Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Ali (FVMH) krenkes av Muawiyah

Påstand: Sjiamuslimer forteller ikke sannheten når de påstår at Muawiyah oppfordret til å snakke stygt mot Ali (FVMH) og at dette fortsatte i mange år etter Muawiyahs bortgang. Hvordan kan dette ha skjedd når flere av Det umajjadiske dynastiet som Muawiyah tilhørte respekterte imam Alis barnebarn og hadde slektskapsforhold med dem? Slektskapsforholdet og respekten de viste til hverandre viser det gode forholdet som var mellom imam Alis familie og Muawiyahs familie.

 

Svar: Ordene som er nevnt i påstanden er ganske tomme for innhold og samsvarer ikke med virkeligheten. Imam Alis sønn, imam Hussein (FVMH), ble drept av Muawiyahs sønn, Yazid i det kjente slaget i Karbala. Imam Alis døtre og barnebarn ble deretter tatt som gisler av Yazid. Muawiyah selv havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 70.000 livet. Det er nok verre å drepe noen enn å oppfordre til å spre falske rykter eller tale nedsettende om en person. La oss likevel se på kilder som beviser at Muawiyah krenket imam Ali (FVMH) gjennom ord og oppfordret til krenkelse. Vi starter med en beretning nevnt i ‘’Sahih Muslim’’, en av de mest riktige bøkene innenfor sunniislam, og vi ser på beretning nr. 2404:

‘’… A’mer ibn Sa’d ibn Abi Waqqas beretter av sin far at han sa: ‘’Muawiyah ibn Abi Sufyan befalte Sa’d så han sa: ‘’Hva hindrer deg i å tale nedsettende om Aba Turab (imam Ali)? Han (Sa’d) sa: ‘’Så lenge jeg husker tre ting Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa til han (Ali) vil jeg aldri tale nedsettende om han. Hadde jeg vært ment med et av disse utsagnene [fra Allahs sendebud], ville dette vært mer elsket av meg enn røde kameler…’’

Røde kameler var tegn på kapital og rikdom blant araberne. Sa’d forklarer videre de tre tingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa om imam Ali (FVMH), blant annet beretningen om posisjonen som vi tidligere har nevnt som sier: ’’Din posisjon i forhold til meg er lik posisjonen til Aron i forhold til Moses, med unntak av at det ikke kommer noen profet etter meg”. Alle muslimer er enige om at Ali (FVMH) er ment med Aba Turab, og de tre utsagnene fra Allahs sendebud som blir referert til i beretningen er bevis på dette. Noen vil kanskje hevde at Muawiyah kun stilte et spørsmål, og dermed ikke oppfordret til å tale nedsettende om imam Ali (FVMH). Det er ikke riktig. Legg merke til ordet befalte som er synonymt med å gi ordre til noen. Den sunnimuslimske ibn Taymiyyah sier i sin bok ‘’Minhaj ul-Sunnah’’, del 4, side 468 når han beskriver forholdet mellom imam Alis side og Muawiyahs side:

‘’… Forbannelsen [på hverandre] skjedde fra begge sider, slik krigen skjedde. Disse (den ene gruppen) forbannet lederne til disse (den andre gruppen) i deres bønn, og disse forbannet lederne til disse i deres bønn.’’

Han forklarer etter hvert at begge sidene snakket nedsettende om hverandre. Det ibn Taymiyyah skriver er viktig, fordi han innrømmer at hver side ba om forbannelse på den andre og talte nedsettende om den andre. Avslutningsvis nevner vi en riktig beretning i sunnimuslimske bøker, blant annet ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 26791, som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som taler nedsettende om Ali taler nedsettende om meg’’. Det samme har ikke blitt sagt om andre følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), heller ikke om Muawiyah.

 

Husets folk (Ahlulbayt) er syndefrie

Påstand: En viktig premiss for å veilede folk riktig er å være syndefri. Profetene gjorde ikke synder, og derfor kunne menneskene stole på at det de sa og gjorde var riktig. Sjiamuslimer har ingen bevis på at Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD) er syndefrie. Hvordan kan da Ali, Hassan og Hussein (FVMD) være sjiamuslimenes første imamer utnevnt fra Allah når de kan synde? Hvordan kan menneskene stole på at det de sier er 100 prosent riktig og fra Gud, når de kan synde?

Svar: Det finnes flere bevis på at husets folk (Ahlulbayt) er syndefrie. Et av de beste bevisene er følgende beretning fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie): »Jeg etterlater blant dere to tunge ting: Allahs bok og min Ahlulbayt (husets folk). Så lenge dere holder fast ved dem begge, vil dere aldri gå på avveie. De vil aldri skille seg fra hverandre, inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)’’. Vi har tidligere bevist at beretningen nevnt øverst er riktig, og at Ali, Fatima, Hassan og Hussein er husets folk. Av denne beretningen kan vi trekke to viktige konklusjoner:

1. Husets folk, som er Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD), er feilfrie. Koranen er feilfri. Hadde Koranen ikke vært feilfri, hadde ikke profeten (FVMH og hans familie) oppfordret oss til å følge den. Fordi hvordan kan vi bli oppfordret av profeten til å følge noe som kan få oss til å gjøre synder og ta feil? Det samme gjelder for husets folk.

Profeten (FVMH og hans familie) setter likhetstegn ved Koranen og husets folk ved å oppfordre oss til å følge dem begge. Profeten (FVMH og hans familie) sa: ‘’Så lenge dere holder fast ved dem begge, vil dere aldri gå på avveie’’. Han sa også: ‘’De vil aldri skille seg fra hverandre (Allahs bok og husets folk), inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)’’. Vi hadde gått på avveie hvis vi hadde fulgt noe som ikke var feilfritt. Så på samme måte som Koranen er feilfri, må husets folk også være feilfrie fordi disse to tingene skiller seg ikke fra hverandre. Det er verdt å understreke at det å være feilfri er mer omfattende enn å være syndefri, fordi feil omfatter mer enn bare synd.

2. En annen viktig konklusjon er at så lenge Koranen finnes, så finnes husets folk. Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Jeg etterlater blant dere to tunge ting….’’. Hva betyr det at noe er etterlatt blant oss? Det betyr at Koranen er med oss nå og vil være det til dommens dag, og at det samme vil hustes folk være. Alle muslimer er enige om at Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD) ikke lever i dag. Hvordan kan da husets folk være blant oss i dag? Svaret får du gjennom å lese om hvem Ali, Hassan, Hussein ba oss følge etter dem. Helt kort ba de oss følge de ni imamene etter imam Hussein (FVMD), hvor alle er barnebarn av profeten (FVMH og hans familie).

Kort oppsummert, etterlot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) Koranen og husets folk. Begge er feilfrie, fordi profeten satte et likhetstegn mellom dem. Begge må være blant oss fordi mennesker alltid trenger en veileder som fungerer som bindeledd mellom seg og Allah den Allmektige.

Profeten etterlatte Koranen og hans tradisjon?

Påstand: Vi trenger ikke veiledere etter profeten. Profeten (FVMH og hans familie) sa: «Jeg har etterlatt blant dere to ting, som dere aldri skal fare vill hvis dere holder fast på; Allahs bok og Hans profets sunnah (tradisjon)» (Sunnimuslimsk kilde: Muwatta Malik). Dette beviser at Allahs bok og profetens tradisjon er mer enn nok til å holde oss på riktig spor. Vi trenger ikke imamer, etterfølgere, kalifer eller noe annet for å veilede oss.

Svar: Beretningen som er nevnt i påstanden er feil på grunn av store svakheter når det kommer til kildene. For det første er ikke beretningen nevnt i noen av de seks riktige bøkene hos sunnimuslimene. For det andre nevnes beretningen i boken Muwatta Malik og andre sunnimuslimske bøker uten å henvise fortellerkjeden fram til profeten. Heller ikke nevne hvem som overleverte den, og dette er noe veldig spesielt for Muwatta Malik sammenlignet med alle andre beretninger som nevnes i samme bok. Dermed har den ikke en sikker kilde.

For det tredje er flere av de som forteller beretningen, som for eksempel Saleh ibn Mosa ibn Abdullah al-Qurashi Altimimi, som igjen nevner beretningen fra Abu Hurairah, han og andre er ikke godtatt av store sunnimuslimske lærde som sikre kilder. For mer informasjon, se hva Aldahabi, Alnisa’i, Albokari og ibn Oday sier om Saleh ibn Mosa og andre som forteller denne beretningen.

Derimot er det en annen lignende beretning som er nevnt i minst 66 ulike sunnimuslimske kilder hvor flere av dem er blant de seks riktige bøkene. Profeten sa: »Jeg etterlater blant dere to tunge ting: Allahs bok og min Ahlulbayt (heretter kalt ‘’Husets folk’’). Så lenge dere holder fast ved dem begge, vil dere aldri gå på avveie. De vil aldri skille seg fra hverandre (Allahs bok og husets folk), inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)’’. Denne beretningen er nevnt i ulike former og ulike sammenhenger i blant annet: 1) Sahih Muslim, del 7, 2) al-Tirmidi, del 2, 3) al-Nisa’i, al-Kasaies: 30, og 4) Ahmed ibn Hanbal i hans Musnad i ulike kapitler. Vi velger å nevne kun disse 4 kildene av de totalt 66 eksisterende kildene.

Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) har dermed etterlatt to viktige, verdifulle og tunge ting blant oss. Følger vi disse to verdifulle tingene vil vi aldri gå på avveie. Beretningen er tydelig på at vi trenger veiledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) som er noe annet enn bare profeten alene og Koranen, altså husets folk som omfatter flere personer.

Utfordringen i dag er at kun mindretallet av muslimene ser klart for seg viktigheten av denne beretningen. En ting er at beretningen som er feil blir nevnt på talerstolene og skrevet i bøkene, mens beretningen som er kjent for sin riktighet ikke blir det. En annen ting er manglende forståelse av innholdet i denne beretningen. Det er kjent for oss hva koranen er, men er de første imamene hos sjiamuslimene, Ali, Hassan og Hussein (FVMD), en del av hustes folk som dermed skal følges? Hva betyr det at Allahs bok og husets folk aldri vil skille seg? Dette og mer skal vi forsøke å gi svar på i artiklene som kommer.