Abu Bakr gjorde et kupp

Påstand: Hendelsen i al-Saqifah er kjent i islamsk historie. Hendelsen er oppkalt etter Saqifat bani Sa’ideh. Saqifah betyr på arabisk et sted med tak over, gjerne tak laget av palmeblad. Under dette taket samlet følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), «sahaba», seg for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Abu Bakr ble valgt.

Hvorfor er sjiamuslimer mot demokrati? Abu Bakr ble valgt på demokratisk vis av alle muslimene. Ali (FVMH) valgte også Abu Bakr. Derfor bør sjiamuslimer gjøre det samme som Ali (FVMH) og resten av muslimene og akseptere Abu Bakr som leder.

Svar: Vi har tidligere bevist at det er kun Allah den Allmektige som velger profetens etterfølger og stedfortreder. Vi har også bevist at imam Ali (FVMH) ble utnevnt som leder av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Derfor tolker sjiamuslimer det som skjedde i Saqifat bani Sa’ideh som rent kupp, altså rask maktovertakelse og statsomveltning. Kuppet var uten tvil i strid med utnevnelsen av Ali (FVMH) som leder for muslimene.

Det andre som beviser at møtet i al-Saqifah var et kupp er antallet som var med på å bestemme hvem som skulle bli leder. Flere lærde innenfor sunniislam, som al-Hafiz Abu Zara^c ata al-Razi, mener det levde over 100.000 (hundre tusen) følgesvenner når profeten døde. Ingen sier at alle disse var samlet under møtet i al-Saqifah hvor Abu Bakr ble valgt. Heller var ikke sentrale personer som imam Ali (FVMH) tilstedeværende på møtet for å bestemme. Hvordan kan valget være demokratisk når den ble foretatt av få personer, når sentrale personer ikke var på møtet og når de aller fleste muslimene ikke visste om at noen var samlet for å velge for dem?

Det overnevnte bekreftes av den sunnimuslimske lærden al-Juwainy som er kjent som ‘’imamen for de to helligdommene (Mekka og Medina)’’ som i sin bok ‘’al-Irshad’’, side 424 skriver: ‘’Vit at enstemmighet ikke er en forutsetning for lederskapet, men at lederskapet finner sted selv om nasjonen ikke er enstemmig om dens tilblivelse, og beviset på dette [er når] lederskapet ble til for Abu Bakr…. Så når enstemmighet ikke er en forutsetning for tilblivelse av lederskapet har vi ingen fast antall [velgere] eller bestemt grense…’’

al-Juwainy sier videre under samme referanse at dersom kun en (1) person av den islamske nasjonen velger en leder, og den personen som velger har innflytelse og tyngde i samfunnet, så vil dette være innenfor rammene for islam for hvordan en leder blir utnevnt. Han forsøker med dette å si at det er vanskelig å sette en grense for hvor mange som skal til for å velge en leder. Beviset på at det ikke finnes en bestemt grense er utnevnelse av Abu Bakr hvor ytterst få personer var med på å ta beslutningen. Dette er uten tvil udemokratisk og urettferdig for alle som ikke deltok. Det er udemokratisk og urettferdig blant annet mot imam Ali (FVMH) som ikke var med på å bestemme. Derfor var det mange av profetens «sahaba» som ikke godtok Abu Bakr som leder og protesterte. Dett vil vi komme tilbake til.

Ali (FVMH) protesterte mot Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, også imam Ali (FVMH), noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Mange av profetens følgesvenner, «sahaba», støttet ikke Abu Bakr. Sagt med andre ord, fikk ikke Abu Bakr støtte fra flere av de mest sentrale «sahaba» til profeten (FVMH og hans familie).

Sunnimuslimske bøker refererer til følgende hendelse: ‘’Ali (FVMH) ble hentet til Abu Bakr og han (Ali) sa: ‘’Jeg er Guds tjener, og broren til Hans sendebud’’. Så ble det sagt til han (til Ali): ‘’Gi troskapsed til Abu Bakr’’. Han (Ali) sa: ‘’Retten min for dette er mer enn deres. Jeg gir ikke dere troskapsed, og dere har mer plikt til å gi meg troskapsed. Dere tok makten fra Ansar (hjelperne), og argumenterte mot dem med at dere er nærmere profeten (FVMH og hans familie), men samtidig fratar dere med tvang oss, Husets folk, dette?’’ Sunnimuslimske kilder: 1) ‘’al-Imamah wa al-Siasah’’ av Ibn Qutaiybah al-Daiynori, kapittel 1, side 11, 2) ‘’Tarikh al-Tabari’’, kapittel 2, side 443-444 og 3) ‘’Tarikh al-Ja’qobi’’, kapittel 2, side 105. Alle disse kildene er viktige sunnimuslimske kilder når det kommer til islamsk historie.

I tillegg er det nevnt i boken ‘’Muruj al-Dhahab’’ av al-Mas’odi (sunnimuslimsk lærd), volum 2, side 307, følgende samtale mellom imam Ali (FVMH) og Abu Bakr: ‘’Da Abu Bakr ble tatt i ed i Saqifah-dagen (etter Saqifat bani Sa’ideh) og troskapsed for han ble fornyet på tirsdag (dagen etter profetens bortgang) av resten av muslimene, gikk Ali ut og sa: ‘’Du har ødelagt for oss sakene våre uten å spørre om råd og uten å ta hensyn til vår rett!’’ Abu Bakr sa: ‘’Ja, men jeg fryktet uro’’.

Dette viser at imam Ali (FVMH) var tidlig ute med å protestere mot Abu Bakr, hans regime og måten han gikk fram på for å få makt. Abu Bakr aksepterte også premissene i det Ali (FVMH) sa, men kom med en forklaring. Sannheten er at Abu Bakrs handling i lengden førte til sterk uro og splittelse. Muslimene gikk fra en ordning hvor Allah den Allmektige velger profetens etterfølger, til et system hvor mennesker gjennom kamp og konflikt presser seg fram til å bli profetens etterfølger (kalif). Abu Bakrs handling førte til uro, og beviset på dette er konfliktene mellom imam Ali (FVMH) og Muawiyah, mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah, og mellom imam Hussein (FVMH) og Yazid som alle er konflikter forårsaket av det systemet Abu Bakr etablerte.

Den kjente sunnimuslimske boken Sahih al-Bukhari sier i beretning nr. 3998 at Ali (FVMH) ikke ga troskapsed til Abu Bakr før etter at Fatima (FVMH) gikk bort, og referer til at dette ikke var før etter seks måneder etter profetens bortgang. Det er uenighet blant muslimene om Ali (FVMH) ga helt frivillig troskapsed til Abu Bakr. Beretningen fra Sahih al-Bukhari er enda et bevis på at imam Ali (FVMH) viste motstand mot Abu Bakr og ikke var blant de fremste som støttet han.

«Sahaba» aksepterte ikke Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Abu Bakr var fra første stund ikke støttet av alle muslimer. Vi har tidligere bevist at Ali (FVMH) ikke støttet Abu Bakr. Det samme gjelder Fatima, profetens datter (FVMH). Banu Hashim, som er klanen profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilhørte, støttet ikke Abu Bakr. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi sier i volum 2, side 301: ‘’Ingen av Banu Hashim avla ed [til Abu Bakr] før etter Fatima døde’’. Fatima (FVMH) døde omtrent seks måneder etter profetens død. Altså hadde ingen fra en av Mekkas viktigste klaner, og den klanen profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilhørte, gitt Abu Bakr støtte i minst et halvt år. Mange ble med trusler og vold etter hvert tvunget til å akseptere Abu Bakr som leder, noe vi tidligere har skrevet om. Andre sunnimuslimske kilder som nevner at Banu Hashim ikke støttet Abu Bakr er: 1) ibn al-Athir i ‘’Osd al-Ghabah’’, volum 3, 329, 2) al-Halabi i ‘’al-Sirah al-Halabiyah’’ volum 3, side 484, og 3) al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølgeren etter profetens bortgang, og resultatet ble å utnevne Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. Al-Mas’odi skriver i samme kilde som er nevnt ovenfor: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske lærde som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Ammar ibn Yasir var også blant de som ikke støttet Abu Bakr. Han var blant en av de første som ble muslimer og trodde på budskapet til Allahs sendebud. I tillegg skriver al-Mas’odi i samme kilde som er nevnt ovenfor at Salman al-Farisi, Abu Dharr al-Ghifari, al-Bara’ ibn `Azib, og Ubay ibn Ka’b var blant de som ikke støttet Abu Bakr. Dette er sentrale og viktige følgesvenner, «sahaba», som var misfornøyde med valget av Abu Bakr og som i flere uttalelser viste at de var i mot kuppet som ble foretatt.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’.

Titalls av sunnimuslimske kilder viser at flere av de mest sentrale følgesvennene av profeten (FVMH og hans familie) endte i opposisjon og var imot Abu Bakrs regime. Disse ble truet, forfulgt og utøvd vold mot. Det sistnevnte vil vi gi eksempler på i kommende artikler.

Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr

Påstand: Det er sant at ikke alle muslimer støttet Abu Bakr fra første stund, men de trengte bare tid til å tenke. Etter at de hadde fått tenkt seg om, støttet de regimet til Abu Bakr frivillig og uten tvang slik sjiamuslimer hevder.

Svar: Vi har tidligere beskrevet Abu Bakrs overtagelse av ledelsen og makten som et kupp. Det innebærer at ikke alle som aksepterte Abu Bakr som leder gjorde det av fri vilje. Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr. Dette bekrefter en beretning fra Aisha, Abu Bakrs datter og profetens kone. Aisha forsøkte å forklare hva som skjedde under samlingen i Saqifat bani Sa’ideh hvor resultatet ble å utnevne Abu Bakr som leder etter massivt støtte fra Omar. Uttalelsen finnes referert i Sahih al-Bukhari som er den mest anerkjente boken etter Koranen innen sunniislam. Beretning nr. 3467 sier at Aisha sa:

‘’Omar skremte folket, og inne i dem var hykleri. Gjennom dette [fryktet som Omar spredde] returnerte Allah dem tilbake [på riktig vei].’’

Dette er et veldig interessant sitat. For det første viser den en oppfatning hos Aisha om at de som ikke støttet Abu Bakr i Saqifat bani Sa’ideh var besatt av hykleri, altså var hyklere. Flere av dem var faktisk følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), altså «sahaba». Det betyr at «sahaba» kan også være hyklere, i følge Aisha. Derfor sier ibn Hajr (sunnimuslimsk lærd) i boken ‘’Fath al-Bari’’ i del 7, side 40, der han forklarer denne beretningen at hyklere var blant de som var i Saqifat bani Sa’ideh for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Hvordan kan noen hyklere være med på å velge muslimenes leder, og hvordan vet vi at hyklere som Aisha referer til ikke var med på å velge Abu Bakr?

For det andre viser sitatet at det var gjennom skremsel at folk støttet Abu Bakr, ikke gjennom fri vilje. Omar skremte folket som var i Saqifat bani Sa’ideh, ifølge Aisha. Er det gjennom frykt, trusler og tvang at muslimenes leder blir valgt? Skremseler og trusler fra Abu Bakr og Omar for å ta over makten finner vi dessverre flere eksempler på.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’. Igjen viser dette at angrep i andres eget hjem, krig og vold var metoden for å få støtte for Abu Bakr og Omar. Omar var mannen Abu Bakr henvendte seg til for å ta i bruk slike uakseptable metoder.

Sa’d ibn Ubadah ble drept av Omar

Påstand: Sjiamuslimer hevder at Omar drev med skremsler og vold for å samle støtte til Abu Bakr. De hevder også at Sa’d ibn Ubadah som var en av hovedkonkurrentene til Abu Bakr under valget i Saqifat bani Sa’ideh ble drept av Omar. Dette har ikke sjiamuslimer noe bevis på.

Svar: Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølger etter profetens bortgang og hvor resultatet ble utnevnelsen av Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi nevner i volum 2, side 301: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske kilder som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr, er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sunnimuslimske bøker nevner at Sa’d ibn Ubadah ble drept, men det kan virke uklart hvem han ble drept av. I noen bøker nevnes ikke hvem som drepte han, og i andre nevnes det at utenom menneskelige vesener bidro i å drepe han. Svar ligger i sikre sunnimuslimske kilder, som Sahih al-Bukhari. Beretning nr. 3467 sier: ‘’En mann sa: ‘’Drepte dere Sa’d ibn Ubadah? Omar sa: ‘’Allah drepte han’’.

Beretningen bekrefter at Sa’d ibn Ubadah ble drept. Beretningen bekrefter også at noen mistenkte at Omar sto bak drapet og derfor spurte vedkommende om han var blant de som drepte han. Omar benektet ikke dette og sa at Allah drepte han. Al-Baladhi som er en sentral sunnimuslimsk historiker som levde ca. 200 år etter profetens bortgang skriver i boken ‘’Ansab al-Ashraf’’, del 1, side 589:

‘’ Når Sa’d ibn Ubadah ikke sverget troskap til Abu Bakr og reiste til Levanten, sendte Omar en mann. Han (Omar) sa: ‘’Kall han inn for å avlegge ed og lur han. Hvis han nekter, søk støtte hos Allah mot han.’’ Mannen kom til Levanten, og fant Sa’d i en hage i Hawarin, så han kalte han til å avlegge ed. Han (Sa’d) sa: ‘’Jeg avlegger aldri ed for en fra Quraysh (stamme fra Mekka)’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘Da vil jeg drepe deg!’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Selv om du dreper meg [vil jeg mene det samme]’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘’Så du er utenfor det resten av nasjonen er en del av?’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Når det gjelder å avlegge ed [til Abu Bakr] står jeg utenfor.’’ Deretter kastet han (mannen sendt av Omar) pil på han (Sa’d), så han drepte han.’’

Denne referansen gir et klart svar på hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah. Den gir oss også et svar på hvorfor Omar ibn al-Khattab ble spurt om hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah slik Sahih al-Bukhari refererer til. En «sahaba»av profeten er skyldig i drapet på en annen «sahaba». I tillegg viser dette oss at alle som ikke støttet Abu Bakr ble møtt med trusler, lureri og i verste fall drap. Slik fikk Abu Bakr makten, og gjennom uakseptable metoder ble makten overført til hans venn, Omar ibn al-Khattab.

Valg eller utnevnelse?

Påstand: Islam støtter demokrati, og Abu Bakr ble valgt gjennom et flertall av profetens følgesvenner, «sahaba». Selv om noen var imot Abu Bakr, så spiller det ingen rolle. Flertallet av muslimene valgte Abu Bakr, og det er gjennom valg av flertallet at en person blir leder for muslimene.

Svar: Vi har tidligere bevist at det er kun Allah den Allmektige som velger profetens etterfølger og stedfortreder. Vi har også bevist at imam Ali (FVMH) ble utnevnt som leder av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Derfor tolker sjiamuslimer det som skjedde i Saqifat bani Sa’ideh hvor Abu Bakr ble valgt, som et rent kupp, altså rask maktovertakelse og statsomveltning. Dessuten har vi bevist at en stor og viktig del av muslimene ikke støttet Abu Bakrs lederskap.

Sjiamuslimer respekterer flertallets vilje selv om flertallets vilje ikke alltid kan forsvares eller støttes. Imam Ali (FVMH) måtte tilslutt forholde seg til hvem som styrte, selv om han og flere andre ikke støttet Abu Bakrs regime.

Det er interessant å sammenligne måten de tre første som ledet muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ble valgt på. Abu Bakr, Omar og Usman ble valgt på tre forskjellige måter. La oss anta at Abu Bakr ble valgt på et demokratisk vis. Han ble absolutt ikke det, men vi antar det likevel. Hvorfor ble Omar ibn al-Khattab direktevalgt av Abu Bakr? Sunnimuslimske kilder som al-Tabari i ‘’Tarikh al-Omam wa al-Molok’’, del 2, side 352 og ibn al-Athir i ‘’al-Kamel fi al-Tarikh, del 2, side 273, sier at Abu Bakr sa mot slutten av sitt liv når han skulle utnevnte Omar som sin etterfølger:

‘’Jeg har gjort Omar ibn al-Khattab som stedfortreder så hør på han og adlyd han’’.

Dette var den klare beskjeden alle muslimene fikk fra Abu Bakr. Sjia- og sunnimuslimer er enige om at Omar ibn al-Khattab ble utnevnt direkte av Abu Bakr uten samråd eller felles møte i forkant for de som eventuelt hadde stemmerett og mening i det islamske samfunnet på den tid. Sunnimuslimer sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ikke pekte ut en etterfølger, mens Abu Bakr faktisk pekte ut en etterfølger. Er ikke Abu Bakrs handling i så fall i strid med profetens praksis?

Når Omar ibn al-Khattab skulle dø, opprettet han en gruppe bestående av seks personer for å velge hans etterfølger. Igjen ble ikke alle muslimer spurt, men kun seks personer. Mange sentrale følgesvenner av Allahs sendebud fikk ikke være med i denne gruppen. Altså var Omars ordning en indirekte utnevnelse av en etterfølger. Det finnes historiske bevis på at gruppens medlemmer på forhånd hadde en plan klar for å hindre at imam Ali (FVMH) kom til makten. I hvert fall ble Usman valgt på en helt annen måte enn Abu Bakr og Omar. Hvilken av de tre forskjellige måtene å velge en leder på er riktig? Ingen av dem, mener sjiamuslimer. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) utnevnte Ali (FVMH) som etterfølger og leder for muslimene etter ordre fra Allah. Dette burde ha blitt fulgt opp.

Omar endret utviklingsretningen i historien

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag. Beretningen i Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825, av ibn Abbas som forklarer hendelsen:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han (ibn Abbas) inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han: ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Sjiamuslimer sier at denne boken hadde vært viktig å ha og at Omar hindret den i å bli skrevet. Det Allahs sendebud skulle skrive var ikke viktig. Hadde det vært viktig, hadde han skrevet det uansett. Han hadde til og med mulighet til å skrive det etter noen dager, fordi denne hendelsen skjedde på torsdag, og profeten Mohammed (FVMH og hans familie) døde på mandag.

Svar: Vi må stille oss følgende viktige spørsmål: Hva hadde vært konsekvensene av at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skrev den boken beretningene viser til? Svaret på dette spørsmålet er det Allahs sendebud selv sier: ‘’…dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Altså hadde ikke mennesker blitt misledet om profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde skrevet det han tenkte å skrive. Derfor er alle som er på vill spor, alle som ikke er på rett vei og alle som går i feil retning fra profetens tid til i dag en direkte årsak av at Omar og hans støttespillere hindret profeten Mohammed (FVMH og hans familie) i å legge igjen et skriftlig testament, eller en bok. Den ville veiledet alle mennesker. Derfor gråt ibn Abbas når han kom på tragedien. Han sier også i en annen beretning i Sahih al-Bukhari:

’’Tragedien, store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Hvorfor skrev ikke Allahs sendebud (FVMH og hans familie) boken likevel? Årsaken til dette ligger i Omars følgende utsagn: ’’Allahs bok (Koranen) er nok for oss’’ og ‘’Allahs sendebud prater tull’’. Vi har tidligere bevist at Omar ibn al-Khattab sa dette, og at han ble støttet av andre som samtidig var i profetens hus. Reaksjonene fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) var å kaste dem ut av huset sitt. Ville den samme gruppen trodd på profeten Mohammeds (FVMH og hans familie) bok om han skrev den? Svaret er nei. Selv om han hadde skrevet den ville de avvist alt og anklaget han for å snakke tull og argumentere med at det holder kun med Koranen, ikke hva profeten kommer med av ordre. Det de sa i profetens tilstedeværelse hadde de også sagt etter profetens bortgang. Derfor var det ikke noe nytte i å skrive det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) hadde planlagt å skrive.

Omar ibn al-Khattab endret historien i en negativ forstand. Hadde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) greid å fullføre det han hadde planlagt, hadde ingen blitt misledet til evig tid. Omars motstand mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hindret at milliarder av mennesker gjennom historien knytter seg til sannheten fra Allah den Allmektige.

Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Varianter av beretningen om Ghadeer Khum

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er riktig, men det eneste riktige av den er delen hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Alle andre påplussinger er noe sjiamuslimer selv har funnet på for å heve statusen til Ali (FVMH). Beretningen finnes kun i en variant, altså den varianten som er nevnt ovenfor.

Svar: Slik vi har nevnt tidligere er beretningen om Ghadeer Khum en beretning som er nevnt av titalls av følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette førte til at beretningen finnes i flere versjoner; noen er forkortet mens andre inneholder litt flere detaljer og mere innehold. Her er en variant:

‘’Aisha bint Sa’d beretter av Sa’d at han sa: ‘’Vi var med Allahs sendebud på Mekkas vei,…, så når han kom til Ghadeer Khum som er i Khum stoppet folket. Etter det kom de som hadde dratt fra oss tilbake, og de som fulgte etter ble forent med han. Når alle var samlet sa han (FVMH og hans familie): ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt (Allahs ord)? ’’. De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’. Etter det sa han: ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt? ’’ De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’ (gjentok dette tre ganger).

Han sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (de gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen er ‘’Tarikh Dimashq’’ av Ibn ‘Asaker, bind 2, side 53. Legg merke til at beretningens ulike deler tyder på at hendelsen var av svært viktighet. For det første kom de som hadde dratt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilbake, altså ble det sendt folk rundt som ba alle returnere. For det andre peker det i retninge av viktigheten at dette måtte skje på en slik varm dag og i disse omstendighetene. Når alle var samlet igjen, begynte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å snakke. Legg også merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) drar en linje mellom Allahs og hans egen mester-posisjon og til Alis mester-posisjon. Vi skal se på en variant til:

‘’…av Zadhan Abi Omar at han sa: ‘’Jeg hørte Ali i al-Rahbah da han spurte folket: ‘’Hvem var til stede da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen sa det han sa?’’. Tretten personer sto opp og vitnet om at de hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) da han sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), er Ali hans mester’’. Sunnimuslimsk kilde: Musnad Ahmed, beretning nr. 906.