Omar endret utviklingsretningen i historien

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag. Beretningen i Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825, av ibn Abbas som forklarer hendelsen:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han (ibn Abbas) inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han: ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Sjiamuslimer sier at denne boken hadde vært viktig å ha og at Omar hindret den i å bli skrevet. Det Allahs sendebud skulle skrive var ikke viktig. Hadde det vært viktig, hadde han skrevet det uansett. Han hadde til og med mulighet til å skrive det etter noen dager, fordi denne hendelsen skjedde på torsdag, og profeten Mohammed (FVMH og hans familie) døde på mandag.

Svar: Vi må stille oss følgende viktige spørsmål: Hva hadde vært konsekvensene av at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skrev den boken beretningene viser til? Svaret på dette spørsmålet er det Allahs sendebud selv sier: ‘’…dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Altså hadde ikke mennesker blitt misledet om profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde skrevet det han tenkte å skrive. Derfor er alle som er på vill spor, alle som ikke er på rett vei og alle som går i feil retning fra profetens tid til i dag en direkte årsak av at Omar og hans støttespillere hindret profeten Mohammed (FVMH og hans familie) i å legge igjen et skriftlig testament, eller en bok. Den ville veiledet alle mennesker. Derfor gråt ibn Abbas når han kom på tragedien. Han sier også i en annen beretning i Sahih al-Bukhari:

’’Tragedien, store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Hvorfor skrev ikke Allahs sendebud (FVMH og hans familie) boken likevel? Årsaken til dette ligger i Omars følgende utsagn: ’’Allahs bok (Koranen) er nok for oss’’ og ‘’Allahs sendebud prater tull’’. Vi har tidligere bevist at Omar ibn al-Khattab sa dette, og at han ble støttet av andre som samtidig var i profetens hus. Reaksjonene fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) var å kaste dem ut av huset sitt. Ville den samme gruppen trodd på profeten Mohammeds (FVMH og hans familie) bok om han skrev den? Svaret er nei. Selv om han hadde skrevet den ville de avvist alt og anklaget han for å snakke tull og argumentere med at det holder kun med Koranen, ikke hva profeten kommer med av ordre. Det de sa i profetens tilstedeværelse hadde de også sagt etter profetens bortgang. Derfor var det ikke noe nytte i å skrive det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) hadde planlagt å skrive.

Omar ibn al-Khattab endret historien i en negativ forstand. Hadde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) greid å fullføre det han hadde planlagt, hadde ingen blitt misledet til evig tid. Omars motstand mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hindret at milliarder av mennesker gjennom historien knytter seg til sannheten fra Allah den Allmektige.

Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Imam Hassan (FVMH) i islam

Påstand: Sjiamuslimer er opptatt av å fremheve alt som har med imam Hassan (FVMH) å gjøre. Hvorfor er sjiamuslimer ikke like opptatt av å fremheve andre personligheter i islam? Det er like viktig å gi alle andre personligheter like mye oppmerksomhet.

Svar: Imam Hassan (FVMH) har en posisjon som gjør at han ikke kan sammenlignes med andre personligheter i islam, herunder også følgesvennene (sahaba) til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han er av husets folk (Ahlulbayt). Disse har vi tidligere bevist er feilfrie. Profeten (FVMH og hans familie) har oppfordret oss til å følge to ting i islam, Koranen og husets folk (Ahlulbayt). Vi skal se på ulike beretninger som tydeliggjør imam Hassans posisjon.

Profeten (FVMH og hans familie) sa: ”Hassan og Hussein er mesterne over alle paradisets ungdommer og deres far er bedre enn dem”. Beretningen er nevnt i ‘’Sunnan ibn Majeh’’, del 1, side 44. Boken er en av de mest riktige sunnimuslimske bøkene. Det er verdt å nevne at paradiset kun inneholder ungdommer, Hassan og Hussein har altså en av de høyeste posisjonene blant alle som lykkes med å bli en av paradisets folk.

‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’. Sunnimuslimsk kilde: Sunnan Ibn Majeh, del 1, side 51, og Musnad Ahmed, del 2, side 288.

‘’Ibn Abbas beretter: Når dette ble åpenbart ‘’Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!»’’ (Koranen 42: 23) sa de: ‘’Å, Allahs sendebud. Hvem er disse i din slekt som vi har plikt til å vise godhet mot?’’. Han (profeten) sa: ‘’Ali, Fatima og deres barn’’. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Mu’jam al-Kabir’’ av al-Tabraini, volum 3, side 47, beretning nr. 2641 og ‘’Yanabi’ al-Mawadah’’ av al-Qandozi al-Hanafi, volum 2, side 453. Ali og Fatimas barn er blant annet Hassan, Hussein og Zaineb (FVMD).

Det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sier i beretningene som er nevnt, stammer ikke fra en normal kjærlighet enhver bestefar har til sine barnebarn. Det Allah sendebud (FVMH og hans familie) sier stammer fra Allah den Allmektige. Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg’’, så er det noe som Allah den Allmektige ønsker at profeten skal fortelle folk. Dessuten er den siste beretningen vi nevnte en klar forklaring av et koranvers nedsendt av Allah den Allmektige.

Ali (FVMH) krenkes av Muawiyah

Påstand: Sjiamuslimer forteller ikke sannheten når de påstår at Muawiyah oppfordret til å snakke stygt mot Ali (FVMH) og at dette fortsatte i mange år etter Muawiyahs bortgang. Hvordan kan dette ha skjedd når flere av Det umajjadiske dynastiet som Muawiyah tilhørte respekterte imam Alis barnebarn og hadde slektskapsforhold med dem? Slektskapsforholdet og respekten de viste til hverandre viser det gode forholdet som var mellom imam Alis familie og Muawiyahs familie.

 

Svar: Ordene som er nevnt i påstanden er ganske tomme for innhold og samsvarer ikke med virkeligheten. Imam Alis sønn, imam Hussein (FVMH), ble drept av Muawiyahs sønn, Yazid i det kjente slaget i Karbala. Imam Alis døtre og barnebarn ble deretter tatt som gisler av Yazid. Muawiyah selv havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 70.000 livet. Det er nok verre å drepe noen enn å oppfordre til å spre falske rykter eller tale nedsettende om en person. La oss likevel se på kilder som beviser at Muawiyah krenket imam Ali (FVMH) gjennom ord og oppfordret til krenkelse. Vi starter med en beretning nevnt i ‘’Sahih Muslim’’, en av de mest riktige bøkene innenfor sunniislam, og vi ser på beretning nr. 2404:

‘’… A’mer ibn Sa’d ibn Abi Waqqas beretter av sin far at han sa: ‘’Muawiyah ibn Abi Sufyan befalte Sa’d så han sa: ‘’Hva hindrer deg i å tale nedsettende om Aba Turab (imam Ali)? Han (Sa’d) sa: ‘’Så lenge jeg husker tre ting Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa til han (Ali) vil jeg aldri tale nedsettende om han. Hadde jeg vært ment med et av disse utsagnene [fra Allahs sendebud], ville dette vært mer elsket av meg enn røde kameler…’’

Røde kameler var tegn på kapital og rikdom blant araberne. Sa’d forklarer videre de tre tingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa om imam Ali (FVMH), blant annet beretningen om posisjonen som vi tidligere har nevnt som sier: ’’Din posisjon i forhold til meg er lik posisjonen til Aron i forhold til Moses, med unntak av at det ikke kommer noen profet etter meg”. Alle muslimer er enige om at Ali (FVMH) er ment med Aba Turab, og de tre utsagnene fra Allahs sendebud som blir referert til i beretningen er bevis på dette. Noen vil kanskje hevde at Muawiyah kun stilte et spørsmål, og dermed ikke oppfordret til å tale nedsettende om imam Ali (FVMH). Det er ikke riktig. Legg merke til ordet befalte som er synonymt med å gi ordre til noen. Den sunnimuslimske ibn Taymiyyah sier i sin bok ‘’Minhaj ul-Sunnah’’, del 4, side 468 når han beskriver forholdet mellom imam Alis side og Muawiyahs side:

‘’… Forbannelsen [på hverandre] skjedde fra begge sider, slik krigen skjedde. Disse (den ene gruppen) forbannet lederne til disse (den andre gruppen) i deres bønn, og disse forbannet lederne til disse i deres bønn.’’

Han forklarer etter hvert at begge sidene snakket nedsettende om hverandre. Det ibn Taymiyyah skriver er viktig, fordi han innrømmer at hver side ba om forbannelse på den andre og talte nedsettende om den andre. Avslutningsvis nevner vi en riktig beretning i sunnimuslimske bøker, blant annet ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 26791, som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som taler nedsettende om Ali taler nedsettende om meg’’. Det samme har ikke blitt sagt om andre følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), heller ikke om Muawiyah.

 

Betydningen av imam Alis kriger

Påstand: Sjiamuslimer fokuserer kun på kriger som handler om splittelse og konflikt mellom muslimer, ikke kriger som fremmet islam som for eksempel krigene når Omar og Abu Bakr ledet muslimene. Disse krigene synes ikke sjiamuslimer er verdt å rette oppmerksomhet mot. De vil kun ha oppmerksomhet rundt Alis kriger som Slaget av kamelen mot Aisha og Slaget ved Siffin mot Muawiyah. Det er på tide at vi glemmer Slaget av kamelen og Slaget ved Siffin og heller fokuserer på andre viktige hendelser.

Svar: Imam Alis kriger er av svært viktighet fordi disse krigene var med på å bevare islam. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) viser til at imam Alis arbeid mot de som kommer til å gå imot han er lik profeten Mohammeds arbeid mot de som kriget mot han og forsøkte å kvele hans budskap. En beretning i ‘’al-Khasa’is’’ av al-Nisa’i, ‘’Fada’il al-Sahaba’’ og ‘’Musnad Ahmed’’ av Ahmed ibn Hanbal, og i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’ av al-Hakim nevner denne troverdige og riktige beretningen:

‘’Abi Sa’id al-Khidri sa: ‘’Vi satt og ventet på Allahs sendebud (FVMH og hans familie), så kom han til oss og et bånd i hans sandaler hadde røket. Han kastet [sandalene] til Ali og sa: ‘’En mann av dere vil krige mot folk for tolkningen av Koranen, slik jeg kriget for dens nedsendelse.’’ Abu Bakr sa: ‘’Jeg?’’. Han sa: ‘’Nei’’. Omar sa: ‘’Jeg?’’. Han sa: ‘’Nei, men den som fester sandalen (imam Ali (FVMH))’’.

Denne beretningen er svært viktig å studere. Alle som kriget mot imam Ali (FVMH) hadde et mål til felles: De ønsket å styre muslimene og få dem bort fra den rette veien og den riktige tolkningen av Koranen. Det er sant at Koranen ble nedsendt under profeten Mohammeds tid, men en riktig tolkning av Koranen er like viktig som nedsendelsen av den. Ali (FVMH) sto for den riktige tolkningen av Koranen, fordi profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa:

”Ali er med Koranen og Koranen er med Ali. De vil aldri skille seg fra hverandre (Allahs bok og Ali), inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)”. Sunnimuslimske kilder: 1) al-Hakim al-Naysabori i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’, del 3, side 124, 2) al-Haithami i ‘’Majma’ al-Zawa’id, del 9, side 134, og 3) al-Suyuti i ‘’Tarikh al-Kholafa’’’, side 137. Beretningen finnes i flere andre sunnimuslimske kilder.

Derfor var Alis kriger, kriger for Koranen. De som kriget mot Ali (FVMH) kriget imot Koranen og dens prinsipper. Hadde imam Ali (FVMH) tapt, så hadde Koranen tapt. Og hva er islam verdt uten Koranen? Alle som hindrer folk i å studere slagene som har vært mellom imam Ali (FVMH) og andre vil hindre at denne sannheten kommer frem.

Alis holdning til Slaget ved Siffin

Påstand: En riktig og troverdig beretning i ‘’al-Musannaf’’, bind 15, side 302, av ibn Abi Shaiybah sier:

‘’…Jafar ibn Borqan [beretter] av Yazid ibn al-A’sam som sa: ‘’Ali ble spurt om de drepte under Siffin-dagen, så han (Ali) sa: ‘’Våre og deres drepte er i paradiset. Og ledelsen vil bli for meg og for Muawiyah.’’

Fortellerkjeden for denne beretningen er troverdig. Imam Alis utsagn forteller oss at ingen av de 70.000 som ble drept under Slaget ved Siffin mellom han og Muawiyah vil havne i helvete. Alle var muslimer og vil havne i paradiset. Dessuten er det imam Ali (FVMH) sier om lederskap sant, fordi Muawiyah ble etter imam Alis død leder for alle muslimene.

Svar: Beretningen som er nevnt i påstanden blir ofte gjentatt av sunnimuslimske lærde for å bevise at begge sider under Slaget ved Siffin hadde rett. Beretningen har en troverdig fortellerkjede i følge sunnimuslimer, men det er et stort hull som få legger merke til.

Yazid ibn al-A’sam som beretter dette var ikke deltager under Slaget ved Siffin, så han kan umulig ha hørt dette fra imam Ali (FVMH). Den sunnimuslimske al-Dhahabi skriver i sin bok ‘’Siar A’lam al-Nubala’’ at beretningen fra Yazid ibn al-A’sam om imam Ali (FVMH) ikke er riktig. Yazid ibn al-A’sam referer kun til en beretning fra imam Ali (FVMH), og det er den som er nevnt i påstanden. Dette bekrefter en annen sunnimuslimsk lærd som heter Abo Mohammed Osama ibn Ibrahim som skriver under hans kommentarer til ‘’al-Musannaf’’ at Yazid ibn al-A’sam ikke deltok i Slaget ved Siffin, altså var han ikke til stede under krigen. En forklaring på hvorfor han ikke var til stede er hans unge alder. Al-Dhahabi skriver i sin bok ‘’Siar A’lam al-Nubala’’ at Yazid ibn al-A’sam døde i år 101 eller 103 etter islamsk kalender, og Slaget i Siffin fant sted i år 37. Yazid ibn al-A’sam skal ha levd i 73 år. Med andre ord var han enten ikke født eller ganske ung da Slaget ved Siffin fant sted. Imam Ali (FVMH) døde i år 40 etter islamsk kalender.

I den sammenhengen er det verdt å nevne at ikke alle som var i Muawiyahs hær og ble drept vil havne i helvete på dommens dag. Mange av dem ble lurt. De viste ikke hvem imam Ali (FVMH) var, og ble misledet av Muawiyah. Ingen fortalte dem sannheten og de ble bare feilinformert. Likevel var det mange av de som var hyklere og som godt visste hvem imam Ali (FVMH) var. Disse vil få straffen sin på dommens dag.

Vi finner flere uttalelser fra imam Ali (FVMH) i mot de som kriget mot han i Siffin, noe som viser fiendskapet han hadde mot dem. Hvorfor skal imam Ali (FVMH) være fiende med noen som er muslimer og gode personer og vil havne i paradiset? En av disse uttalelsene vi ønsker å avslutte med finnes ‘’al-Musannaf’’, bind 5, side 43:

‘’…Abdul-Rahaman ibn Ma’qal sa: ‘’Jeg ba morgenbønnen (fajr) med Ali. Han løftet sine hender [for bønn], og sa: ‘’Å’ Allah, ta Muawiyah og hans likemenn og Amr ibn al-As og hans likemenn, og Abi A’war al-Silmy og Abdullah ibn Qais og hans likemenn.’’

Da Allahs sendebud pekte på Aishas hus

Påstand: Den mest riktige boken innenfor sunniislam, Sahih al-Bukhari, nevner i beretning nr. 2937 følgende:

‘’…Nafe’ [beretter] av Abdullah (måtte Allah være tilfreds med han) som sa: ‘’Profeten talte og pekte på bostedet til Aisha og sa: ‘’Her er prøvelsen (gjentok det tre ganger) hvor satans horn vil komme ut.’’

Alle muslimer mener denne beretningen er riktig, men diskusjonen handler om hva det å peke på bostedet til Aisha betyr. Sunnimuslimer mener han mente å peke mot Irak, ikke huset til Aisha. Sjiamuslimer tar feil når de sier at det var Aishas hus han pekte på.

Svar: For det første er det ikke sjiamuslimer som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) pekte på Aishas hus, men det er beretterne selv som sier det. Andre beretninger enn den som er nevnt i Sahih al-Bukhari sier også at det var Aishas hus som var ment. Imam Ahmed ibn Hanbal skriver i hans ‘’Musnad’’, beretning 4751:

‘’…Salem [beretter] av ibn Omar som sa: ‘’Allahs sendebud gikk ut av huset til Aisha og sa: ‘’De vantroenes hode (ledelse) er herifra der satans horn vil komme ut.’’

Denne gangen pekte ikke profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på huset til Aisha, altså pekte han ikke mot Irak for eksempel. Han gikk ut av Aishas hus og sa det han sa. Meningen med beretningen er derfor enda tydeligere. Vi skal se på en tredje beretning som er nevnt i boken ‘’al-Sunan al-Waredah fi al-Fitan’’ av Abi Omar al-Daniy, som sier i side 245:

‘’Nafe’ [beretter] av ibn Omar som sa: ‘’Profeten lente seg mot Aishas rom og sa: ‘’Prøvelsen er herifra hvor satans horn vil komme ut.’’

De ulike formene av beretningen kan indikere på at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan ha nevnt det samme flere ganger og i flere anledninger. Beretterne er kjente og troverdige i følge sunnimuslimske lærde, så de vil passe seg for å overføre en detalj som kan gjøre at folk misforstår hele meningen med beretningen. Leser vi historien, spesielt Slaget av kamelen hvor 10.000 (ti tusen) muslimer ble drept, finner vi fort ut at muslimer havnet i en vanskelig prøvelse på grunn av Aisha. Hun hadde ledende rolle i den konflikten, noe vi tidligere har omtalt i en egen artikkel.

Allahs sendebud advarte Aisha

Påstand: Aisha sin deltagelse i Slaget av kamelen var ikke i strid med profetens ordre. Aisha hadde en sentral rolle under profetens tid, og det er ikke en overraskelse at hun har samme rolle etter profetens bortgang.

Svar: Å medføre til at 10.000 mennesker blir drept under Slaget av kamelen, og samtidig gå til krig mot imam Ali (FVMH), er klart i strid med anbefalingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) ga. Det er nevnt i den anerkjente sunnimuslimske boken ‘’Musnad Ahmed’’ at profeten sa til Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD): ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred til den som er i fred med dere’’.

Historien om ‘’Kilab al-Haw’ab’’ skjedde i tiden før Slaget av kamelen, og er kjent i sunnimuslimske bøker. Den forklarer at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) advarte sine koner mot en hendelse som vil komme. ‘’Musnad Ahmed’’, ‘’al-Bidayeh wa al-Nihayeh’’, ‘’Tarikh al-Tabari’’, ‘’Fath al-Bari’’, og ‘’al-Mosanaf’’ er blant sunnimuslimske bøker som refererer til denne hendelsen, som lyder følgende:

‘’Al-Zuhriy sa: ‘’Aisha hørte hundene bjeffe, så hun sa: ‘’Hvilket vann er dette?’’. De sa: ‘’al-Haw’ab’’. Hun sa: ‘’Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake. Jeg er henne! Jeg hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) si og hans koner var samlet hos han: ‘’Jeg hadde ønsket å vite hvem av dere hundene i al-Haw’ab bjeffer på!’’

Etter det slo hun (Aisha) benet til hennes kamel så den satt, og sa: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake! Jeg sverger på Gud, jeg er den som tilhører vannet i al-Haw’ab’’. Abdullah ibn al- Zubayr sa til henne: ‘’Den som sa til deg at dette er vannet i al-Haw’ab er en løgner.’’

Denne beretningen inneholder flere interessante ting. Aisha forsto at hun var i feil sted, ellers hadde hun ikke sagt: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake!’’. Hun viste godt at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde mislikt hennes tilstedeværelse ved al-Haw’ab. Det er også interessant at en følgesvenn av profeten, altså Abdullah ibn al- Zubayr, lyver til Aisha og forteller henne at dette ikke er vannet i al-Haw’ab når det faktisk var vannet i al-Haw’ab de var ved. Hans hensikt var å hindre henne i å reise tilbake, fordi hadde hun gjort det så hadde deres planer om krig blitt ødelagt. Aisha gikk også med på dette i strid med det hun ønsket først, altså i strid med hennes ønske om å vende tilbake til Medina. Uansett viser dette oss at Aisha ble advart av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), men hun avsluttet ikke planene for deretter å vende tilbake, men gjennomførte hennes planer om krig og konflikt.

Aisha i krig med imam Ali (FVMH)

Påstand: Sjiamuslimer påstår at Aisha, profetens kone og de troendes mor, havnet i krig med imam Ali (FVMH). Dette er ikke riktig. Aisha respekterte imam Ali (FVMH) og havnet aldri i krig mot han.

Svar: Alle muslimer er enige om at Aisha, konen til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), havnet i en blodig krig mot imam Ali (FVMH). Det er ingen som setter spørsmålstegn ved at hendelsen skjedde eller om Aisha var involvert. Krigen fikk navnet Slaget av kamelen, som er oppkalt etter Aishas kamel. I følge William Muir i boken ‘’The Caliphate: Its Rise, Decline and Fall from Original Sources’’, var det 10.000 (ti tusen) drepte muslimer i denne krigen.

Det var tre sentrale personer som startet krigen mot imam Ali (FVMH): 1) Aisha datteren til Abu Bakr, 2) Talha ibn Obaidullah, og 3) Zubayr ibn al-Awam. Alle levde under profeten Mohammeds tid, og alle oppfattes av sunnimuslimer som nære følgesvenner, «sahaba», av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Dermed er dette et eksempel på at følgesvennene til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), «sahaba», kriget mot hverandre.

Det som ble oppgitt som årsak for krigen av motstanderne til imam Ali (FVMH), var at de ønsket å hevne seg etter at den tredje statslederen for muslimene, Othman, ble drept. Sannheten er at de tre sentrale personene, altså Aisha, Talha og Zubayr, ikke er i nær slekt med Othman. Hvorfor skal akkurat de da be om hevn for Othmans blod? Dermed var det andre mer troverdige årsaker som gjorde at krigen som kostet 10.000 menneskeliv oppsto. Uansett årsak, sitter Aisha, Talha og Zubayr og andre som støttet dem med hele ansvaret i fanget. Dette kommer blant annet fram gjennom sunnimuslimske imamen, Abdulqahir al-Jirjaniy i ‘’Kitab al-Imamah:

‘’Lærde i Hijaz (hele sørlige del av dagens Saudi-Arabia) og Irak, av de som tilhører [lovskolene] for mening eller beretning, og av dem er Malik, al-Shafiy, Abo Hanifa, al-Awza’iy og det absolutte flertallet av talerne, og muslimer er enstemmige om [følgende]: At Ali hadde rett i hans krig mot folket i Siffin. Han har også rett når det gjelder folket i al-Jamal (Slaget av kamelen). Og den som kriget mot han er de som krenket og var urettferdige mot han.‘’ Sunnimuslimsk kilde: boken ‘’Faidh al-Qadeer, Sharh al-Jame’ al-Saghir’’ av al-Manawi, bind 6, side 474.

Vi har tidligere referert til beretningen i ‘’Musnad Ahmed’’ som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) så på Ali, Hassan, Hussein og Fatima og sa: ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred med den som er i fred med dere’’. Aisha, Talha og Zubayr havnet i en krig med Ali (FVMH), og er dermed i en krig med profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hussein (FVMH) i islam – Del I

Påstand: Sjiamuslimer er opptatt av å fremheve alt som har med imam Hussein (FVMH) å gjøre. Det finnes mange andre kjente personligheter som også bør fremheves. Sjiamuslimer fokuserer for mye på imam Hussein.

Svar: Imam Hussein (FVMH) har en posisjon som gjør at han ikke kan sammenlignes med andre personligheter i islam, herunder følgesvennene (sahaba) til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han er av husets folk (Ahlulbayt). Disse har vi tidligere bevist er feilfrie. Profeten (FVMH og hans familie) har oppfordret oss til å følge to ting i islam, Koranen og husets folk (Ahlulbayt).

Profeten (FVMH og hans familie) sa: ”Jeg etterlater blant dere to tunge ting: Allahs bok og min Ahlulbayt (‘’Husets folk’’). Så lenge dere holder fast ved dem begge, vil dere aldri gå på avveie. De vil aldri skille seg fra hverandre (Allahs bok og husets folk), inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)’’. Denne beretningen er nevnt i ulike former og ulike sammenhenger av blant annet: 1) Sahih Muslim, del 7, 2) Altirmidi, del 2, og 3) Alnisa’i, al-Kasaies: 30. Alle muslimer er enige om at imam Hussein (FVMH) er en del av husets folk (Ahlulbayt).

Andre beretninger som forteller oss om den unike posisjonen til imam Hussein (FVMH) er denne beretningen: ‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa: »Hussein er av meg og jeg er av Hussein. Allah liker den som liker Hussein. Hussein er en av al-asbat (barnebarn fra datterens side).’’ Legg merke til formuleringen hvor det presiseres at Allah den Allmektige liker den som liker Hussein (FVMH). Altså hater Allah den Allmektige den som hater Hussein (FVMH). Sunnimuslimsk kilde: al-Tirmidi, del 2, side 307.

En annen beretning har lignende innehold: ‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’. Sunnimuslimsk kilde: Sunnan Ibn Majeh, del 1, side 51, og Musnad Ahmed, del 2, side 288.

Det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sier i beretningene som er nevnt stammer ikke fra en normal kjærlighet enhver bestefar har til sine barnebarn. Det Allah sendebud (FVMH og hans familie) sier stammer fra Allah den Allmektige. Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier ‘’Allah liker den som liker Hussein’’, så er det noe som Allah den Allmektige ønsker at profeten skal fortelle folk. En annen ting som bør studeres er når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: »Hussein er av meg og jeg er av Hussein’’. Hva vil det si at profeten Mohammed er av Hussein (FVMD)? Dette etterlater vi til deg til å reflektere videre over.