Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Ali (FVMH) krenkes av Muawiyah

Påstand: Sjiamuslimer forteller ikke sannheten når de påstår at Muawiyah oppfordret til å snakke stygt mot Ali (FVMH) og at dette fortsatte i mange år etter Muawiyahs bortgang. Hvordan kan dette ha skjedd når flere av Det umajjadiske dynastiet som Muawiyah tilhørte respekterte imam Alis barnebarn og hadde slektskapsforhold med dem? Slektskapsforholdet og respekten de viste til hverandre viser det gode forholdet som var mellom imam Alis familie og Muawiyahs familie.

 

Svar: Ordene som er nevnt i påstanden er ganske tomme for innhold og samsvarer ikke med virkeligheten. Imam Alis sønn, imam Hussein (FVMH), ble drept av Muawiyahs sønn, Yazid i det kjente slaget i Karbala. Imam Alis døtre og barnebarn ble deretter tatt som gisler av Yazid. Muawiyah selv havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 70.000 livet. Det er nok verre å drepe noen enn å oppfordre til å spre falske rykter eller tale nedsettende om en person. La oss likevel se på kilder som beviser at Muawiyah krenket imam Ali (FVMH) gjennom ord og oppfordret til krenkelse. Vi starter med en beretning nevnt i ‘’Sahih Muslim’’, en av de mest riktige bøkene innenfor sunniislam, og vi ser på beretning nr. 2404:

‘’… A’mer ibn Sa’d ibn Abi Waqqas beretter av sin far at han sa: ‘’Muawiyah ibn Abi Sufyan befalte Sa’d så han sa: ‘’Hva hindrer deg i å tale nedsettende om Aba Turab (imam Ali)? Han (Sa’d) sa: ‘’Så lenge jeg husker tre ting Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa til han (Ali) vil jeg aldri tale nedsettende om han. Hadde jeg vært ment med et av disse utsagnene [fra Allahs sendebud], ville dette vært mer elsket av meg enn røde kameler…’’

Røde kameler var tegn på kapital og rikdom blant araberne. Sa’d forklarer videre de tre tingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa om imam Ali (FVMH), blant annet beretningen om posisjonen som vi tidligere har nevnt som sier: ’’Din posisjon i forhold til meg er lik posisjonen til Aron i forhold til Moses, med unntak av at det ikke kommer noen profet etter meg”. Alle muslimer er enige om at Ali (FVMH) er ment med Aba Turab, og de tre utsagnene fra Allahs sendebud som blir referert til i beretningen er bevis på dette. Noen vil kanskje hevde at Muawiyah kun stilte et spørsmål, og dermed ikke oppfordret til å tale nedsettende om imam Ali (FVMH). Det er ikke riktig. Legg merke til ordet befalte som er synonymt med å gi ordre til noen. Den sunnimuslimske ibn Taymiyyah sier i sin bok ‘’Minhaj ul-Sunnah’’, del 4, side 468 når han beskriver forholdet mellom imam Alis side og Muawiyahs side:

‘’… Forbannelsen [på hverandre] skjedde fra begge sider, slik krigen skjedde. Disse (den ene gruppen) forbannet lederne til disse (den andre gruppen) i deres bønn, og disse forbannet lederne til disse i deres bønn.’’

Han forklarer etter hvert at begge sidene snakket nedsettende om hverandre. Det ibn Taymiyyah skriver er viktig, fordi han innrømmer at hver side ba om forbannelse på den andre og talte nedsettende om den andre. Avslutningsvis nevner vi en riktig beretning i sunnimuslimske bøker, blant annet ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 26791, som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som taler nedsettende om Ali taler nedsettende om meg’’. Det samme har ikke blitt sagt om andre følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), heller ikke om Muawiyah.

 

Muawiyah vil bli straffet

Påstand: Sahih al-Bukhari, beretning nr. 428 og 2601, nevner at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa:

‘’Stakkars Ammar! Han blir drept av en gruppe overgripere. Han inviterer dem til paradiset, og de inviterer han til helvete…’’

Denne beretningen er nevnt i en av de mest riktige sunnimuslimske kildene, og i tillegg er den nevnt i Sahih Muslim, Musnad Ahmed og mange andre anerkjente sunnimuslimske bøker. Ammar ble drept av Muawiyah under Slaget ved Siffin. Forskjellen mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer er at sjiamuslimer tolker denne beretningen negativt. Det denne beretningen sier er at Ali (FVMH) hadde rett, ikke at andre er i helvete eller at andre er vantro.

Svar: Et av de sterkeste bevisene fra sunnimuslimske bøker på at imam Ali (FVMH) sto på riktig side, og Muawiyah sto på urettferdighetens side er den beretningen som er nevnt i påstanden. Alle muslimer er enige om at Ammar ibn Yasir ble drept av Muawiyah. Ammar var ingen vanlig følgesvenn, «sahabi», av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han var blant en av de første som ble muslim og trodde på budskapet til Allahs sendebud. Alle som har sett filmen ‘’The Message’’ husker scenen hvor foreldrene til Ammar blir torturert til døden fordi de ble muslimer. Ammar ofret mye for islam. Til slutt kom en som Muawiyah ibn Abi Sufyan og drepte han.

Legg merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) gjør et mirakel når han forteller om en hendelse som vil skje i fremtiden. Han kaller de som drepte Ammar for overgripere. De betyr at Muawiyah og hans hær og støttespillere krenket imam Alis rettigheter gjennom den krigen de førte. Det er Muawiyah som begikk overgrep, og alle muslimer som ble drept eller skadet var ofre for hans overgrep.

I tillegg kom Allahs sendebud (FVMH og hans familie) med en veldig viktig presisering når han sa: ’’…Han inviterer dem til paradiset, og de inviterer han til helvete…’’. Det betyr at Ammars side, altså imam Alis side er paradisets side, mens de på Muawiyahs side, inkludert Muawiyah selv, fortjener straff i helvete på dommens dag for det de gjorde og inviterte til. Deres invitasjon til å ha Muawiyah som leder for muslimene og handlingene de gjorde fører bare en vei: helvete og straff. Ammar sto på riktig side og tok imot invitasjonen fra imam Ali (FVMH).

Alle som følger islam må mene at Muawiyah havner i helvete. En riktig og troverdig beretning i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’ av al-Hakim, beretning nr. 5661 og i ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 18250, nevner at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som dreper Ammar og den som plyndrer han er i helvete’’. Å si at Muawiyah ikke drepte Ammar fordi han ikke drepte han fysisk direkte er som å si at Israel eller Ariel Sharon ikke er ansvarlig for massakrene i Sabra og Shatila fordi det var noen soldater som utførte massakeren for dem, ikke landet selv eller Sharon selv.

‘’Ashhadu anna aliyann waliyullah’’ i bønnerop?

Påstand: Sjiamuslimer tilføyer til bønneropet (adhan) ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’, som på norsk betyr: ‘’jeg bevitner at Ali har fått sin autoritet (myndighet) fra Allah’’. Ikke en eneste beretning fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) eller fra hans følgesvenner, eller ingen vers i Koranen nevner at dette skal sies. Denne tilføyelsen har sjiamuslimer oppdiktet selv, og de gjentar den minst ti ganger daglig i forbindelse med bønn.

Svar: ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ kalles også for den tredje trosbekjennelsen i islam (på arabisk; ‘’shahada’’). Sjiamuslimer mener at alle som kommer med de to første trosbekjennelsene i islam, altså ‘’ashadu an la ilaha illa llah wa-ashadu anna Muhammada r-rasul Allah’’, er muslimer. Vi har tidligere gitt bevis på at Ali (FVMH) er profetens etterfølger, og at det kun er Allah som utpeker hvem profetens etterfølger skal være. I det som kommer, skal vi forklare hvorfor den tredje trosbekjennelsen også kan sies i bønnerop.

For det første er det viktig å understreke at ingen sjiamuslimske lærde mener at ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ er en obligatorisk del av bønneropet. Altså blir bønneropet akseptert selv om noen med vilje ikke sier ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’. Dermed skiller dette seg fra ‘’alsalato khairon min alnawom’’ som ble oppfunnet etter profetens tid, og som sunnimuslimer i dag anser som en anbefalt del av bønneropet.

For det andre finnes det beretninger som sier at den tredje trosbekjennelsen ble ropt under profetens tid når profetens følgesvenner skulle kalle til bønn. Shaik Abdullah Almaragi er en sunnimuslimsk lærd fra det syvende århundre etter den islamske kalenderen. Han skriver i sin bok ‘’al-Salafa fi Amr al-Khilafa’’ om to beretningen hvor ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ ble sagt i forbindelse med bønnerop under profetens tid. Den første beretningen sier at profetens nære følgesvenn, Salman al-Farisi, gjorde bønnerop med den tredje trosbekjennelsen, ’’ashhadu anna aliyann waliyullah’’. Andre følgesvenner av profeten (FVMH og hans familie) som hørte dette, gikk for å klage til profeten. Allahs sendebud (FVMH og hans familie) godtok ikke klagen, og støttet Salmans handling. Den andre beretningen sier at profetens følgesvenn Aba Dhar al-Gifari sa den tredje trosbekjennelsen under bønnerop, og at noen klagde om dette til profeten. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) støttet også her Aba Dhars handling.

Påstander og svar om sjiaislam vil nevne at disse beretningene har store svakheter når det kommer til kilder. Beretningene er kun nevnt et sted, og fortellerkjeden er uviss. Vi valgte likevel å nevne beretningene som er fra en sunnimuslimsk bok for å vise leseren at det ikke er helt utenkelig at den tredje trosbekjennelsen ble lest i bønnerop under profetens tid.

Avslutningsvis vil vi igjen presisere at ingen sjiamuslim mener at ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’ er en obligatorisk del av bønneropet. Sunnimuslimer og sjiamuslimer har ulike bønner som leses under hver del av bønneropet. For eksempel ber vi muslimer om fred og velsignelse for Allahs sendebud etter at vi sier ‘’ashadu anna Muhammada r-rasul Allah’’ i bønneropet. Er vår bønn om fred og velsignelse i denne sammenhengen en del av bønneropet og vil det eventuelt gjøre den ugyldig? Nei, bønn om fred og velsignelse er anbefalt handling og vil ikke gjøre bønneropet ugyldig. Det samme gjelder for ‘’ashhadu anna aliyann waliyullah’’.      

‘’Skynd dere til den beste handling’’ i bønnerop?

Påstand: Sjiamuslimer sier ‘’haiya ala khairil amal’’ i bønnerop (adhan), som på norsk betyr: ‘’skynd dere til den beste handling’’. Dette samsvarer ikke med det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) oppfordret oss til å si.

Svar: Å si ‘’haiya ala khairil amal’’ er en del av bønneropet. Boken ‘’Musannaf Ibn Abi Shaiba’’, kapittel 1, side 244 nevner: ‘’… at Ali, sønn av Hussein (FVMH) gjorde bønnerop, så når han kom til ‘’haiya ala alfalah’’ (i bønneropet) sa han [etter det] ‘’haiya ala khairil amal’’, og han sa at dette var i det opprinnelige bønneropet’’. Er denne beretningen som er nevnt i en sunnimuslimsk bok svak, eller er den troverdig? Ibn Abi Shaiba, som er en stor lærd hos sunnimuslimer, sier at denne beretningen er riktig, og dens berettere er til å stole på. Han sier at den oppfyller vilkårene til Bukhari og Muslim som har skrevet de mest riktige sunnimuslimske bøkene.

Al-Dosoki er en sunnimuslimsk lærd fra Maliki-lovskolen. Han skriver i sine fotnoter til den sunnimuslimske boken ‘’al-Sharh al-Kabir’’, at Ali (FVMH) pleide å tilføye ‘’haiya ala khairil amal’’ etter ‘’haiya ala alfalah’’ og dette er det sjiamuslimer følger i dag. Se boken ‘’Hashiat al-Dosoki ala al-Sharh al-Kabir’’, kapittel 2, side 221. Ali (FVMH) som var blant de første som ba med profeten Mohammed (FVMH og hans familie) er den beste til å fortelle oss hvordan bønn skal gjennomføres.

Ibn Taymiyyah, som også er en stor sunnimuslimsk lærd, innrømmer at ’’haiya ala khairil amal’’ var noe kjent blant følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette finner vi i samlingen av hans fatwa, ‘’Majmo’ Fatawa Ibn Taymiyyah’’, kapittel 5, side 279. Han sier: ‘’’’haiya ala khairil amal’’ var ikke en del av det vanlige bønneropet, men noen av følgesvennene sa dette for å oppfordre folk til bønn’’. Påstander og svar om sjiaislam støtter ikke denne forklaringen av Ibn Taymiyyah. Hvordan kom Ibn Taymiyyah fram til at denne delen ikke er en del av bønneropet når profetens følgesvenner pleide å si det?

Samlet gir disse bevisene oss klare tegn på at ’’haiya ala khairil amal’’ er en del av bønneropet, og derfor er alle sjiamuslimer enige om å si det under hvert bønnerop etter å ha sagt ‘’haiya ala alfalah’’.

Bønn er bedre enn søvn?

Påstand: Når sunnimuslimer roper til morgengrybønnen (fajr), sier de blant annet ‘’alsalato khairon min alnawom’’ som på norsk betyr; ‘’bønn er bedre enn søvn’’. Sjiamuslimer følger ikke denne tradisjonen som har eksistert fra profetens tid.

Svar: Er dette en tradisjon fra profetens tid, eller er denne handlingen en tilføyelse som ikke har noe rot i islam? Sjiamuslimer mener at det å si ’’alsalato khairon min alnawom’’ når man roper til morgengrybønn, er noe den andre kalifen, Omar ibn al-Khatab, fant på selv. Her er noen bevis:

a) ‘’En bønneroper kom til Omar (ibn al-Khatab) for å rope på han for å be morgengrybønnen (fajr), så han (bønneroperen) sa: ‘’bønn er bedre enn søvn’’ (på arabisk: ’’alsalato khairon min alnawom’’). Omar likte dette og sa til bønneroperen:’’ innfør dette i ditt bønnerop’’. Sunnimuslimske kilder: 1) Imam Malik i ‘’al-Muwatta’’’, kapittel 1, side 72, 2) flere beretninger i boken ‘’Tanwir al-Hawalik’’ av al-Suyuti, side 92, og 3) al-Mutakki al-Hindi i ‘’Kanzull ‘Omal’’, kapitel 8, side 355 og 357 (flere beretninger som bekrefter dette).

b) ‘’Mujahid sa: ‘’Jeg og Abdullah sønnen til Omar (ibn al-Khatab) kom inn i en moské og i den var det bønnerop, og vi vil be i den (moskeen). Så sa bønneroperen: ’’alsalato khairon min alnawom’’ (på arabisk kalles dette: ’’tathwib’’). Abdullah sønn av Omar (ibn al-Khatab) gikk ut (av moskeen) og sa: ‘’La oss gå bort fra denne oppfinneren!’’ Han (Abdullah sønnen av Omar) ba ikke i denne (moskeen)’’. Sunnimuslimske kilder: 1)’’ Sunan at-Tirmidhi‘’ av al- Tirmidhi, boken om bønn, delene om bønnerop, delen om ‘’al-tathwib’’, beretning nr. 198, 2) Abdullrazaq al-San’ani i ‘’al-Musanaf’’, kapittel 1, side 475, og 3) al-Mizzi i ‘’Tahthib al-Kamal’’, kapittel 3, side 82.

Hvorfor oppfordret den andre kalifen, Omar ibn al-Khatab, personen som ropte til bønn om å innføre ’’alsalato khairon min alnawom’’ hvis dette allerede var en del av bønneropet? Omars sønn, Abdullah, protesterte når han hørte noen rope ’’alsalato khairon min alnawom’’ i moskeen.

Abo Hanifa og Malik ibn Anas er velkjente lærde som følges av millioner av muslimer i dag. Abo Hanifa og Malik ibn Anas sier selv at denne delen av bønneropet ble oppdiktet etter profetens tid. Les hva Malik sier i ‘’al-bid’a’’ av Ibn Wadhah, og hva Abo Hanifa mener i boken ‘’al-‘Athaar’’ skrevet av Mohammed ibn al-Hassan al-Shaibani. Begge disse bøkene er sunnimuslimske bøker. Abo Hanifa innrømmer at ’’alsalato khairon min alnawom’’ er en oppdiktet del av bønneropet, men sier at dette er en god oppdiktet ting. Sjiamuslimer følger ikke det som ble oppdiktet etter profetens tid, men velger heller å følge tradisjonen til Allahs sendebud Mohammed (FVMH og hans familie).