette livet som makt, penger eller sexuelle lyster, blir ikke fulgt av sjiamuslimer.

Koranen sier «sahaba» er det beste folk?

Påstand: Koranen, kapittel (sura) 3, vers 110, sier om «sahaba» til Allahs sendebud: ‘’Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene.’’ Dette verset viser at følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), «sahaba», er de beste menneskene som Allah har skapt.

Svar: Hvem sier at ‘’dere’’ i koranverset nevnt ovenfor kun er begrenset til de som levde under profetens tid, altså «sahaba» av profeten? Ibn Kathir sier i hans bok hvor han tolker Koranen, ‘’Tafsir Ibn Kathir’’, når han kommer til det verset: ‘’Det som er riktig er at dette verset gjelder generelt for hele nasjonen (muslimske nasjonen), i alle århundrer…’’. Ibn Kathir er en anerkjent sunnimuslimsk lærd. Med dette sier han at det ikke kun er «sahaba» av profeten Mohammed (FVMH og hans familie) som er ment med verset.

En feil som mange sunnimuslimske lærde gjør er å lese første del av kapittel (sura) 3, vers 110, uten å lese resten av verset. Tar vi med resten av verset står det: ‘’Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Gud.’’ Verset setter klare vilkår for hvem som er blant ‘’det beste folk’’. Uten å ha disse kjennetegnene, er ikke en muslim blant denne gruppen: 1) Å forordne det som er rett, 2) Forby det urette og 3) Tro på Allah.

Omar ibn al-Khattab sier selv i tolkningen av dette: ‘’Å’ alle mennesker. Den som liker å være en del av dette folket (‘’det beste folk’’) må oppfylle Allahs krav av å være det.’’ Denne beretningen finnes i flere sunnimuslimske bøker som tolker vers fra Koranen, som boken ‘’Tafsir al-Dorr al-Manthor’’ av al-Suyuti. Dette viser at det er krav som må oppfylles før en person kan være en del av ‘’det beste folk’’. Man kan gå ut ifra at Omar snakket til profetens følgesvenner siden han snakket til alle og sa: ‘’Å’ alle mennesker’’. Omar ibn al-Khattab hadde ikke presisert at det finnes krav som måtte oppfylles for å være en del av ‘’det beste folk’’ hvis alle «sahaba» som han også snakket til var automatisk en del av denne gruppen. Han hadde heller ikke snakket med alle mennesker om dette verset hvis det kun var «sahaba» det omhandlet.

Oppsummert, forstår vi at verset som er nevnt i påstanden ikke kun gjelder for en gruppe som levde i en bestemt tid, men for alle muslimer i alle tider som har bestemte kjennetegn beskrevet i koranverset. Alle som levde under profetens tid og som trodde på han bærer nødvendigvis ikke disse kjennetegnene automatisk.

Samme oppsummering gjelder for kapittel (sura) 2, vers 143, som sier: ‘’Således har Vi gjort dere til et folk av formidlere så dere kan bære vitnesbyrd til menneskene, idet Sendebudet bærer vitnesbyrd til dere.’’ Hva er beviset på at dette verset kun gjelder for alle «sahaba»? De som er ment med ‘’et folk av formidlere’’ er alle som er formidlere av Allahs budskap og bærer vitnesbyrd til menneskene i enhver tid. Dette gjelder altså ikke automatisk for «sahaba». Sunnimuslimske tolkninger av dette verset, som ‘’Tafsir al-Dorr al-Manthor’’ av al-Suyuti, bekrefter dette.

Studie av «sahaba» i Koranen

Påstand: Allah den Allmektige sier i Koranen, kapittel (sura) 9, vers 40: ‘’Om dere ikke yter profeten hjelp, så har Gud tidligere gitt ham hjelp, da de vantro fordrev ham, en av to, og han sa til sin følgesvenn (på arabisk: «saahibihi»), da de var i grotten: «Vær ikke bedrøvet! Gud er med oss.» Da senket Gud guddommelig nærvær og ro over ham og styrket ham med hærskarer dere ikke så, og gjorde de vantros ord underlegent, mens Guds ord ble ovenpå. Gud er mektig, vis.’’

Dette verset i Koranen viser den høye posisjonen til Abu Bakr siden han blir kalt for en følgesvenn (på arabisk: sahabi) av Allah den Allmektige.

Svar: Påstander og svar om sjiaislam ønsker ikke å gå inn i en diskusjon på hvem som var med profeten (FVMH og hans familie) i grotten, for dette er et tema som er gjenstand for diskusjon. Uavhengig av hvem som var med profeten Mohammed (FVMH og hans familie), ønsker vi å se på om det å bli kalt for følgesvenn av en profet, eller på arabisk «sahaba» eller «sahabi», utgjør en høy posisjon innenfor islam. La oss se på noen vers i Koranen hvor «sahaba» av profeter blir omtalt.

Vi finner i kapittel (sura) 12, vers 38-39, at profeten Yousef (Josef) kaller sine vantroe fengselsfeller for «sahaba». Følgende står: ‘’Jeg følger mine fedres tro. Abrahams, Isaks og Jakobs. Vi er ikke slik at vi gir Gud medguder. Dette er en Guds velgjerning mot oss og mot menneskeheten, men folk flest viser ikke takknemlighet. Hør, mine fengselsfeller (på arabisk: «sahibay»), er flere adskilte guder mer verdt enn Gud, den Ene, den Allmektige? ‘’

Et annet eksempel på at betegnelsen «sahaba» blir bruk om ikke troende personer er Koranens kapittel (sura) 18, vers 37: ‘’Hans følgesvenn (på arabisk: «sahiboho») sa til ham, mens de snakket sammen: «Fornekter du Ham, som har skapt deg av jord, så av en sæddråpe og så formet deg til et menneske?’’

Et tredje eksempel er fra kapittel (sura) 34, vers 46: ‘’Si: «Jeg gir dere kun én formaning, at dere skal reise dere for Gud, to sammen eller alene, og så tenke etter! Deres følgesvenn (på arabisk: «sahibokom») er ikke besatt. Han er bare en advarer for dere, før en forferdelig straff.»’’ Et siste eksempel er fra kapittel (sura) 53, vers 1-2: ‘’Ved stjernen når den går ned! Deres følgesvenn (på arabisk: «sahibokom») farer ikke vill, og han tar ikke feil!’’

De fire versene som er nevnt inneholder ordet følgesvenn, eller på arabisk «sahaba» i ulike former. I disse eksemplene tror ikke profetenes følgesvenner på Allah eller budskapet sendebudene kom med. Dette viser at selv om en blir kalt i Koranen for «sahaba» av profeter, så gir ikke det alene noe høy status. Vedkommende kan til og med være vantro. Vi anklager ikke noen for å være det, men poenget er at følgesvennene til en profet kan også være ikke troende.