Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Angret Aisha etter Slaget av kamelen?

Påstand: Det er ikke noe vits i å snakke om Aishas rolle under Slaget av kamelen fordi hun angret og ba om tilgivelse for det hun gjorde. Flere beretninger viser at hun angret og at hun fylte sitt skaut med tårer hver gang Slaget av kamelen ble nevnt for henne. Her er en av beretningene:

‘’Masrooq sa: ‘’Aisha (måtte Allah være tilfreds med henne) pleide da hun leste ‘’hold dere hjemme’’ (Koranen 33:33) å gråte til hennes skaut ble fylt av tårer. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Tabaqat al-Kobra av ibn Saad’’ og lignende formulering i ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabariy under delen om hendelser under Slaget av kamelen.

Svar: Vi må skille mellom to ting; 1) anger, og 2) bønn om tilgivelse.

Når det gjelder om Aisha angret, så er det ingen tvil om at hun gjorde det. Hun ledet en side som tapte Slaget av kamelen og hun visste at hun var på feil side. Derfor gråt hun hver gang noe minnet henne om dette. Dessuten handlet hun imot anbefalingene fra Allah den Allmektige som sier i Koranen, kapittel (sura) 33, vers 30-33:

‘’Dere profetens hustruer, den av dere som begår en åpenbar skjendighet, for henne fordobles straffen. Dette er lett for Gud. Men den av dere som er Gud og Hans sendebud underdanig, og handler vel, vil Vi gi dobbelt lønn, og for henne har Vi gjort rede en ærefull omsorg. Dere profetens hustruer, dere er ikke som andre kvinner. Om dere frykter Gud, så vær ikke så spake og ydmyke i deres tale at begjæret vekkes hos en i hvis hjerte det er sykdom. Tal som skikk og bruk er. Hold dere hjemme. Stas dere ikke opp som i fordums hedensk tid! Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og adlyd Gud og Hans sendebud!…’’

Aisha fulgte ikke Allahs anbefaling da hun ikke holdt seg hjemme og reiste til Irak for å gå til krig mot imam Ali (FVMH). Derfor gråt hun når dette verset ble nevnt for henne. At Aisha angret for det hun gjorde beviser at hennes intensjon var ond. Islam tillatter ikke at en person angrer på noe der intensjonen var god. Hvorfor skal hun angre hvis hennes intensjon var å samle muslimer, men det endte i en krig?

At Aisha angret for de valgene hun tok, betyr ikke at hun ba Allah den Allmektige eller imam Ali om tilgivelse. Det finnes ikke noe bevis på at Aisha ba om tilgivelse. Tvert imot, nevner historiske bøker at Aisha ble kjempeglad da hun hørte nyheten om at imam Ali (FVMH) ble drept. Boken ‘’Tarikh al-Tabari’’ skrevet av al-Taqbari som er en anerkjent sunnimuslimsk lærd nevner i bind 4, side 115 at når Aisha fikk høre om at Ali (FVMH) ble drept, begynte hun å lese dikt som ga utrykk for gleden av den nyheten hun hørte. Diktet ga også ros for den som drepte imam Ali (FVMH). Dette beviser at hennes hat mot imam Ali (FVMH) ble videreført også etter Slaget av kamelen. Aisha er skyldig i drapet av 10.000 muslimer under Slaget av kamelen. Det skal mye til for å få tilgivelse for den splittelsen hun fikk til, som har etterlatt spor til den dag i dag.

Allahs sendebud advarte Aisha

Påstand: Aisha sin deltagelse i Slaget av kamelen var ikke i strid med profetens ordre. Aisha hadde en sentral rolle under profetens tid, og det er ikke en overraskelse at hun har samme rolle etter profetens bortgang.

Svar: Å medføre til at 10.000 mennesker blir drept under Slaget av kamelen, og samtidig gå til krig mot imam Ali (FVMH), er klart i strid med anbefalingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) ga. Det er nevnt i den anerkjente sunnimuslimske boken ‘’Musnad Ahmed’’ at profeten sa til Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD): ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred til den som er i fred med dere’’.

Historien om ‘’Kilab al-Haw’ab’’ skjedde i tiden før Slaget av kamelen, og er kjent i sunnimuslimske bøker. Den forklarer at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) advarte sine koner mot en hendelse som vil komme. ‘’Musnad Ahmed’’, ‘’al-Bidayeh wa al-Nihayeh’’, ‘’Tarikh al-Tabari’’, ‘’Fath al-Bari’’, og ‘’al-Mosanaf’’ er blant sunnimuslimske bøker som refererer til denne hendelsen, som lyder følgende:

‘’Al-Zuhriy sa: ‘’Aisha hørte hundene bjeffe, så hun sa: ‘’Hvilket vann er dette?’’. De sa: ‘’al-Haw’ab’’. Hun sa: ‘’Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake. Jeg er henne! Jeg hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) si og hans koner var samlet hos han: ‘’Jeg hadde ønsket å vite hvem av dere hundene i al-Haw’ab bjeffer på!’’

Etter det slo hun (Aisha) benet til hennes kamel så den satt, og sa: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake! Jeg sverger på Gud, jeg er den som tilhører vannet i al-Haw’ab’’. Abdullah ibn al- Zubayr sa til henne: ‘’Den som sa til deg at dette er vannet i al-Haw’ab er en løgner.’’

Denne beretningen inneholder flere interessante ting. Aisha forsto at hun var i feil sted, ellers hadde hun ikke sagt: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake!’’. Hun viste godt at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde mislikt hennes tilstedeværelse ved al-Haw’ab. Det er også interessant at en følgesvenn av profeten, altså Abdullah ibn al- Zubayr, lyver til Aisha og forteller henne at dette ikke er vannet i al-Haw’ab når det faktisk var vannet i al-Haw’ab de var ved. Hans hensikt var å hindre henne i å reise tilbake, fordi hadde hun gjort det så hadde deres planer om krig blitt ødelagt. Aisha gikk også med på dette i strid med det hun ønsket først, altså i strid med hennes ønske om å vende tilbake til Medina. Uansett viser dette oss at Aisha ble advart av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), men hun avsluttet ikke planene for deretter å vende tilbake, men gjennomførte hennes planer om krig og konflikt.

Aishas rolle i krigen mot Ali (FVMH)

Påstand: Aishas rolle i Slaget av kamelen, som var en krig mot imam Ali (FVMH), blir overdrevet av sjiamuslimer. Aisha, profetens kone, var der bare ved en tilfeldighet.

Svar: Alt tyder på at Aisha hadde en lederrolle i denne krigen. Uten rollen hun spilte, hadde ikke krigen funnet sted. Hennes posisjon som profetens kone ble misbrukt for å få med flere til krigen mot imam Ali (FVMH). Denne beretningen i ‘’Sahih al-Bukhari’’, beretning nr. 4163, av profetens følgesvenn, Abu Bakrah, forklarer hennes posisjon:

‘’Abu Bakrah sa: ‘’Allah ga meg veiledning under Kamel-dagene av et utsagn jeg hadde hørt fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) etter at det var like før jeg ble forent med Kamel-folket for å krige med dem. Han (profeten) sa, etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) fikk vite at Persias folk hadde underkastet seg Khosraus datter: ‘’Et folk som lar seg bli styrt av en kvinne vil ikke lykkes’’.

Denne riktige beretningen viser at Aisha var ikke kun en deltager, men en som styrte hele arbeidet før og under Slaget av kamelen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at islam ikke har noe imot å la kvinner styre eller lede, og at denne beretningen fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) må sees i sammenheng med andre vers i Koranen og andre beretninger. Vi får dessverre ikke utdypet det sistnevnte her. Vårt formål med å nevne beretningen er å vise at folk som kriget mot imam Ali (FVMH) lot seg styre av Aisha. Sunnimuslimer er enige om at kvinnen som er ment i denne beretningen som styrte Kamel-folket var Aisha, profeten kone og datteren til Abu Bakr.

Dessuten er det viktig å minne om at Slaget av kamelen er oppkalt etter Aishas kamel, noe som igjen viser hennes sentrale rolle i denne konflikten.

Krig mot Ali (FVMH) er krig mot Allah

Påstand: Noen følgesvenner, eller på arabisk sahaba, av profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan ha kriget mot imam Ali (FVMH). Hvorfor er det farlig å havne i en krig mot Ali (FVMH)? Det er som å havne i krig med hvilken som helst annen person.

Svar: Muslimer mener at den som havner i krig mot Ali (FVMH), havner i krig mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie), og den som havner også i krig mot Allah den Allmektige. Det er flere bevis på dette:

1. Beretningen om Ghadeer Khum hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (De gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han’’. Altså er det slik at alle som kriger mot imam Ali (FVMH) har Allah imot seg, og alle som støtter Ali (FVMH) har Allah den Allmektige som støttespiller. Beretningen om Ghadeer Khum er den mest troverdige beretningen innenfor hele islam.

2. Flere beretninger hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) direkte sier at han er i krig mot alle som er i krig mot Ali (FVMH), som beretningen i Musnad Ahmed, bind 2, side 443, som sier: ‘’… Abo Horaira sa: ‘’Profeten (FVMH og hans familie) så på Ali, Hassan, Hussein og Fatima og sa: ‘’Jeg er i krig mot den som er i krig mot dere, og i fred med den som er i fred med dere’’. Samme beretning er nevnt med ulike fortellerkjeder i troverdige sunnimuslimske bøker som ‘’Sahih al-Tirmidhi’’ og ‘’Sunan ibn Majeh’’.

3. En tredje beretning sier hvem imam Ali (FVMH) er, og hvem han kriger imot. Beretningen er riktig og er blant annet nevnt i boken ‘’Ma’rifat al-Sahaba’’ av al-Hakim al-Niysabori, beretning nr. 4644: ‘’…Jaber ibn Abdillah sa: ‘’Jeg hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) at han hadde holdt i armen til Ali (FVMH) og sa: ‘’Denne personen er emir (leder) for de fromme (gudfryktige/rettskaffen), myrder av de syndefulle. Den som seirer han blir beseiret, og den som svikter han blir sviktet.’’

Samlet gir dette oss et bilde av at den som kriger mot Ali (FVMH) er en taper i dette livet og neste liv i følge profeten Mohammed (FVMH og hans familie), og den som støtter Ali (FVMH) er en vinner. Å krige mot Ali (FVMH) er det samme som å krige mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Alle muslimer er enige om at den som kriger mot Allahs sendebud automatisk kriger mot Allah den Allmektige, fordi Allahs sendebud er Guds representant på denne jorden.