Omar endret utviklingsretningen i historien

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag. Beretningen i Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825, av ibn Abbas som forklarer hendelsen:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han (ibn Abbas) inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han: ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Sjiamuslimer sier at denne boken hadde vært viktig å ha og at Omar hindret den i å bli skrevet. Det Allahs sendebud skulle skrive var ikke viktig. Hadde det vært viktig, hadde han skrevet det uansett. Han hadde til og med mulighet til å skrive det etter noen dager, fordi denne hendelsen skjedde på torsdag, og profeten Mohammed (FVMH og hans familie) døde på mandag.

Svar: Vi må stille oss følgende viktige spørsmål: Hva hadde vært konsekvensene av at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skrev den boken beretningene viser til? Svaret på dette spørsmålet er det Allahs sendebud selv sier: ‘’…dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Altså hadde ikke mennesker blitt misledet om profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde skrevet det han tenkte å skrive. Derfor er alle som er på vill spor, alle som ikke er på rett vei og alle som går i feil retning fra profetens tid til i dag en direkte årsak av at Omar og hans støttespillere hindret profeten Mohammed (FVMH og hans familie) i å legge igjen et skriftlig testament, eller en bok. Den ville veiledet alle mennesker. Derfor gråt ibn Abbas når han kom på tragedien. Han sier også i en annen beretning i Sahih al-Bukhari:

’’Tragedien, store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Hvorfor skrev ikke Allahs sendebud (FVMH og hans familie) boken likevel? Årsaken til dette ligger i Omars følgende utsagn: ’’Allahs bok (Koranen) er nok for oss’’ og ‘’Allahs sendebud prater tull’’. Vi har tidligere bevist at Omar ibn al-Khattab sa dette, og at han ble støttet av andre som samtidig var i profetens hus. Reaksjonene fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) var å kaste dem ut av huset sitt. Ville den samme gruppen trodd på profeten Mohammeds (FVMH og hans familie) bok om han skrev den? Svaret er nei. Selv om han hadde skrevet den ville de avvist alt og anklaget han for å snakke tull og argumentere med at det holder kun med Koranen, ikke hva profeten kommer med av ordre. Det de sa i profetens tilstedeværelse hadde de også sagt etter profetens bortgang. Derfor var det ikke noe nytte i å skrive det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) hadde planlagt å skrive.

Omar ibn al-Khattab endret historien i en negativ forstand. Hadde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) greid å fullføre det han hadde planlagt, hadde ingen blitt misledet til evig tid. Omars motstand mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hindret at milliarder av mennesker gjennom historien knytter seg til sannheten fra Allah den Allmektige.

Aisha liker ikke imam Hassan (FVMH)

Påstand: Sjiamuslimer hevder at Aisha, datteren til Abu Bakr og konen til profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa når imam Hassan (FVMH) skulle begraves:

‘’Ikke begrav i huset mitt den jeg ikke liker’’.

Etter det hevder sjiamuslimer at imam Hassans kiste ble angrepet og at det oppsto stor splittelse blant muslimene. Dette er noe sjiamuslimer hevder uten bevis for å snakke ned profetens kone Aisha.

Svar: En av de historiske hendelsene det ikke går an å skjule er når Aisha var med å starte et angrep mot imam Hassans kiste som medførte en konflikt mellom muslimene og en stor splittelse. I boken ‘’Bahjat al-Majales’’ av den sunnimuslimske ibn Abdul-Barr, side 34, står det:

‘’Når Hassan døde ønsket de å begrave han i huset til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), men Aisha nektet dette. Hun satte seg på sitt muldyr og samlet menneskene. Ibn Abbas sa til henne: ‘’Det er som du vil at det skal sies muldyr-dagen slik det ble sagt kamel-dagen (etter Slaget av kamelen). Hun sa: ‘’Måtte Allah tilgi deg, dette er en dag (kamel-dagen) som har blitt glemt!’’ Han (ibn Abbas) sa: ‘’ Ingen annen dag gjennom tidene er mer husket [enn denne dagen].’’

Denne historiske hendelsen er nevnt i ulike formuleringer i ulike sunnimuslimske bøker og er kjent som den dagen Aisha satt seg på et muldyr, eller muldyr-dagen. Den berømte sunnimuslimske al-Bukhari gjør et forsøk på å mislede hva hendelsen egentlig handler om i sin bok ‘’al-Kuna’’, side 5, hvor han påstår at det er den dagen Aishas muldyr som hun satt på gikk ut av kontroll. Derfor ble dagen kalt for muldyr-dagen av ibn Abbas. Dette er en forklaring som er til å le av, men den beviser samtidig at det i historien er en dag som er kalt etter dette navnet. Al-Dhahabi viser til den konflikten og splittelsen Aisha skapte under imam Hassans begravelse. Han skriver i ‘’Siar A’lam al-Nubala’’’, volum 3, side 275:

‘’Ibn Omar sier: ‘’Jeg var til stede under døden av Hassan, sønn av Ali, så jeg sa til Hussein: ‘’Frykt Allah. Ikke heis opp splittelse og ikke søl bort blod. Begrav din bror ved din mor, for din bror har avtalt dette med deg.’’ Imam Hussein fulgte dette.’’

Igjen støtter dette at en konflikt oppsto når imam Hassan (FVMH) skulle begraves. Splittelse ble skapt og det var like før et blodig slag startet etter at Aisha samlet mennesker for å hindre at imam Hassan (FVMH) ble begravd ved sin bestefar, profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Imam Hussein (FVMH) hadde allerede fått ordre fra sin bror imam Hassan (FVMH) om å begrave han i al-Baqi’ hvis en splittelse skulle oppstå. Ibn Abbas sammenligner hendelsen med Slaget av kamelen når Aisha gikk i krig mot imam Ali (FVMH) og 10.000 mennesker ble drept. Altså skapte Aisha igjen splittelse blant muslimer. Det er verdt å merke seg at Aisha ikke eier hele huset til Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Etter Fatimas arv, får hun en liten andel fordi hun er en av flere koner. Likevel ønsket hun å bestemme over hele huset til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Urettferdigheten mot imam Hassan (FVMH) fortsatte til og med etter hans død når han skulle begraves.

Muawiyah drepte imam Hassan (FVMH)

Påstand: Der er ikke riktig det sjiamuslimer hevder om at Muawiyah drepte imam Hassan (FVMH). Muawiyah og imam Hassan (FVMH) hadde et godt forhold.

Svar: Vi har tidligere bevist at Muawiyah var i ferd med å starte en krig mot imam Hassan (FVMH). Avtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah stoppet krigen som ville ha kostet titusener livet. Dessuten førte Muawiyah kriger mot imam Ali (FVMH) som kostet titusener livet. Vi kan derfor i utgangspunktet ikke beskrive forholdet mellom disse to partene for god, særlig når Muawiyah ikke aksepterte imam Hassan (FVMH) som leder for muslimene og jobbet for å velte han med makt.

Fra sunnimuslimske bøker finner vi over 20 kilder som beviser at imam Hassan (FVMH) ble forgiftet av Muawiyah og døde av den forgiftningen. Al-Hakim al-Naisabori skriver i sin kjente bok blant sunnimuslimer, ‘’al-Mustadrak A’la al-Sahihain’’, beretning nr. 4815, at imam Hassan (FVMH) ble forgiftet av sin kone Ju’dah bint al-Ash’ath etter at hun mottok bestikkelse for å utføre denne handlingen. Det står ikke hvem hun fikk bestikkelse fra. Vi skal se på andre beretninger som sier noe om dette.

Ibn ‘Asaker i sin bok ‘’Tarjamat al-Imam al-Hassan’’, side 210, sier klart og tydelig at det var Muawiyah som sto bak bestikkelsen for å forgifte. Ibn Kathir i ‘’al-Bidayah wa al-Nihayah’’ sier det var Yazid sønnen av Muawiyah som sto bak, og igjen er dette en person fra samme regime og samme system. Ibn Qatibah al-Daynori sier i ‘’Tahqiq al-Daynori’’, kapittel 1, side 195 at Muawiyah ba sin guvernør i Medina følge med på imam Hassans helse etter å ha hørt at han ble dårlig. Han ba sin guvernør rapportere siste nytt. Når han fikk beskjeden om hans død ble Muawiyah glad og bøyde seg i takknemlighet for Allah for den nyheten han hørte. Alle disse kildene fra sunnimuslimske troverdige bøker viser at Muawiyah var ute etter å bli kvitt imam Hassan (FVMH).

Sjiamuslimer lukker ikke øynene for disse beretningene og kildene fra sunnimuslimske bøker. En klar konklusjon er at enhver som er på jakt etter sannheten vil komme til at Muawiyah sto bak imam Hassans forgiftning og drap. Muawiyah som av sunnimuslimer anses som følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), forgiftet altså barnebarnet til Alllahs sendebud (FVMD). Vi minner om at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa om imam Hassan (FVMH): ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Imam Hassan (FVMH) i islam

Påstand: Sjiamuslimer er opptatt av å fremheve alt som har med imam Hassan (FVMH) å gjøre. Hvorfor er sjiamuslimer ikke like opptatt av å fremheve andre personligheter i islam? Det er like viktig å gi alle andre personligheter like mye oppmerksomhet.

Svar: Imam Hassan (FVMH) har en posisjon som gjør at han ikke kan sammenlignes med andre personligheter i islam, herunder også følgesvennene (sahaba) til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han er av husets folk (Ahlulbayt). Disse har vi tidligere bevist er feilfrie. Profeten (FVMH og hans familie) har oppfordret oss til å følge to ting i islam, Koranen og husets folk (Ahlulbayt). Vi skal se på ulike beretninger som tydeliggjør imam Hassans posisjon.

Profeten (FVMH og hans familie) sa: ”Hassan og Hussein er mesterne over alle paradisets ungdommer og deres far er bedre enn dem”. Beretningen er nevnt i ‘’Sunnan ibn Majeh’’, del 1, side 44. Boken er en av de mest riktige sunnimuslimske bøkene. Det er verdt å nevne at paradiset kun inneholder ungdommer, Hassan og Hussein har altså en av de høyeste posisjonene blant alle som lykkes med å bli en av paradisets folk.

‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’. Sunnimuslimsk kilde: Sunnan Ibn Majeh, del 1, side 51, og Musnad Ahmed, del 2, side 288.

‘’Ibn Abbas beretter: Når dette ble åpenbart ‘’Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!»’’ (Koranen 42: 23) sa de: ‘’Å, Allahs sendebud. Hvem er disse i din slekt som vi har plikt til å vise godhet mot?’’. Han (profeten) sa: ‘’Ali, Fatima og deres barn’’. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Mu’jam al-Kabir’’ av al-Tabraini, volum 3, side 47, beretning nr. 2641 og ‘’Yanabi’ al-Mawadah’’ av al-Qandozi al-Hanafi, volum 2, side 453. Ali og Fatimas barn er blant annet Hassan, Hussein og Zaineb (FVMD).

Det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sier i beretningene som er nevnt, stammer ikke fra en normal kjærlighet enhver bestefar har til sine barnebarn. Det Allah sendebud (FVMH og hans familie) sier stammer fra Allah den Allmektige. Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg’’, så er det noe som Allah den Allmektige ønsker at profeten skal fortelle folk. Dessuten er den siste beretningen vi nevnte en klar forklaring av et koranvers nedsendt av Allah den Allmektige.

Var Abu Talib muslim?

Påstand: Bare fordi Abu Talib var faren til imam Ali (FVMH), mener sjia at han var muslim. Flere beretninger i sunnimuslimske bøker beviser det motsatte. Derfor mener sunnimuslimer at Abu Talib, faren til Ali (FVMH), ikke var muslim.

Svar: Abu Talib (FVMH) er ingen vanlig person. Hans støtte var helt avgjørende for islam. Beretninger etter beretninger i for eksempel Sahih al-Bukhari sier at Abu Talib var den som forsvarte profeten Mohammed (FVMH og hans familie) når samfunnet i Mekka var motstandere av hans budskap i begynnelsen av profetens arbeid. Likevel nevner noen av beretningene at Abu Talib (FVMH) vil ende i helvete. Påstander og svar om sjiaislam skal legge fram tre bevis for at Abu Talib (FVMH) var muslim:

1. Koranen sier (2:221): ‘’… Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen…’’. Gjennom islamsk historie har kvinner som inntar islam blitt skilt fra deres vantro menn. Eksempelvis ble stedatteren til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), Zainab, skilt fra sin mann når hun aksepterte islam. Fatimah bint Asad, som er konen til Abu Talib og moren til imam Ali (FVMD), var en av de første kvinnene som aksepterte islam. Hvorfor ble ikke hun skilt fra sin vantro mann, hvis hennes mann var vantro slik sunnimuslimer hevder? Dette beviser at Abu Talib også var muslim.

2. Sunnimuslimske beretninger som sier at Abu Talib var vantro inneholder store svakheter enten i form av at de strider med andre beretninger eller strider med Koranen. Eksempel på det, er en beretning i Sahih al-Bukhari som er kjent som ‘’al-Dhehdah’’ (beretning nr. 3594). Den sier at på grunn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), vil Abu Talib få mindre straff på dommens dag. Men dette strider med flere vers i Koranen, som blant annet: 1) ‘’Disse er det som har kjøpt jordelivet på bekostning av det hinsidige. Det blir ingen lettelse i straffen for dem. De kan ikke hjelpes.’’ (2:86), 2) ‘’Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.’’ (2:162), og 3) ‘’Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.’’ (35:36). Hvis vi skal tro på den sunnimuslimske fortellingen om at Abu Talib får lettelse på straffen, er det i strid mot alle disse versene, spesielt når Abu Talib levde med Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og fikk høre argumentene og bevisene for islam dirkete fra han. Derfor har ikke sunnimuslimer annet valg enn å avvise beretningen som strider med Koranens klare tekst. Dermed har ikke sunnimuslimer troverdige beretninger som støtter deres mening.

3. Utsagn og uttalelser fra Abu Talib beviser at han var muslim. Abu Talib var en dyktig poet. Hans kjente dikt er godt spredt i sunnimuslimske bøker. I tillegg finnes det i dag egne boksamlinger for hans dikt. Både sjiamuslimer og sunnimuslimer referer til disse diktene. Gjennom diktene han har skrevet kommer det klart og tydelig frem at han tror på Mohammed (FVMH og hans familie) som profet og sendebud fra Allah den Allmektige. Er ikke dette et godt nok bevis?

Vi kunne ha nevnt over ti (10) ulike bevis på at Abu Talib var muslim og døde som muslim, men vi valgte ut de tre viktigste bevisene. Påstander og svar om sjiaislam vil avslutningsvis understreke at Abu Talib i veldig stor grad har blitt dårlig behandlet eller glemt av alle muslimer. Uten Abu Talibs avgjørende støtte til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), hadde ikke profetens historiske reform vært like vellykket.

Beretningen om Ghadeer Khum og dens kilder

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er nevnt i flere kilder, blant annet Musnad Ahmed som skriver:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sjiamuslimer mener denne beretningen beviser at Ali (FVMH) er profetens etterfølger. Vi trenger ikke å bruke tid på å analysere denne beretningen en gang, for denne beretningen er svak og har ikke kilde.

Svar: Beretningen om Ghadeer Khum er den mest omtalte beretningen innenfor hele islam! Årsaken til at denne beretningen er så godt spredt henger sammen med at titusener av muslimer hørte den direkte fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Tall varierer mellom alt fra ca. 200 tusen til 70.000 muslimer som var med Allahs sendebud på Ghadeer Khum-dagen. Uansett hva tallet var, finner vi få andre eksempler på at så mange samtidig hørte på en beretning fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Abu al-Muddafar, Sibt ibn al-Jawzi al-Hanafi, sa om denne hendelsen i begynnelsen av hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’:

‘’Historielærde er enige om at Ghadeer-hendelsen skjedde etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) kom tilbake fra Hajjat Alwada’ (den første og siste pilegrimsreisen til Allahs sendebud) i den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah. Med han av følgesvenner, ørkenaraberne og av de som bodde rundt Mekka og Medina var 120.000. De var med han under Hajjat Alwada’, og hørte han si ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’. Dette har blitt publisert av Ahmed ibn Hanbal i ‘’al-Musnad’’ og i ‘’al-Fadha’il’’, og også av al-Tirmidi.’’

Ahmed ibn Ali ibn Hajr al-Askalani sier i hans bok ‘’Tahdhib al-Tahdhib’’, kapittel 7, side 297:

‘’Når det gjelder beretningen [som sier] ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’ så har al-Tirmidi og al-Nisa’i (to sunnimuslimske lærde) publisert den, og beretningens kilder er veldig mange. Ibn ’Oqdah (også en sunnimuslimsk lærd) skrev en egen bok som omfattet alle kildene, og flere av beretningens kilder er riktige eller gode. Vi fortalte tidligere [i denne boken] av Imam Ahmed [ibn Hanbal] at han sa: ‘’Vi har ikke mottatt om noen andre følgesvenner (arabisk: sahaba) det vi har mottatt om Ali ibn Abi Taleb (FVMH)’’….’’

Videre forteller ibn Hajr al-Askalani under samme avsnitt at 70 følgesvenner (arabisk: sahaba) eller mer har fortalt denne beretningen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at hvis kun 5 følgesvenner hadde fortalt en beretning, så hadde beretningen blitt karakterisert som svært troverdig av sunnimuslimer. Her diskuterer vi en beretning som er fortalt videre av over 70 følgesvenner, og noen har til og med telt og funnet ut at beretningen er fortalt videre av over 100 følgesvenner. Statistikk basert på samlinger av denne beretningen, som samlingen al-‘Alamah Al’Amini med navnet ‘’al- Ghadeer’’, viser at beretningen er nevnt med over 40 ulike fortellerkjeder i sjiamuslimske bøker mot over 80 ulike fortellerkjeder i sunnimuslimske bøker. Dette viser at beretningen ikke bare begrenser seg til sjiamuslimske bøker. Det finnes ikke en annen beretning innenfor islam som er mer troverdig, mer spredt eller mer riktig enn beretningen om Ghadeer Khum.

Varianter av beretningen om Ghadeer Khum

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er riktig, men det eneste riktige av den er delen hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Alle andre påplussinger er noe sjiamuslimer selv har funnet på for å heve statusen til Ali (FVMH). Beretningen finnes kun i en variant, altså den varianten som er nevnt ovenfor.

Svar: Slik vi har nevnt tidligere er beretningen om Ghadeer Khum en beretning som er nevnt av titalls av følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette førte til at beretningen finnes i flere versjoner; noen er forkortet mens andre inneholder litt flere detaljer og mere innehold. Her er en variant:

‘’Aisha bint Sa’d beretter av Sa’d at han sa: ‘’Vi var med Allahs sendebud på Mekkas vei,…, så når han kom til Ghadeer Khum som er i Khum stoppet folket. Etter det kom de som hadde dratt fra oss tilbake, og de som fulgte etter ble forent med han. Når alle var samlet sa han (FVMH og hans familie): ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt (Allahs ord)? ’’. De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’. Etter det sa han: ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt? ’’ De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’ (gjentok dette tre ganger).

Han sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (de gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen er ‘’Tarikh Dimashq’’ av Ibn ‘Asaker, bind 2, side 53. Legg merke til at beretningens ulike deler tyder på at hendelsen var av svært viktighet. For det første kom de som hadde dratt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilbake, altså ble det sendt folk rundt som ba alle returnere. For det andre peker det i retninge av viktigheten at dette måtte skje på en slik varm dag og i disse omstendighetene. Når alle var samlet igjen, begynte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å snakke. Legg også merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) drar en linje mellom Allahs og hans egen mester-posisjon og til Alis mester-posisjon. Vi skal se på en variant til:

‘’…av Zadhan Abi Omar at han sa: ‘’Jeg hørte Ali i al-Rahbah da han spurte folket: ‘’Hvem var til stede da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen sa det han sa?’’. Tretten personer sto opp og vitnet om at de hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) da han sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), er Ali hans mester’’. Sunnimuslimsk kilde: Musnad Ahmed, beretning nr. 906.