Tragedien av torsdag

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt ‘’Tragedien av torsdag’’. Følgende beretning fra ‘’Sahih al-Bukhari’’ forklarer hva som skjedde:

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter den.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss.’’ Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Sjiamuslimer mener Omar også sa at profeten snakker tull. Ingenting av det som er nevnt eller av det som står i sunnimuslimske bøker tyder på det.

Svar: Det er verdt å understreke innledningsvis at denne hendelsen er beskrevet i titalls av beretninger i de mest sentrale sunnimuslimske bøkene, som Sahih al-Bukhari, Sahih Muslim, Musnad Ahmed, al-Sunan al-Kubra og andre bøker. Når det er sagt, nevner noen av versjonene denne beretningen om at ibn Abbas sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Denne versjonen er nevnt i blant annet Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825. Legg merke til at ibn Abbas, som er en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), gråt av det som skjedde. Profeten ble anklaget for å prate tull. En må ha sagt det, og den ene er Omar ibn al-Khattab. Leser vi alle beretninger, finner vi ut at Omar ledet fronten som ville hindre profeten i å skrive noe som helst på torsdagen før han døde. Legg for eksempel merke til formuleringen i beretningen ovenfor som sier: ‘’…og noen sier det Omar sa’’. Det var altså slik at alle som sa noe for å hindre profeten i å skrive, gjentok eller støttet det Omar sa. For det andre innrømmer sunnimuslimske lærde at Omar anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Ibn Taymiyyah, som er en kjent sunnimuslimsk lærd, skriver i boken ‘’Minhaj al-Sunnah al-Nabawiah’’, del 6, side 24:

‘’Når det gjelder Omar, så var han i tvil om det profeten (FVMH og hans familie) sa var på grunn av kraftig sykdom eller av profetens kjente uttalelser. Sykdom treffer profetene, og derfor sa han (Omar): ‘’Hva er det med han? Prater han tull?’’. Han (Omar) ble i tvil om det profeten sa, og konkluderte ikke med at han snakket tull. Det er tillatt for Omar å være i tvil, fordi det er kun profeten (FVMH og hans familie) som er feilfri.’’

Dette avsnittet fra ibn Taymiyyah viser en forståelse hos sunnimuslimske lærde om at Omar var den som anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Leser vi beretningen fra Sahih al-Bukhari, finner vi ut av at det ikke er noe spørsmålstegn bak det Omar sa. Omar var ikke i tvil, og derfor sa han rett ut: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Det Omar sa strider med Koranen som sier: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at profetens utsagn er åpenbaring fra Allah den Allmektige, selv under sykdom. Dermed motstridde Omar Allahs åpenbaring.

Imam Hassan (FVMH) i islam

Påstand: Sjiamuslimer er opptatt av å fremheve alt som har med imam Hassan (FVMH) å gjøre. Hvorfor er sjiamuslimer ikke like opptatt av å fremheve andre personligheter i islam? Det er like viktig å gi alle andre personligheter like mye oppmerksomhet.

Svar: Imam Hassan (FVMH) har en posisjon som gjør at han ikke kan sammenlignes med andre personligheter i islam, herunder også følgesvennene (sahaba) til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han er av husets folk (Ahlulbayt). Disse har vi tidligere bevist er feilfrie. Profeten (FVMH og hans familie) har oppfordret oss til å følge to ting i islam, Koranen og husets folk (Ahlulbayt). Vi skal se på ulike beretninger som tydeliggjør imam Hassans posisjon.

Profeten (FVMH og hans familie) sa: ”Hassan og Hussein er mesterne over alle paradisets ungdommer og deres far er bedre enn dem”. Beretningen er nevnt i ‘’Sunnan ibn Majeh’’, del 1, side 44. Boken er en av de mest riktige sunnimuslimske bøkene. Det er verdt å nevne at paradiset kun inneholder ungdommer, Hassan og Hussein har altså en av de høyeste posisjonene blant alle som lykkes med å bli en av paradisets folk.

‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’. Sunnimuslimsk kilde: Sunnan Ibn Majeh, del 1, side 51, og Musnad Ahmed, del 2, side 288.

‘’Ibn Abbas beretter: Når dette ble åpenbart ‘’Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!»’’ (Koranen 42: 23) sa de: ‘’Å, Allahs sendebud. Hvem er disse i din slekt som vi har plikt til å vise godhet mot?’’. Han (profeten) sa: ‘’Ali, Fatima og deres barn’’. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Mu’jam al-Kabir’’ av al-Tabraini, volum 3, side 47, beretning nr. 2641 og ‘’Yanabi’ al-Mawadah’’ av al-Qandozi al-Hanafi, volum 2, side 453. Ali og Fatimas barn er blant annet Hassan, Hussein og Zaineb (FVMD).

Det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sier i beretningene som er nevnt, stammer ikke fra en normal kjærlighet enhver bestefar har til sine barnebarn. Det Allah sendebud (FVMH og hans familie) sier stammer fra Allah den Allmektige. Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg’’, så er det noe som Allah den Allmektige ønsker at profeten skal fortelle folk. Dessuten er den siste beretningen vi nevnte en klar forklaring av et koranvers nedsendt av Allah den Allmektige.

Betydningen av Ghadeer Khum

Påstand: Ghadeer Khum har ingen betydning. At Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa ‘’den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’ betyr bare at den som har Allahs sendebud som venn har Ali (FVMH) som venn. Profeten (FVMH og hans familie) sa ikke at Ali (FVMH) er etterfølgeren hans.

Svar: Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier «står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? » (Kilde: blant annet Musnad Ahmed), og alle muslimer svarer «jo», så viser han til verset i Koranen som sier: ‘’Profeten står de troende nærmere enn dem selv, og hans hustruer er deres mødre.’’ (Koranen 33: 6). La oss først se på sunnimuslimsk tolkning av dette verset.

I ‘’al-Tafsir al-Kabir’’ skriver al-Tabrani i tolkningen av dette verset: ‘’Betyr: Hvis han avgjør noe blant dem, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for dem. Ibn Abbas sa: ‘’Hvis profeten (FVMH og hans familie) ber dem om noe, og deres ego ber dem om noe annet, er lydigheten til profeten Mohammed (FVMH og hans familie) det som kommer foran deres egos lydighet.’’. La oss se på hele beretningen om Ghadeer Khum på nytt:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’ Kilde: Musnad Ahmed og andre kilder som tidligere har blitt nevnt gjennom flere artikler.

Når Allahs sendebud, Mohammed (FVMH og hans familie), overfører denne autoriteten til Ali (FVMH) så betyr det at imam Ali (FVMH) er en mester med lik autoritet som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) har. Hvis Ali (FVMH) avgjør noe blant muslimer, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for alle muslimer. Lydigheten til Ali (FVMH) kommer foran lydigheten av muslimenes ego. Dette gjelder for alle, enten det er Abu Bakr, Omar eller Othman.

Ghadeer Khum-hendelsen gir ikke imam Ali (FVMH) en ledelse av hvilken som helst karakter. Ali (FVMH) har blitt overført en ledelse av et nivå som kun sendebud av Allah får, men selvsagt er forskjellen at det ikke kommer profeter etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Ingen andre av profetens følgesvenner, sahaba, har fått lignende autoritet overført.

Ali ble utnevnt fra dag én

Påstand: Hvis det er riktig slik sjiamuslimene hevder, at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) måtte utnevne en stedfortreder for han, så måtte han ha gjort det i begynnelsen av islams ankomst. Hva om profeten Mohammed døde kort tid etter at han ble sendt som profet? Da hadde ikke muslimene hatt en stedfortreder etter profeten som kunne veilede menneskene, hvis vi skal tro på det sjiamuslimene sier. Sjiamuslimer har ingen bevis på at profeten utnevnte en etterfølger i begynnelsen av hans tid som sendebud.

Svar: Hvem sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ikke utnevnte imam Ali (FVMH) som etterfølger og kalif helt i starten av hans tid som sendebud? Tre år etter islams ankomst, ble profeten beordret om å erklære sitt budskap i full offentlighet. Koranen sier i kapittel (sura) 26, vers 214: ’’Og advar dine nærmeste slektninger’’. Da dette verset ble åpenbart, samlet profeten hans nærmeste slekt. Profeten inviterte mellom rundt tretti til førti menn til mat og drikke. Etter å ha servert sine gjester, talte profeten (FVMH og hans familie) til dem og sa: ’’Sønnene til Abdul Muttalib! Jeg sverger ved Allah at jeg ikke kjenner en person blant arabere som har kommet til sitt folk med bedre enn det jeg har brakt dere. Jeg har brakt dere det gode ved denne verden og det gode ved det neste livet, og jeg har blitt beordret av min Herre om å kalle dere til Ham. Derfor, den blant dere som vil støtte meg i denne saken skal være min bror, min etterfølger og min kalif etter meg?’’ Ingen svarte ham. Alle holdte seg tilbake, unntatt den yngste av dem – Ali ibn Abi Talib. Han sto opp og sa: ’’Jeg vil være din hjelper, Allahs profet!’’ Profeten satt sin hånd på nakken til Ali og sa: ‘’Sannelig, dette er min bror, min etterfølger og min kalif blant dere. Derfor hør på ham og adlyd ham.’’

 

Denne beretningen nevnes i veldig mange sunnimuslimske kilder som: 1) al-Tabari i ‘’al-Tarikh’’, kapittel 1 side 171-173 (Leiden, 1980), 2) Ibn Athir i boken ‘’al-Kamil’’, kapittel 5, side 62-63 (Beirut, 1965), 3) Abu al-Fida i boken ‘’al-Mukhtasar fi Tarikh al-Bashar’’, kapittel 1, side 116-117 (Beirut), 4) al-Khazin i boken ‘’al-Tafsir’’, kapittel 4, side 127 (Kairo, 1955), og 5) al-Baghawi i boken ‘’al-Tafsir (Maalimuat al-Tanzil)’’, kapittel 6 (Riyadh: Dar Tayyiba, 1993).

At profeten Mohammed (FVMH og hans familie) utpekte Ali (FVMH) som hans etterfølger så tidlig viser hvor viktig tema dette er i islam. Det er ikke mulig å gjøre denne hendelsen mindre viktig ved og for eksempel si at profeten bare ønsket å skryte av Ali (FVMH). Abo Lahab, som er onkelen til profeten Mohammed, spøkte med faren til imam Ali, Abo Talib, om at han nå må følge hans unge sønn. Dette beviser at alle som var der forsto og oppfattet innholdet i det profeten sa. Hendelsen er viktig fordi den dreier seg om starten på et viktig og evig budskap som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kom med. Derfor må profeten ha nevnt noe viktig for islam, nemlig at det alltid må være en veileder valgt av Allah som sikrer fortsettelsen av religionen på riktig spor. Allah sier i Koranen om profeten, kapittel 53, Annajm (Stjernen), vers 3-4: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’. Derfor er utnevnelsen gjort av profeten Mohammed (FVMH og hans familie) en åpenbaring og utnevnelse av Allah den Allmektige.

Abdullah ibn Saba grunnla sjiisme?

Påstand: Flere hevder i dag at den som grunnla sjiaislam var en som het Abdullah ibn Saba som var en jøde og deretter ble muslim. Han elsket imam Ali (FVMH) så høyt at han tilba han. Han er en av grunnene til at en gruppe muslimer (sjia) splittet seg fra flertallet (sunni). Han skapte splittelse i den tredje kalifens tid, Uthman ibn Affan, hvor han greide å starte et opprør som endte med at Uthman ble drept. Der startet splittelsen mellom sjia og sunni. Abdullah ibn Saba mente at imam Ali (FVMH) var bedre enn alle andre kalifer før han, altså bedre enn Abu Bakr, Omar og Uthman, og at Ali var profetens etterfølger nummer én. En gruppe muslimer fulgte hans ideer. De kalles i dag for sjia.

Svar: Det er ulike meninger blant sunni- og sjiamuslimer om at en person i det hele tatt eksisterte med navnet Abdullah ibn Saba. Flere mener denne personen er diktet opp for å knytte sjiamuslimer til jøder og deres planer for å splitte islam. Taha Hussein var blant de første sunnimuslimene som skrev om at ibn Saba er en fabrikkert person i islamsk historie i hans bok ‘’Alfitna Alkobra’’, andre kapittel, side 98, (Egypt, 1953). Andre sunnimuslimske historikere og vitenskapsmenn som Ali Sami Alnasher, Abdulaziz Alhilabi, Mohammed Kurd Ali og flere andre fulgte etter og støttet Taha Hussein i hans konklusjon.

Hovedargumentene for at Abdullah ibn Saba ikke eksiterte er at Saif ibn Omar er den første som startet fortellingen av ulike hendelser hvor Abdullah ibn Saba var involvert. Saif ibn Omar er kjent for å være en upålitelig kilde blant store sunnimuslimske lærde som for eksempel ibn Haban, Alhakim Alnaisabori, ibn Oday, ibn Moa’in og Alnisaiy. Hvordan kan vi ta de fleste og mest sentrale fortellingene om ibn Saba fra en som er kjent for løgn blant lærde? Tar vi bort beretningene som Saif ibn Omar har fortalt, er det ingen ting som beviser at ibn Saba hadde en rolle knyttet til splittelsen som skjedde under den tredje kalifens tid eller at han mente imam Ali (FVMH) var mye bedre enn de tre første kalifer, Abu Bakr, Omar og Uthman. Ibn Saba hadde derfor ingen sentral og viktig rolle i islamsk historie hvis vi kun forholder oss til sikre kilder.

Et annet argument er totalt manglende informasjon om Abdullah ibn Saba. Ingen vet med sikkerhet hvilken familie han tilhørte, når han ble født, hvor han opprinnelig kom fra, når han ble muslim, når han dukket opp blant muslimer, og ingen vet hvem hans støttespillere nøyaktig var. En person som får så stor rolle i islamsk historie, og som greide å starte et omfattende opprør mot den tredje kalifen, Uthman, som endte med hans drap, må vi kunne si noe mer om enn bare hans navn hvis han skulle ha eksistert.

På en annen side er det mange sjiamuslimske lærde som hevder at Abdullah ibn Saba eksisterte, og alle lærde som gjør dette mener han var en hykler eller en person på urett vei. Dette fører oss til det neste og viktige spørsmålet: Hva har ibn Saba med sjiaislam å gjøre? Hvis vi antar at han eksisterte, hvordan kan en person bevise sammenhengen mellom han og sjiaislam? Vi har tidligere bevist at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) under hans tid snakket om sjia som en gruppe muslimer som fulgte Ali (FVMH), og her skriver vi om ibn Saba som ble muslim etter profetens tid. Det er ingen som kan bevise en link mellom han og sjiaislam, selv om han skulle eksistert. Dermed faller uansett påstanden som er nevnt øverst.

Se også: Sjia oppsto etter profetens tid?