Ali (FVMH) protesterte mot Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, også imam Ali (FVMH), noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Mange av profetens følgesvenner, «sahaba», støttet ikke Abu Bakr. Sagt med andre ord, fikk ikke Abu Bakr støtte fra flere av de mest sentrale «sahaba» til profeten (FVMH og hans familie).

Sunnimuslimske bøker refererer til følgende hendelse: ‘’Ali (FVMH) ble hentet til Abu Bakr og han (Ali) sa: ‘’Jeg er Guds tjener, og broren til Hans sendebud’’. Så ble det sagt til han (til Ali): ‘’Gi troskapsed til Abu Bakr’’. Han (Ali) sa: ‘’Retten min for dette er mer enn deres. Jeg gir ikke dere troskapsed, og dere har mer plikt til å gi meg troskapsed. Dere tok makten fra Ansar (hjelperne), og argumenterte mot dem med at dere er nærmere profeten (FVMH og hans familie), men samtidig fratar dere med tvang oss, Husets folk, dette?’’ Sunnimuslimske kilder: 1) ‘’al-Imamah wa al-Siasah’’ av Ibn Qutaiybah al-Daiynori, kapittel 1, side 11, 2) ‘’Tarikh al-Tabari’’, kapittel 2, side 443-444 og 3) ‘’Tarikh al-Ja’qobi’’, kapittel 2, side 105. Alle disse kildene er viktige sunnimuslimske kilder når det kommer til islamsk historie.

I tillegg er det nevnt i boken ‘’Muruj al-Dhahab’’ av al-Mas’odi (sunnimuslimsk lærd), volum 2, side 307, følgende samtale mellom imam Ali (FVMH) og Abu Bakr: ‘’Da Abu Bakr ble tatt i ed i Saqifah-dagen (etter Saqifat bani Sa’ideh) og troskapsed for han ble fornyet på tirsdag (dagen etter profetens bortgang) av resten av muslimene, gikk Ali ut og sa: ‘’Du har ødelagt for oss sakene våre uten å spørre om råd og uten å ta hensyn til vår rett!’’ Abu Bakr sa: ‘’Ja, men jeg fryktet uro’’.

Dette viser at imam Ali (FVMH) var tidlig ute med å protestere mot Abu Bakr, hans regime og måten han gikk fram på for å få makt. Abu Bakr aksepterte også premissene i det Ali (FVMH) sa, men kom med en forklaring. Sannheten er at Abu Bakrs handling i lengden førte til sterk uro og splittelse. Muslimene gikk fra en ordning hvor Allah den Allmektige velger profetens etterfølger, til et system hvor mennesker gjennom kamp og konflikt presser seg fram til å bli profetens etterfølger (kalif). Abu Bakrs handling førte til uro, og beviset på dette er konfliktene mellom imam Ali (FVMH) og Muawiyah, mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah, og mellom imam Hussein (FVMH) og Yazid som alle er konflikter forårsaket av det systemet Abu Bakr etablerte.

Den kjente sunnimuslimske boken Sahih al-Bukhari sier i beretning nr. 3998 at Ali (FVMH) ikke ga troskapsed til Abu Bakr før etter at Fatima (FVMH) gikk bort, og referer til at dette ikke var før etter seks måneder etter profetens bortgang. Det er uenighet blant muslimene om Ali (FVMH) ga helt frivillig troskapsed til Abu Bakr. Beretningen fra Sahih al-Bukhari er enda et bevis på at imam Ali (FVMH) viste motstand mot Abu Bakr og ikke var blant de fremste som støttet han.

«Sahaba» aksepterte ikke Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Abu Bakr var fra første stund ikke støttet av alle muslimer. Vi har tidligere bevist at Ali (FVMH) ikke støttet Abu Bakr. Det samme gjelder Fatima, profetens datter (FVMH). Banu Hashim, som er klanen profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilhørte, støttet ikke Abu Bakr. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi sier i volum 2, side 301: ‘’Ingen av Banu Hashim avla ed [til Abu Bakr] før etter Fatima døde’’. Fatima (FVMH) døde omtrent seks måneder etter profetens død. Altså hadde ingen fra en av Mekkas viktigste klaner, og den klanen profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilhørte, gitt Abu Bakr støtte i minst et halvt år. Mange ble med trusler og vold etter hvert tvunget til å akseptere Abu Bakr som leder, noe vi tidligere har skrevet om. Andre sunnimuslimske kilder som nevner at Banu Hashim ikke støttet Abu Bakr er: 1) ibn al-Athir i ‘’Osd al-Ghabah’’, volum 3, 329, 2) al-Halabi i ‘’al-Sirah al-Halabiyah’’ volum 3, side 484, og 3) al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølgeren etter profetens bortgang, og resultatet ble å utnevne Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. Al-Mas’odi skriver i samme kilde som er nevnt ovenfor: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske lærde som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Ammar ibn Yasir var også blant de som ikke støttet Abu Bakr. Han var blant en av de første som ble muslimer og trodde på budskapet til Allahs sendebud. I tillegg skriver al-Mas’odi i samme kilde som er nevnt ovenfor at Salman al-Farisi, Abu Dharr al-Ghifari, al-Bara’ ibn `Azib, og Ubay ibn Ka’b var blant de som ikke støttet Abu Bakr. Dette er sentrale og viktige følgesvenner, «sahaba», som var misfornøyde med valget av Abu Bakr og som i flere uttalelser viste at de var i mot kuppet som ble foretatt.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’.

Titalls av sunnimuslimske kilder viser at flere av de mest sentrale følgesvennene av profeten (FVMH og hans familie) endte i opposisjon og var imot Abu Bakrs regime. Disse ble truet, forfulgt og utøvd vold mot. Det sistnevnte vil vi gi eksempler på i kommende artikler.

Sa’d ibn Ubadah ble drept av Omar

Påstand: Sjiamuslimer hevder at Omar drev med skremsler og vold for å samle støtte til Abu Bakr. De hevder også at Sa’d ibn Ubadah som var en av hovedkonkurrentene til Abu Bakr under valget i Saqifat bani Sa’ideh ble drept av Omar. Dette har ikke sjiamuslimer noe bevis på.

Svar: Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølger etter profetens bortgang og hvor resultatet ble utnevnelsen av Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi nevner i volum 2, side 301: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske kilder som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr, er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sunnimuslimske bøker nevner at Sa’d ibn Ubadah ble drept, men det kan virke uklart hvem han ble drept av. I noen bøker nevnes ikke hvem som drepte han, og i andre nevnes det at utenom menneskelige vesener bidro i å drepe han. Svar ligger i sikre sunnimuslimske kilder, som Sahih al-Bukhari. Beretning nr. 3467 sier: ‘’En mann sa: ‘’Drepte dere Sa’d ibn Ubadah? Omar sa: ‘’Allah drepte han’’.

Beretningen bekrefter at Sa’d ibn Ubadah ble drept. Beretningen bekrefter også at noen mistenkte at Omar sto bak drapet og derfor spurte vedkommende om han var blant de som drepte han. Omar benektet ikke dette og sa at Allah drepte han. Al-Baladhi som er en sentral sunnimuslimsk historiker som levde ca. 200 år etter profetens bortgang skriver i boken ‘’Ansab al-Ashraf’’, del 1, side 589:

‘’ Når Sa’d ibn Ubadah ikke sverget troskap til Abu Bakr og reiste til Levanten, sendte Omar en mann. Han (Omar) sa: ‘’Kall han inn for å avlegge ed og lur han. Hvis han nekter, søk støtte hos Allah mot han.’’ Mannen kom til Levanten, og fant Sa’d i en hage i Hawarin, så han kalte han til å avlegge ed. Han (Sa’d) sa: ‘’Jeg avlegger aldri ed for en fra Quraysh (stamme fra Mekka)’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘Da vil jeg drepe deg!’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Selv om du dreper meg [vil jeg mene det samme]’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘’Så du er utenfor det resten av nasjonen er en del av?’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Når det gjelder å avlegge ed [til Abu Bakr] står jeg utenfor.’’ Deretter kastet han (mannen sendt av Omar) pil på han (Sa’d), så han drepte han.’’

Denne referansen gir et klart svar på hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah. Den gir oss også et svar på hvorfor Omar ibn al-Khattab ble spurt om hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah slik Sahih al-Bukhari refererer til. En «sahaba»av profeten er skyldig i drapet på en annen «sahaba». I tillegg viser dette oss at alle som ikke støttet Abu Bakr ble møtt med trusler, lureri og i verste fall drap. Slik fikk Abu Bakr makten, og gjennom uakseptable metoder ble makten overført til hans venn, Omar ibn al-Khattab.

Tragedien av torsdag

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt ‘’Tragedien av torsdag’’. Følgende beretning fra ‘’Sahih al-Bukhari’’ forklarer hva som skjedde:

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter den.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss.’’ Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Sjiamuslimer mener Omar også sa at profeten snakker tull. Ingenting av det som er nevnt eller av det som står i sunnimuslimske bøker tyder på det.

Svar: Det er verdt å understreke innledningsvis at denne hendelsen er beskrevet i titalls av beretninger i de mest sentrale sunnimuslimske bøkene, som Sahih al-Bukhari, Sahih Muslim, Musnad Ahmed, al-Sunan al-Kubra og andre bøker. Når det er sagt, nevner noen av versjonene denne beretningen om at ibn Abbas sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Denne versjonen er nevnt i blant annet Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825. Legg merke til at ibn Abbas, som er en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), gråt av det som skjedde. Profeten ble anklaget for å prate tull. En må ha sagt det, og den ene er Omar ibn al-Khattab. Leser vi alle beretninger, finner vi ut at Omar ledet fronten som ville hindre profeten i å skrive noe som helst på torsdagen før han døde. Legg for eksempel merke til formuleringen i beretningen ovenfor som sier: ‘’…og noen sier det Omar sa’’. Det var altså slik at alle som sa noe for å hindre profeten i å skrive, gjentok eller støttet det Omar sa. For det andre innrømmer sunnimuslimske lærde at Omar anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Ibn Taymiyyah, som er en kjent sunnimuslimsk lærd, skriver i boken ‘’Minhaj al-Sunnah al-Nabawiah’’, del 6, side 24:

‘’Når det gjelder Omar, så var han i tvil om det profeten (FVMH og hans familie) sa var på grunn av kraftig sykdom eller av profetens kjente uttalelser. Sykdom treffer profetene, og derfor sa han (Omar): ‘’Hva er det med han? Prater han tull?’’. Han (Omar) ble i tvil om det profeten sa, og konkluderte ikke med at han snakket tull. Det er tillatt for Omar å være i tvil, fordi det er kun profeten (FVMH og hans familie) som er feilfri.’’

Dette avsnittet fra ibn Taymiyyah viser en forståelse hos sunnimuslimske lærde om at Omar var den som anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Leser vi beretningen fra Sahih al-Bukhari, finner vi ut av at det ikke er noe spørsmålstegn bak det Omar sa. Omar var ikke i tvil, og derfor sa han rett ut: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Det Omar sa strider med Koranen som sier: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at profetens utsagn er åpenbaring fra Allah den Allmektige, selv under sykdom. Dermed motstridde Omar Allahs åpenbaring.

Omar endret utviklingsretningen i historien

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag. Beretningen i Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825, av ibn Abbas som forklarer hendelsen:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han (ibn Abbas) inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han: ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Sjiamuslimer sier at denne boken hadde vært viktig å ha og at Omar hindret den i å bli skrevet. Det Allahs sendebud skulle skrive var ikke viktig. Hadde det vært viktig, hadde han skrevet det uansett. Han hadde til og med mulighet til å skrive det etter noen dager, fordi denne hendelsen skjedde på torsdag, og profeten Mohammed (FVMH og hans familie) døde på mandag.

Svar: Vi må stille oss følgende viktige spørsmål: Hva hadde vært konsekvensene av at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skrev den boken beretningene viser til? Svaret på dette spørsmålet er det Allahs sendebud selv sier: ‘’…dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Altså hadde ikke mennesker blitt misledet om profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde skrevet det han tenkte å skrive. Derfor er alle som er på vill spor, alle som ikke er på rett vei og alle som går i feil retning fra profetens tid til i dag en direkte årsak av at Omar og hans støttespillere hindret profeten Mohammed (FVMH og hans familie) i å legge igjen et skriftlig testament, eller en bok. Den ville veiledet alle mennesker. Derfor gråt ibn Abbas når han kom på tragedien. Han sier også i en annen beretning i Sahih al-Bukhari:

’’Tragedien, store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Hvorfor skrev ikke Allahs sendebud (FVMH og hans familie) boken likevel? Årsaken til dette ligger i Omars følgende utsagn: ’’Allahs bok (Koranen) er nok for oss’’ og ‘’Allahs sendebud prater tull’’. Vi har tidligere bevist at Omar ibn al-Khattab sa dette, og at han ble støttet av andre som samtidig var i profetens hus. Reaksjonene fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) var å kaste dem ut av huset sitt. Ville den samme gruppen trodd på profeten Mohammeds (FVMH og hans familie) bok om han skrev den? Svaret er nei. Selv om han hadde skrevet den ville de avvist alt og anklaget han for å snakke tull og argumentere med at det holder kun med Koranen, ikke hva profeten kommer med av ordre. Det de sa i profetens tilstedeværelse hadde de også sagt etter profetens bortgang. Derfor var det ikke noe nytte i å skrive det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) hadde planlagt å skrive.

Omar ibn al-Khattab endret historien i en negativ forstand. Hadde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) greid å fullføre det han hadde planlagt, hadde ingen blitt misledet til evig tid. Omars motstand mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hindret at milliarder av mennesker gjennom historien knytter seg til sannheten fra Allah den Allmektige.

Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Var Abu Talib muslim?

Påstand: Bare fordi Abu Talib var faren til imam Ali (FVMH), mener sjia at han var muslim. Flere beretninger i sunnimuslimske bøker beviser det motsatte. Derfor mener sunnimuslimer at Abu Talib, faren til Ali (FVMH), ikke var muslim.

Svar: Abu Talib (FVMH) er ingen vanlig person. Hans støtte var helt avgjørende for islam. Beretninger etter beretninger i for eksempel Sahih al-Bukhari sier at Abu Talib var den som forsvarte profeten Mohammed (FVMH og hans familie) når samfunnet i Mekka var motstandere av hans budskap i begynnelsen av profetens arbeid. Likevel nevner noen av beretningene at Abu Talib (FVMH) vil ende i helvete. Påstander og svar om sjiaislam skal legge fram tre bevis for at Abu Talib (FVMH) var muslim:

1. Koranen sier (2:221): ‘’… Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen…’’. Gjennom islamsk historie har kvinner som inntar islam blitt skilt fra deres vantro menn. Eksempelvis ble stedatteren til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), Zainab, skilt fra sin mann når hun aksepterte islam. Fatimah bint Asad, som er konen til Abu Talib og moren til imam Ali (FVMD), var en av de første kvinnene som aksepterte islam. Hvorfor ble ikke hun skilt fra sin vantro mann, hvis hennes mann var vantro slik sunnimuslimer hevder? Dette beviser at Abu Talib også var muslim.

2. Sunnimuslimske beretninger som sier at Abu Talib var vantro inneholder store svakheter enten i form av at de strider med andre beretninger eller strider med Koranen. Eksempel på det, er en beretning i Sahih al-Bukhari som er kjent som ‘’al-Dhehdah’’ (beretning nr. 3594). Den sier at på grunn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), vil Abu Talib få mindre straff på dommens dag. Men dette strider med flere vers i Koranen, som blant annet: 1) ‘’Disse er det som har kjøpt jordelivet på bekostning av det hinsidige. Det blir ingen lettelse i straffen for dem. De kan ikke hjelpes.’’ (2:86), 2) ‘’Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.’’ (2:162), og 3) ‘’Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.’’ (35:36). Hvis vi skal tro på den sunnimuslimske fortellingen om at Abu Talib får lettelse på straffen, er det i strid mot alle disse versene, spesielt når Abu Talib levde med Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og fikk høre argumentene og bevisene for islam dirkete fra han. Derfor har ikke sunnimuslimer annet valg enn å avvise beretningen som strider med Koranens klare tekst. Dermed har ikke sunnimuslimer troverdige beretninger som støtter deres mening.

3. Utsagn og uttalelser fra Abu Talib beviser at han var muslim. Abu Talib var en dyktig poet. Hans kjente dikt er godt spredt i sunnimuslimske bøker. I tillegg finnes det i dag egne boksamlinger for hans dikt. Både sjiamuslimer og sunnimuslimer referer til disse diktene. Gjennom diktene han har skrevet kommer det klart og tydelig frem at han tror på Mohammed (FVMH og hans familie) som profet og sendebud fra Allah den Allmektige. Er ikke dette et godt nok bevis?

Vi kunne ha nevnt over ti (10) ulike bevis på at Abu Talib var muslim og døde som muslim, men vi valgte ut de tre viktigste bevisene. Påstander og svar om sjiaislam vil avslutningsvis understreke at Abu Talib i veldig stor grad har blitt dårlig behandlet eller glemt av alle muslimer. Uten Abu Talibs avgjørende støtte til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), hadde ikke profetens historiske reform vært like vellykket.

Religionen ble fullbrakt på Ghadeer Khum-dagen

Påstand: Sjiamuslimer mener at følgende vers ble åpenbart profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen:

‘’I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.’’ (Koranen 5: 3)

Det kan ikke stemme fordi sikre beretninger sier at dette verset ble åpenbart under pilegrimsreisen som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) var på. Det vil si noen dager før Ghadeer Khum-dagen, nærmere bestemt på A’rafah-dagen.

Svar: For det første finnes det titalls beretninger som beviser at dette verset ble åpenbart profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen. Vi har tidligere nevnt at i boken ‘’Tarikh Bagdad’’ av al-Khatib al-Bagdadi, bind 8, side 289, står det: ‘’.. Abo Horaira sa: ‘’…. Den dagen er Ghadeer Khum-dagen når profeten (FVMH og hans familie) tok hånden til Ali ibn Abi Taleb og sa: ‘’Er jeg ikke mesteren over alle troende?’’. De sa: ‘’Jo, Allahs sendebud’’. Han (Allahs sendebud) sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’.…. Allah sendte deretter ned: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’

Kjente sunnimuslimske bøker som tolker Koranen nevner også dette. Al-Sioti i boken ‘’al-Dorr al-Manthor’’ nevner under tolkningen av dette verset:

‘’Ibn-Mardaweeh og Ibn-Asaker publiserte med en svak kilde at Ibn Sa’id al-Khodryi sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) utnevnte Ali på Ghadeer Khum-dagen som mester, kom [engelen] Gabriel til han med dette verset: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’.

At religionen ble fullbrakt på Ghadeer Khum-dagen finnes det altså flere referanser til i sunnimuslimske kilder. For det andre er det slik at selv om noen av beretningene er svake, betyr det ikke at alle blir avvist, spesielt med tanke på at alle beretninger med lik formulering bør vurderes samlet og sees i sammenheng.

Til slutt skal vi svare på om et og samme vers i Koranen kan bli åpenbart to ganger, for det kan tenkes å ha skjedd med dette verset. Den sunnimuslimske Ibn Taimiyah gir i hans bok ‘’Osol al-Tafsir’’, side 29, et svar på denne problemstillingen. Han skriver: ‘’At noen sier at verset ble åpenbart i ditt motstrider ikke at en annen sier at den ble åpenbart i datt…. For begge kan være ærlige fordi den kan ha blitt åpenbart etter begge årsakene, eller at den ble åpenbart to ganger – en gang for denne grunnen og en annen gang for en [annen] grunn’’.

Ghadeer Khum-dagen og utnevnelsen av imam Ali (FVMH) gjorde at islam ble komplett. Islam hadde ikke vært komplett dersom det ikke ble utnevnt en mester og leder som kunne bringe videre islams budskap etter profetens bortgang på riktig måte. Derfor er Ghadeer Khum-dagen viktig.

Betydningen av Ghadeer Khum

Påstand: Ghadeer Khum har ingen betydning. At Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa ‘’den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’ betyr bare at den som har Allahs sendebud som venn har Ali (FVMH) som venn. Profeten (FVMH og hans familie) sa ikke at Ali (FVMH) er etterfølgeren hans.

Svar: Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier «står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? » (Kilde: blant annet Musnad Ahmed), og alle muslimer svarer «jo», så viser han til verset i Koranen som sier: ‘’Profeten står de troende nærmere enn dem selv, og hans hustruer er deres mødre.’’ (Koranen 33: 6). La oss først se på sunnimuslimsk tolkning av dette verset.

I ‘’al-Tafsir al-Kabir’’ skriver al-Tabrani i tolkningen av dette verset: ‘’Betyr: Hvis han avgjør noe blant dem, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for dem. Ibn Abbas sa: ‘’Hvis profeten (FVMH og hans familie) ber dem om noe, og deres ego ber dem om noe annet, er lydigheten til profeten Mohammed (FVMH og hans familie) det som kommer foran deres egos lydighet.’’. La oss se på hele beretningen om Ghadeer Khum på nytt:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’ Kilde: Musnad Ahmed og andre kilder som tidligere har blitt nevnt gjennom flere artikler.

Når Allahs sendebud, Mohammed (FVMH og hans familie), overfører denne autoriteten til Ali (FVMH) så betyr det at imam Ali (FVMH) er en mester med lik autoritet som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) har. Hvis Ali (FVMH) avgjør noe blant muslimer, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for alle muslimer. Lydigheten til Ali (FVMH) kommer foran lydigheten av muslimenes ego. Dette gjelder for alle, enten det er Abu Bakr, Omar eller Othman.

Ghadeer Khum-hendelsen gir ikke imam Ali (FVMH) en ledelse av hvilken som helst karakter. Ali (FVMH) har blitt overført en ledelse av et nivå som kun sendebud av Allah får, men selvsagt er forskjellen at det ikke kommer profeter etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Ingen andre av profetens følgesvenner, sahaba, har fått lignende autoritet overført.