Ali (FVMH) protesterte mot Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, også imam Ali (FVMH), noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Mange av profetens følgesvenner, «sahaba», støttet ikke Abu Bakr. Sagt med andre ord, fikk ikke Abu Bakr støtte fra flere av de mest sentrale «sahaba» til profeten (FVMH og hans familie).

Sunnimuslimske bøker refererer til følgende hendelse: ‘’Ali (FVMH) ble hentet til Abu Bakr og han (Ali) sa: ‘’Jeg er Guds tjener, og broren til Hans sendebud’’. Så ble det sagt til han (til Ali): ‘’Gi troskapsed til Abu Bakr’’. Han (Ali) sa: ‘’Retten min for dette er mer enn deres. Jeg gir ikke dere troskapsed, og dere har mer plikt til å gi meg troskapsed. Dere tok makten fra Ansar (hjelperne), og argumenterte mot dem med at dere er nærmere profeten (FVMH og hans familie), men samtidig fratar dere med tvang oss, Husets folk, dette?’’ Sunnimuslimske kilder: 1) ‘’al-Imamah wa al-Siasah’’ av Ibn Qutaiybah al-Daiynori, kapittel 1, side 11, 2) ‘’Tarikh al-Tabari’’, kapittel 2, side 443-444 og 3) ‘’Tarikh al-Ja’qobi’’, kapittel 2, side 105. Alle disse kildene er viktige sunnimuslimske kilder når det kommer til islamsk historie.

I tillegg er det nevnt i boken ‘’Muruj al-Dhahab’’ av al-Mas’odi (sunnimuslimsk lærd), volum 2, side 307, følgende samtale mellom imam Ali (FVMH) og Abu Bakr: ‘’Da Abu Bakr ble tatt i ed i Saqifah-dagen (etter Saqifat bani Sa’ideh) og troskapsed for han ble fornyet på tirsdag (dagen etter profetens bortgang) av resten av muslimene, gikk Ali ut og sa: ‘’Du har ødelagt for oss sakene våre uten å spørre om råd og uten å ta hensyn til vår rett!’’ Abu Bakr sa: ‘’Ja, men jeg fryktet uro’’.

Dette viser at imam Ali (FVMH) var tidlig ute med å protestere mot Abu Bakr, hans regime og måten han gikk fram på for å få makt. Abu Bakr aksepterte også premissene i det Ali (FVMH) sa, men kom med en forklaring. Sannheten er at Abu Bakrs handling i lengden førte til sterk uro og splittelse. Muslimene gikk fra en ordning hvor Allah den Allmektige velger profetens etterfølger, til et system hvor mennesker gjennom kamp og konflikt presser seg fram til å bli profetens etterfølger (kalif). Abu Bakrs handling førte til uro, og beviset på dette er konfliktene mellom imam Ali (FVMH) og Muawiyah, mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah, og mellom imam Hussein (FVMH) og Yazid som alle er konflikter forårsaket av det systemet Abu Bakr etablerte.

Den kjente sunnimuslimske boken Sahih al-Bukhari sier i beretning nr. 3998 at Ali (FVMH) ikke ga troskapsed til Abu Bakr før etter at Fatima (FVMH) gikk bort, og referer til at dette ikke var før etter seks måneder etter profetens bortgang. Det er uenighet blant muslimene om Ali (FVMH) ga helt frivillig troskapsed til Abu Bakr. Beretningen fra Sahih al-Bukhari er enda et bevis på at imam Ali (FVMH) viste motstand mot Abu Bakr og ikke var blant de fremste som støttet han.

Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr

Påstand: Det er sant at ikke alle muslimer støttet Abu Bakr fra første stund, men de trengte bare tid til å tenke. Etter at de hadde fått tenkt seg om, støttet de regimet til Abu Bakr frivillig og uten tvang slik sjiamuslimer hevder.

Svar: Vi har tidligere beskrevet Abu Bakrs overtagelse av ledelsen og makten som et kupp. Det innebærer at ikke alle som aksepterte Abu Bakr som leder gjorde det av fri vilje. Flere ble tvunget til å støtte Abu Bakr. Dette bekrefter en beretning fra Aisha, Abu Bakrs datter og profetens kone. Aisha forsøkte å forklare hva som skjedde under samlingen i Saqifat bani Sa’ideh hvor resultatet ble å utnevne Abu Bakr som leder etter massivt støtte fra Omar. Uttalelsen finnes referert i Sahih al-Bukhari som er den mest anerkjente boken etter Koranen innen sunniislam. Beretning nr. 3467 sier at Aisha sa:

‘’Omar skremte folket, og inne i dem var hykleri. Gjennom dette [fryktet som Omar spredde] returnerte Allah dem tilbake [på riktig vei].’’

Dette er et veldig interessant sitat. For det første viser den en oppfatning hos Aisha om at de som ikke støttet Abu Bakr i Saqifat bani Sa’ideh var besatt av hykleri, altså var hyklere. Flere av dem var faktisk følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), altså «sahaba». Det betyr at «sahaba» kan også være hyklere, i følge Aisha. Derfor sier ibn Hajr (sunnimuslimsk lærd) i boken ‘’Fath al-Bari’’ i del 7, side 40, der han forklarer denne beretningen at hyklere var blant de som var i Saqifat bani Sa’ideh for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Hvordan kan noen hyklere være med på å velge muslimenes leder, og hvordan vet vi at hyklere som Aisha referer til ikke var med på å velge Abu Bakr?

For det andre viser sitatet at det var gjennom skremsel at folk støttet Abu Bakr, ikke gjennom fri vilje. Omar skremte folket som var i Saqifat bani Sa’ideh, ifølge Aisha. Er det gjennom frykt, trusler og tvang at muslimenes leder blir valgt? Skremseler og trusler fra Abu Bakr og Omar for å ta over makten finner vi dessverre flere eksempler på.

Ibn Abd Raboh, en sunnimuslimsk lærd, skriver i hans bok “al-’Aqd al-Farid”, del 1, side 87: “De som unnlot å gjøre troskapsed for Abu Bakr: Ali, Abbas, al-Zubair, og Sa’d ibn Ubadah. Når det gjelder Ali, Abbas og al-Zubair så satt de i huset til Fatima. Abu Bakr sendte til dem Omar ibn al-Khattab for å få dem ut av Fatimas hus, og han (Abu Bakr) sa: “Krig mot dem hvis de nekter”…’’. Igjen viser dette at angrep i andres eget hjem, krig og vold var metoden for å få støtte for Abu Bakr og Omar. Omar var mannen Abu Bakr henvendte seg til for å ta i bruk slike uakseptable metoder.

Valg eller utnevnelse?

Påstand: Islam støtter demokrati, og Abu Bakr ble valgt gjennom et flertall av profetens følgesvenner, «sahaba». Selv om noen var imot Abu Bakr, så spiller det ingen rolle. Flertallet av muslimene valgte Abu Bakr, og det er gjennom valg av flertallet at en person blir leder for muslimene.

Svar: Vi har tidligere bevist at det er kun Allah den Allmektige som velger profetens etterfølger og stedfortreder. Vi har også bevist at imam Ali (FVMH) ble utnevnt som leder av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Derfor tolker sjiamuslimer det som skjedde i Saqifat bani Sa’ideh hvor Abu Bakr ble valgt, som et rent kupp, altså rask maktovertakelse og statsomveltning. Dessuten har vi bevist at en stor og viktig del av muslimene ikke støttet Abu Bakrs lederskap.

Sjiamuslimer respekterer flertallets vilje selv om flertallets vilje ikke alltid kan forsvares eller støttes. Imam Ali (FVMH) måtte tilslutt forholde seg til hvem som styrte, selv om han og flere andre ikke støttet Abu Bakrs regime.

Det er interessant å sammenligne måten de tre første som ledet muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ble valgt på. Abu Bakr, Omar og Usman ble valgt på tre forskjellige måter. La oss anta at Abu Bakr ble valgt på et demokratisk vis. Han ble absolutt ikke det, men vi antar det likevel. Hvorfor ble Omar ibn al-Khattab direktevalgt av Abu Bakr? Sunnimuslimske kilder som al-Tabari i ‘’Tarikh al-Omam wa al-Molok’’, del 2, side 352 og ibn al-Athir i ‘’al-Kamel fi al-Tarikh, del 2, side 273, sier at Abu Bakr sa mot slutten av sitt liv når han skulle utnevnte Omar som sin etterfølger:

‘’Jeg har gjort Omar ibn al-Khattab som stedfortreder så hør på han og adlyd han’’.

Dette var den klare beskjeden alle muslimene fikk fra Abu Bakr. Sjia- og sunnimuslimer er enige om at Omar ibn al-Khattab ble utnevnt direkte av Abu Bakr uten samråd eller felles møte i forkant for de som eventuelt hadde stemmerett og mening i det islamske samfunnet på den tid. Sunnimuslimer sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) ikke pekte ut en etterfølger, mens Abu Bakr faktisk pekte ut en etterfølger. Er ikke Abu Bakrs handling i så fall i strid med profetens praksis?

Når Omar ibn al-Khattab skulle dø, opprettet han en gruppe bestående av seks personer for å velge hans etterfølger. Igjen ble ikke alle muslimer spurt, men kun seks personer. Mange sentrale følgesvenner av Allahs sendebud fikk ikke være med i denne gruppen. Altså var Omars ordning en indirekte utnevnelse av en etterfølger. Det finnes historiske bevis på at gruppens medlemmer på forhånd hadde en plan klar for å hindre at imam Ali (FVMH) kom til makten. I hvert fall ble Usman valgt på en helt annen måte enn Abu Bakr og Omar. Hvilken av de tre forskjellige måtene å velge en leder på er riktig? Ingen av dem, mener sjiamuslimer. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) utnevnte Ali (FVMH) som etterfølger og leder for muslimene etter ordre fra Allah. Dette burde ha blitt fulgt opp.

Tragedien av torsdag

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt ‘’Tragedien av torsdag’’. Følgende beretning fra ‘’Sahih al-Bukhari’’ forklarer hva som skjedde:

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter den.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss.’’ Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Sjiamuslimer mener Omar også sa at profeten snakker tull. Ingenting av det som er nevnt eller av det som står i sunnimuslimske bøker tyder på det.

Svar: Det er verdt å understreke innledningsvis at denne hendelsen er beskrevet i titalls av beretninger i de mest sentrale sunnimuslimske bøkene, som Sahih al-Bukhari, Sahih Muslim, Musnad Ahmed, al-Sunan al-Kubra og andre bøker. Når det er sagt, nevner noen av versjonene denne beretningen om at ibn Abbas sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Denne versjonen er nevnt i blant annet Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825. Legg merke til at ibn Abbas, som er en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), gråt av det som skjedde. Profeten ble anklaget for å prate tull. En må ha sagt det, og den ene er Omar ibn al-Khattab. Leser vi alle beretninger, finner vi ut at Omar ledet fronten som ville hindre profeten i å skrive noe som helst på torsdagen før han døde. Legg for eksempel merke til formuleringen i beretningen ovenfor som sier: ‘’…og noen sier det Omar sa’’. Det var altså slik at alle som sa noe for å hindre profeten i å skrive, gjentok eller støttet det Omar sa. For det andre innrømmer sunnimuslimske lærde at Omar anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Ibn Taymiyyah, som er en kjent sunnimuslimsk lærd, skriver i boken ‘’Minhaj al-Sunnah al-Nabawiah’’, del 6, side 24:

‘’Når det gjelder Omar, så var han i tvil om det profeten (FVMH og hans familie) sa var på grunn av kraftig sykdom eller av profetens kjente uttalelser. Sykdom treffer profetene, og derfor sa han (Omar): ‘’Hva er det med han? Prater han tull?’’. Han (Omar) ble i tvil om det profeten sa, og konkluderte ikke med at han snakket tull. Det er tillatt for Omar å være i tvil, fordi det er kun profeten (FVMH og hans familie) som er feilfri.’’

Dette avsnittet fra ibn Taymiyyah viser en forståelse hos sunnimuslimske lærde om at Omar var den som anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Leser vi beretningen fra Sahih al-Bukhari, finner vi ut av at det ikke er noe spørsmålstegn bak det Omar sa. Omar var ikke i tvil, og derfor sa han rett ut: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Det Omar sa strider med Koranen som sier: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at profetens utsagn er åpenbaring fra Allah den Allmektige, selv under sykdom. Dermed motstridde Omar Allahs åpenbaring.

«Sahaba» respekterte ikke Allah sendebud

Påstand: Det finnes ikke et eneste eksempel på at «sahaba» ikke respekterte profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Alle respekterte han, lyttet til han og fulgte hans ordre.

Svar: Koranen setter standard for hvordan muslimene må oppføre seg overfor profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Blant annet sier Koranen (49:2): ‘’Dere som tror, hev ikke deres stemmer over profetens stemme, og vær ikke høylytt i deres tale til ham, som dere er høylytte dere imellom, så at ikke deres gjerninger blir til fånyttes uten at dere aner det.’’ I tillegg sier Koranen (33:57): ‘’De som forulemper (plager) Gud og Hans sendebud, dem har Gud forbannet i denne verden og den hinsidige, og Han har gjort klar for dem en nedverdigende straff.’’

Vi har tidligere nevnt hendelsen Tragedien av torsdag som blant annet er beskrevet i denne beretningen (Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825) av ibn Abbas som sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Dette beviser at profetens følgesvenner, «sahaba», kranglet i tilstedeværelsen av Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og de gjorde ikke slik han beordret dem til å gjøre. I en annen beretning i Sahih al-Bukhari sies det: ‘’Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’ Med deres uenighet, krangel og unyttig prat gjorde de Allahs sendebud utilfreds, og han måtte kaste dem ut av sitt eget hus. Noen dager etter døde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) og det finnes ingen bevis på at noen av profetens «sahaba», som Omar, gjorde opp for seg. Dermed døde Allahs sendebud og var utilfreds over noen av hans følgesvenner, «sahaba», blant annet Omar ibn al-Khattab.

De adlydet han heller ikke, og ga han aldri det han ba om. Vi har tidligere bevist at Omar var den som sa: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han ble støttet av en del av de som var i huset til Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Dette er rett og slett respektløst, og viser hvordan noen av profetens følgesvenner, «sahaba», behandlet Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Dette er klart i strid med anbefalingene i Koranen.

Omar tror ikke på profetens sunna

Påstand: Alle muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag som beskrives av ibn Abbas (Kilde: Sahih al-Bukhari):

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss. Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Omar ibn al-Khattab mente ikke noe stygt når han sa: ‘’Allahs bok er nok for oss.’’ Han mente kun å si at det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier i sykdom kan vi ikke godta.

Svar: Absolutt alle muslimer er enige om at profetens praksis og utsagn (sunna) er en sentral kilde innenfor islam. Dette gjelder også hans praksis og utsagn under sykdom, fordi Allah sier i Koranen: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at ethvert utsagn fra profeten er åpenbaring fra Allah den Allmektige.

Dessuten oppfordrer Koranen oss til å følge alt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Koranen sier i 59:7: ‘’Det Sendebudet gir dere, ta det. Og hold dere borte fra det han forbyr dere. Frykt Gud, Gud er streng med straffen.’’ Koranen sier også i et annet vers (3:32): ‘’Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, så holder ikke Gud av vantro.»’’ I (sura) kapittel 8, vers 46 står det i Koranen: ‘’Adlyd Gud og Hans sendebud! Avstå fra krangel…’’.

Fulgte Omar Koranens ordre om å adlyde Allahs sendebud (FVMH og hans familie) når han oppfordret til å ikke følge profetens ordre og sa: ‘’ Allahs bok er nok for oss’’? Er ikke alle muslimer enige om å følge både Koranen (Allahs bok) og profeten Mohammed (FVMH og hans familie)? Hvorfor hindret Omar at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) skrev noe ned når profeten ba om å gjøre det? Det Omar sa og gjorde er klart i strid med det alle muslimer er enige om når det gjelder å følge og adlyde Koranen og profetens sunna (tradisjon, praksis og utsagn).

Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Beretningen om Ghadeer Khum og dens kilder

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er nevnt i flere kilder, blant annet Musnad Ahmed som skriver:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sjiamuslimer mener denne beretningen beviser at Ali (FVMH) er profetens etterfølger. Vi trenger ikke å bruke tid på å analysere denne beretningen en gang, for denne beretningen er svak og har ikke kilde.

Svar: Beretningen om Ghadeer Khum er den mest omtalte beretningen innenfor hele islam! Årsaken til at denne beretningen er så godt spredt henger sammen med at titusener av muslimer hørte den direkte fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Tall varierer mellom alt fra ca. 200 tusen til 70.000 muslimer som var med Allahs sendebud på Ghadeer Khum-dagen. Uansett hva tallet var, finner vi få andre eksempler på at så mange samtidig hørte på en beretning fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Abu al-Muddafar, Sibt ibn al-Jawzi al-Hanafi, sa om denne hendelsen i begynnelsen av hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’:

‘’Historielærde er enige om at Ghadeer-hendelsen skjedde etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) kom tilbake fra Hajjat Alwada’ (den første og siste pilegrimsreisen til Allahs sendebud) i den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah. Med han av følgesvenner, ørkenaraberne og av de som bodde rundt Mekka og Medina var 120.000. De var med han under Hajjat Alwada’, og hørte han si ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’. Dette har blitt publisert av Ahmed ibn Hanbal i ‘’al-Musnad’’ og i ‘’al-Fadha’il’’, og også av al-Tirmidi.’’

Ahmed ibn Ali ibn Hajr al-Askalani sier i hans bok ‘’Tahdhib al-Tahdhib’’, kapittel 7, side 297:

‘’Når det gjelder beretningen [som sier] ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’ så har al-Tirmidi og al-Nisa’i (to sunnimuslimske lærde) publisert den, og beretningens kilder er veldig mange. Ibn ’Oqdah (også en sunnimuslimsk lærd) skrev en egen bok som omfattet alle kildene, og flere av beretningens kilder er riktige eller gode. Vi fortalte tidligere [i denne boken] av Imam Ahmed [ibn Hanbal] at han sa: ‘’Vi har ikke mottatt om noen andre følgesvenner (arabisk: sahaba) det vi har mottatt om Ali ibn Abi Taleb (FVMH)’’….’’

Videre forteller ibn Hajr al-Askalani under samme avsnitt at 70 følgesvenner (arabisk: sahaba) eller mer har fortalt denne beretningen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at hvis kun 5 følgesvenner hadde fortalt en beretning, så hadde beretningen blitt karakterisert som svært troverdig av sunnimuslimer. Her diskuterer vi en beretning som er fortalt videre av over 70 følgesvenner, og noen har til og med telt og funnet ut at beretningen er fortalt videre av over 100 følgesvenner. Statistikk basert på samlinger av denne beretningen, som samlingen al-‘Alamah Al’Amini med navnet ‘’al- Ghadeer’’, viser at beretningen er nevnt med over 40 ulike fortellerkjeder i sjiamuslimske bøker mot over 80 ulike fortellerkjeder i sunnimuslimske bøker. Dette viser at beretningen ikke bare begrenser seg til sjiamuslimske bøker. Det finnes ikke en annen beretning innenfor islam som er mer troverdig, mer spredt eller mer riktig enn beretningen om Ghadeer Khum.

Omar gratulerer Ali på Ghadeer Khum-dagen

Påstand: Sjiamuslimer påstår at Omar ibn al-Khattab gratulerte imam Ali (FVMH) på selve Ghadeer Khum-dagen, og at han kalte Ali (FVMH) for sin mester. Dette er noe kun sjiamuslimske bøker referer til. La oss likevel anta at Omar gratulerte imam Ali (FVMH) denne dagen. Dette betyr ikke at han godtok han som leder etter profeten, men heller at Ali ble hedret som et godt menneske.

Svar: La oss først se om det kun er sjiamuslimer som nevner denne delen av hendelsen. Vi starter med en beretning nevnt fra boken ‘’Tarikh Bagdad’’ av al-Khatib al-Bagdadi, bind 8, side 289:

‘’.. Abo Horaira sa: ‘’Den som faster den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah får registrert belønning tilsvarende det å faste i 60 måneder. Den dagen er Ghadeer Khum-dagen når profeten (FVMH og hans familie) tok hånden til Ali ibn Abi Taleb og sa: ‘’Er jeg ikke mesteren over alle troende?’’. De sa: ‘’Jo, Allahs sendebud’’. Han (Allahs sendebud) sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Omar ibn al-Khattab sa: ‘’Bakhin, bakhin sønnen av Abi Taleb! Du har nå blitt min mester og mesteren over enhver muslim.’’ Allah sendte deretter ned: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’

Utrykket bakhin bakhin på arabisk sies når noe eller noen skal forfremmes eller opphøyes. Beretningens mening og innehold er klar. Vi velger derfor å gå rett på en annen beretning som finnes i ‘’Musnad Ahmed’’, bind 4, side 281:

‘’…Al-Bara’ ibn A’zeb sier: ‘’Vi var i reise med Allahs sendebud (FVMH og hans familie), så stoppet vi i Ghadeer Khum. Deretter ble det ropt for felles bønn. Det ble for Allahs sendebud (FVMH og hans familie) feid under to trær så han gjorde middagsbønn (duhr). Han tok i hånden til Ali (FVMH) og sa: ‘’Vet ikke dere at jeg står de troende nærmere enn dem selv?’’. De sa: ‘’Jo’’. Han sa: ‘’ ’Vet ikke dere at jeg står enhver troende nærmere enn han selv’’. De sa: ‘’Jo’’. Han tok i hånden til Ali og sa: ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han’’. Han sa: ‘’Omar møtte deretter han og sa: ’’Gratulerer, sønnen av Abi Taleb! Du har blitt mesteren for enhver troende mann og kvinne i hver morgen og kveld’’.

Omar ibn al-Khattab og hans utsagn på Ghadeer Khum-dagen er nevnt i mange troverdige sunnimuslimske bøker i flere ulike fortellerkjeder. Lignede formulering av beretningen som inkluderer gratulasjon av Omar ibn al-Khattab finnes eksempelvis også i ’’al-Bidayeh wa al-Nihayeh’’ av ibn Katheer, kapittel 7, side 249. Omar ibn al-Khattab kaller Ali (FVMH) for sin og alle troendes mester. Var dette tilfellet etter at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) gikk bort, eller ble Omar ibn al-Khattab utpekt av Abu Bakr til å være muslimenes mester under tilstedeværelsen av imam Ali (FVMH)?