Ali (FVMH) protesterte mot Abu Bakr

Påstand: Absolutt alle «sahaba», følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), avla troskapsed til Abu Bakr. Med dette støttet de Abu Bakr fullt ut, også imam Ali (FVMH), noe sjiamuslimer også bør gjøre i dag.

Svar: Mange av profetens følgesvenner, «sahaba», støttet ikke Abu Bakr. Sagt med andre ord, fikk ikke Abu Bakr støtte fra flere av de mest sentrale «sahaba» til profeten (FVMH og hans familie).

Sunnimuslimske bøker refererer til følgende hendelse: ‘’Ali (FVMH) ble hentet til Abu Bakr og han (Ali) sa: ‘’Jeg er Guds tjener, og broren til Hans sendebud’’. Så ble det sagt til han (til Ali): ‘’Gi troskapsed til Abu Bakr’’. Han (Ali) sa: ‘’Retten min for dette er mer enn deres. Jeg gir ikke dere troskapsed, og dere har mer plikt til å gi meg troskapsed. Dere tok makten fra Ansar (hjelperne), og argumenterte mot dem med at dere er nærmere profeten (FVMH og hans familie), men samtidig fratar dere med tvang oss, Husets folk, dette?’’ Sunnimuslimske kilder: 1) ‘’al-Imamah wa al-Siasah’’ av Ibn Qutaiybah al-Daiynori, kapittel 1, side 11, 2) ‘’Tarikh al-Tabari’’, kapittel 2, side 443-444 og 3) ‘’Tarikh al-Ja’qobi’’, kapittel 2, side 105. Alle disse kildene er viktige sunnimuslimske kilder når det kommer til islamsk historie.

I tillegg er det nevnt i boken ‘’Muruj al-Dhahab’’ av al-Mas’odi (sunnimuslimsk lærd), volum 2, side 307, følgende samtale mellom imam Ali (FVMH) og Abu Bakr: ‘’Da Abu Bakr ble tatt i ed i Saqifah-dagen (etter Saqifat bani Sa’ideh) og troskapsed for han ble fornyet på tirsdag (dagen etter profetens bortgang) av resten av muslimene, gikk Ali ut og sa: ‘’Du har ødelagt for oss sakene våre uten å spørre om råd og uten å ta hensyn til vår rett!’’ Abu Bakr sa: ‘’Ja, men jeg fryktet uro’’.

Dette viser at imam Ali (FVMH) var tidlig ute med å protestere mot Abu Bakr, hans regime og måten han gikk fram på for å få makt. Abu Bakr aksepterte også premissene i det Ali (FVMH) sa, men kom med en forklaring. Sannheten er at Abu Bakrs handling i lengden førte til sterk uro og splittelse. Muslimene gikk fra en ordning hvor Allah den Allmektige velger profetens etterfølger, til et system hvor mennesker gjennom kamp og konflikt presser seg fram til å bli profetens etterfølger (kalif). Abu Bakrs handling førte til uro, og beviset på dette er konfliktene mellom imam Ali (FVMH) og Muawiyah, mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah, og mellom imam Hussein (FVMH) og Yazid som alle er konflikter forårsaket av det systemet Abu Bakr etablerte.

Den kjente sunnimuslimske boken Sahih al-Bukhari sier i beretning nr. 3998 at Ali (FVMH) ikke ga troskapsed til Abu Bakr før etter at Fatima (FVMH) gikk bort, og referer til at dette ikke var før etter seks måneder etter profetens bortgang. Det er uenighet blant muslimene om Ali (FVMH) ga helt frivillig troskapsed til Abu Bakr. Beretningen fra Sahih al-Bukhari er enda et bevis på at imam Ali (FVMH) viste motstand mot Abu Bakr og ikke var blant de fremste som støttet han.

Tragedien av torsdag

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt ‘’Tragedien av torsdag’’. Følgende beretning fra ‘’Sahih al-Bukhari’’ forklarer hva som skjedde:

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter den.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss.’’ Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Sjiamuslimer mener Omar også sa at profeten snakker tull. Ingenting av det som er nevnt eller av det som står i sunnimuslimske bøker tyder på det.

Svar: Det er verdt å understreke innledningsvis at denne hendelsen er beskrevet i titalls av beretninger i de mest sentrale sunnimuslimske bøkene, som Sahih al-Bukhari, Sahih Muslim, Musnad Ahmed, al-Sunan al-Kubra og andre bøker. Når det er sagt, nevner noen av versjonene denne beretningen om at ibn Abbas sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Denne versjonen er nevnt i blant annet Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825. Legg merke til at ibn Abbas, som er en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), gråt av det som skjedde. Profeten ble anklaget for å prate tull. En må ha sagt det, og den ene er Omar ibn al-Khattab. Leser vi alle beretninger, finner vi ut at Omar ledet fronten som ville hindre profeten i å skrive noe som helst på torsdagen før han døde. Legg for eksempel merke til formuleringen i beretningen ovenfor som sier: ‘’…og noen sier det Omar sa’’. Det var altså slik at alle som sa noe for å hindre profeten i å skrive, gjentok eller støttet det Omar sa. For det andre innrømmer sunnimuslimske lærde at Omar anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Ibn Taymiyyah, som er en kjent sunnimuslimsk lærd, skriver i boken ‘’Minhaj al-Sunnah al-Nabawiah’’, del 6, side 24:

‘’Når det gjelder Omar, så var han i tvil om det profeten (FVMH og hans familie) sa var på grunn av kraftig sykdom eller av profetens kjente uttalelser. Sykdom treffer profetene, og derfor sa han (Omar): ‘’Hva er det med han? Prater han tull?’’. Han (Omar) ble i tvil om det profeten sa, og konkluderte ikke med at han snakket tull. Det er tillatt for Omar å være i tvil, fordi det er kun profeten (FVMH og hans familie) som er feilfri.’’

Dette avsnittet fra ibn Taymiyyah viser en forståelse hos sunnimuslimske lærde om at Omar var den som anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Leser vi beretningen fra Sahih al-Bukhari, finner vi ut av at det ikke er noe spørsmålstegn bak det Omar sa. Omar var ikke i tvil, og derfor sa han rett ut: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Det Omar sa strider med Koranen som sier: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at profetens utsagn er åpenbaring fra Allah den Allmektige, selv under sykdom. Dermed motstridde Omar Allahs åpenbaring.

Omar endret utviklingsretningen i historien

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag. Beretningen i Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825, av ibn Abbas som forklarer hendelsen:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han (ibn Abbas) inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han: ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Sjiamuslimer sier at denne boken hadde vært viktig å ha og at Omar hindret den i å bli skrevet. Det Allahs sendebud skulle skrive var ikke viktig. Hadde det vært viktig, hadde han skrevet det uansett. Han hadde til og med mulighet til å skrive det etter noen dager, fordi denne hendelsen skjedde på torsdag, og profeten Mohammed (FVMH og hans familie) døde på mandag.

Svar: Vi må stille oss følgende viktige spørsmål: Hva hadde vært konsekvensene av at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skrev den boken beretningene viser til? Svaret på dette spørsmålet er det Allahs sendebud selv sier: ‘’…dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Altså hadde ikke mennesker blitt misledet om profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde skrevet det han tenkte å skrive. Derfor er alle som er på vill spor, alle som ikke er på rett vei og alle som går i feil retning fra profetens tid til i dag en direkte årsak av at Omar og hans støttespillere hindret profeten Mohammed (FVMH og hans familie) i å legge igjen et skriftlig testament, eller en bok. Den ville veiledet alle mennesker. Derfor gråt ibn Abbas når han kom på tragedien. Han sier også i en annen beretning i Sahih al-Bukhari:

’’Tragedien, store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Hvorfor skrev ikke Allahs sendebud (FVMH og hans familie) boken likevel? Årsaken til dette ligger i Omars følgende utsagn: ’’Allahs bok (Koranen) er nok for oss’’ og ‘’Allahs sendebud prater tull’’. Vi har tidligere bevist at Omar ibn al-Khattab sa dette, og at han ble støttet av andre som samtidig var i profetens hus. Reaksjonene fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) var å kaste dem ut av huset sitt. Ville den samme gruppen trodd på profeten Mohammeds (FVMH og hans familie) bok om han skrev den? Svaret er nei. Selv om han hadde skrevet den ville de avvist alt og anklaget han for å snakke tull og argumentere med at det holder kun med Koranen, ikke hva profeten kommer med av ordre. Det de sa i profetens tilstedeværelse hadde de også sagt etter profetens bortgang. Derfor var det ikke noe nytte i å skrive det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) hadde planlagt å skrive.

Omar ibn al-Khattab endret historien i en negativ forstand. Hadde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) greid å fullføre det han hadde planlagt, hadde ingen blitt misledet til evig tid. Omars motstand mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hindret at milliarder av mennesker gjennom historien knytter seg til sannheten fra Allah den Allmektige.

Imam Hassan (FVMH) i islam

Påstand: Sjiamuslimer er opptatt av å fremheve alt som har med imam Hassan (FVMH) å gjøre. Hvorfor er sjiamuslimer ikke like opptatt av å fremheve andre personligheter i islam? Det er like viktig å gi alle andre personligheter like mye oppmerksomhet.

Svar: Imam Hassan (FVMH) har en posisjon som gjør at han ikke kan sammenlignes med andre personligheter i islam, herunder også følgesvennene (sahaba) til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han er av husets folk (Ahlulbayt). Disse har vi tidligere bevist er feilfrie. Profeten (FVMH og hans familie) har oppfordret oss til å følge to ting i islam, Koranen og husets folk (Ahlulbayt). Vi skal se på ulike beretninger som tydeliggjør imam Hassans posisjon.

Profeten (FVMH og hans familie) sa: ”Hassan og Hussein er mesterne over alle paradisets ungdommer og deres far er bedre enn dem”. Beretningen er nevnt i ‘’Sunnan ibn Majeh’’, del 1, side 44. Boken er en av de mest riktige sunnimuslimske bøkene. Det er verdt å nevne at paradiset kun inneholder ungdommer, Hassan og Hussein har altså en av de høyeste posisjonene blant alle som lykkes med å bli en av paradisets folk.

‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’. Sunnimuslimsk kilde: Sunnan Ibn Majeh, del 1, side 51, og Musnad Ahmed, del 2, side 288.

‘’Ibn Abbas beretter: Når dette ble åpenbart ‘’Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!»’’ (Koranen 42: 23) sa de: ‘’Å, Allahs sendebud. Hvem er disse i din slekt som vi har plikt til å vise godhet mot?’’. Han (profeten) sa: ‘’Ali, Fatima og deres barn’’. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Mu’jam al-Kabir’’ av al-Tabraini, volum 3, side 47, beretning nr. 2641 og ‘’Yanabi’ al-Mawadah’’ av al-Qandozi al-Hanafi, volum 2, side 453. Ali og Fatimas barn er blant annet Hassan, Hussein og Zaineb (FVMD).

Det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sier i beretningene som er nevnt, stammer ikke fra en normal kjærlighet enhver bestefar har til sine barnebarn. Det Allah sendebud (FVMH og hans familie) sier stammer fra Allah den Allmektige. Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg’’, så er det noe som Allah den Allmektige ønsker at profeten skal fortelle folk. Dessuten er den siste beretningen vi nevnte en klar forklaring av et koranvers nedsendt av Allah den Allmektige.

Var Abu Talib muslim?

Påstand: Bare fordi Abu Talib var faren til imam Ali (FVMH), mener sjia at han var muslim. Flere beretninger i sunnimuslimske bøker beviser det motsatte. Derfor mener sunnimuslimer at Abu Talib, faren til Ali (FVMH), ikke var muslim.

Svar: Abu Talib (FVMH) er ingen vanlig person. Hans støtte var helt avgjørende for islam. Beretninger etter beretninger i for eksempel Sahih al-Bukhari sier at Abu Talib var den som forsvarte profeten Mohammed (FVMH og hans familie) når samfunnet i Mekka var motstandere av hans budskap i begynnelsen av profetens arbeid. Likevel nevner noen av beretningene at Abu Talib (FVMH) vil ende i helvete. Påstander og svar om sjiaislam skal legge fram tre bevis for at Abu Talib (FVMH) var muslim:

1. Koranen sier (2:221): ‘’… Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen…’’. Gjennom islamsk historie har kvinner som inntar islam blitt skilt fra deres vantro menn. Eksempelvis ble stedatteren til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), Zainab, skilt fra sin mann når hun aksepterte islam. Fatimah bint Asad, som er konen til Abu Talib og moren til imam Ali (FVMD), var en av de første kvinnene som aksepterte islam. Hvorfor ble ikke hun skilt fra sin vantro mann, hvis hennes mann var vantro slik sunnimuslimer hevder? Dette beviser at Abu Talib også var muslim.

2. Sunnimuslimske beretninger som sier at Abu Talib var vantro inneholder store svakheter enten i form av at de strider med andre beretninger eller strider med Koranen. Eksempel på det, er en beretning i Sahih al-Bukhari som er kjent som ‘’al-Dhehdah’’ (beretning nr. 3594). Den sier at på grunn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), vil Abu Talib få mindre straff på dommens dag. Men dette strider med flere vers i Koranen, som blant annet: 1) ‘’Disse er det som har kjøpt jordelivet på bekostning av det hinsidige. Det blir ingen lettelse i straffen for dem. De kan ikke hjelpes.’’ (2:86), 2) ‘’Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.’’ (2:162), og 3) ‘’Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.’’ (35:36). Hvis vi skal tro på den sunnimuslimske fortellingen om at Abu Talib får lettelse på straffen, er det i strid mot alle disse versene, spesielt når Abu Talib levde med Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og fikk høre argumentene og bevisene for islam dirkete fra han. Derfor har ikke sunnimuslimer annet valg enn å avvise beretningen som strider med Koranens klare tekst. Dermed har ikke sunnimuslimer troverdige beretninger som støtter deres mening.

3. Utsagn og uttalelser fra Abu Talib beviser at han var muslim. Abu Talib var en dyktig poet. Hans kjente dikt er godt spredt i sunnimuslimske bøker. I tillegg finnes det i dag egne boksamlinger for hans dikt. Både sjiamuslimer og sunnimuslimer referer til disse diktene. Gjennom diktene han har skrevet kommer det klart og tydelig frem at han tror på Mohammed (FVMH og hans familie) som profet og sendebud fra Allah den Allmektige. Er ikke dette et godt nok bevis?

Vi kunne ha nevnt over ti (10) ulike bevis på at Abu Talib var muslim og døde som muslim, men vi valgte ut de tre viktigste bevisene. Påstander og svar om sjiaislam vil avslutningsvis understreke at Abu Talib i veldig stor grad har blitt dårlig behandlet eller glemt av alle muslimer. Uten Abu Talibs avgjørende støtte til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), hadde ikke profetens historiske reform vært like vellykket.

Varianter av beretningen om Ghadeer Khum

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er riktig, men det eneste riktige av den er delen hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Alle andre påplussinger er noe sjiamuslimer selv har funnet på for å heve statusen til Ali (FVMH). Beretningen finnes kun i en variant, altså den varianten som er nevnt ovenfor.

Svar: Slik vi har nevnt tidligere er beretningen om Ghadeer Khum en beretning som er nevnt av titalls av følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette førte til at beretningen finnes i flere versjoner; noen er forkortet mens andre inneholder litt flere detaljer og mere innehold. Her er en variant:

‘’Aisha bint Sa’d beretter av Sa’d at han sa: ‘’Vi var med Allahs sendebud på Mekkas vei,…, så når han kom til Ghadeer Khum som er i Khum stoppet folket. Etter det kom de som hadde dratt fra oss tilbake, og de som fulgte etter ble forent med han. Når alle var samlet sa han (FVMH og hans familie): ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt (Allahs ord)? ’’. De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’. Etter det sa han: ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt? ’’ De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’ (gjentok dette tre ganger).

Han sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (de gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen er ‘’Tarikh Dimashq’’ av Ibn ‘Asaker, bind 2, side 53. Legg merke til at beretningens ulike deler tyder på at hendelsen var av svært viktighet. For det første kom de som hadde dratt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilbake, altså ble det sendt folk rundt som ba alle returnere. For det andre peker det i retninge av viktigheten at dette måtte skje på en slik varm dag og i disse omstendighetene. Når alle var samlet igjen, begynte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å snakke. Legg også merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) drar en linje mellom Allahs og hans egen mester-posisjon og til Alis mester-posisjon. Vi skal se på en variant til:

‘’…av Zadhan Abi Omar at han sa: ‘’Jeg hørte Ali i al-Rahbah da han spurte folket: ‘’Hvem var til stede da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen sa det han sa?’’. Tretten personer sto opp og vitnet om at de hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) da han sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), er Ali hans mester’’. Sunnimuslimsk kilde: Musnad Ahmed, beretning nr. 906.

Ali (FVMH) krenkes av Muawiyah

Påstand: Sjiamuslimer forteller ikke sannheten når de påstår at Muawiyah oppfordret til å snakke stygt mot Ali (FVMH) og at dette fortsatte i mange år etter Muawiyahs bortgang. Hvordan kan dette ha skjedd når flere av Det umajjadiske dynastiet som Muawiyah tilhørte respekterte imam Alis barnebarn og hadde slektskapsforhold med dem? Slektskapsforholdet og respekten de viste til hverandre viser det gode forholdet som var mellom imam Alis familie og Muawiyahs familie.

 

Svar: Ordene som er nevnt i påstanden er ganske tomme for innhold og samsvarer ikke med virkeligheten. Imam Alis sønn, imam Hussein (FVMH), ble drept av Muawiyahs sønn, Yazid i det kjente slaget i Karbala. Imam Alis døtre og barnebarn ble deretter tatt som gisler av Yazid. Muawiyah selv havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 70.000 livet. Det er nok verre å drepe noen enn å oppfordre til å spre falske rykter eller tale nedsettende om en person. La oss likevel se på kilder som beviser at Muawiyah krenket imam Ali (FVMH) gjennom ord og oppfordret til krenkelse. Vi starter med en beretning nevnt i ‘’Sahih Muslim’’, en av de mest riktige bøkene innenfor sunniislam, og vi ser på beretning nr. 2404:

‘’… A’mer ibn Sa’d ibn Abi Waqqas beretter av sin far at han sa: ‘’Muawiyah ibn Abi Sufyan befalte Sa’d så han sa: ‘’Hva hindrer deg i å tale nedsettende om Aba Turab (imam Ali)? Han (Sa’d) sa: ‘’Så lenge jeg husker tre ting Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa til han (Ali) vil jeg aldri tale nedsettende om han. Hadde jeg vært ment med et av disse utsagnene [fra Allahs sendebud], ville dette vært mer elsket av meg enn røde kameler…’’

Røde kameler var tegn på kapital og rikdom blant araberne. Sa’d forklarer videre de tre tingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa om imam Ali (FVMH), blant annet beretningen om posisjonen som vi tidligere har nevnt som sier: ’’Din posisjon i forhold til meg er lik posisjonen til Aron i forhold til Moses, med unntak av at det ikke kommer noen profet etter meg”. Alle muslimer er enige om at Ali (FVMH) er ment med Aba Turab, og de tre utsagnene fra Allahs sendebud som blir referert til i beretningen er bevis på dette. Noen vil kanskje hevde at Muawiyah kun stilte et spørsmål, og dermed ikke oppfordret til å tale nedsettende om imam Ali (FVMH). Det er ikke riktig. Legg merke til ordet befalte som er synonymt med å gi ordre til noen. Den sunnimuslimske ibn Taymiyyah sier i sin bok ‘’Minhaj ul-Sunnah’’, del 4, side 468 når han beskriver forholdet mellom imam Alis side og Muawiyahs side:

‘’… Forbannelsen [på hverandre] skjedde fra begge sider, slik krigen skjedde. Disse (den ene gruppen) forbannet lederne til disse (den andre gruppen) i deres bønn, og disse forbannet lederne til disse i deres bønn.’’

Han forklarer etter hvert at begge sidene snakket nedsettende om hverandre. Det ibn Taymiyyah skriver er viktig, fordi han innrømmer at hver side ba om forbannelse på den andre og talte nedsettende om den andre. Avslutningsvis nevner vi en riktig beretning i sunnimuslimske bøker, blant annet ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 26791, som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som taler nedsettende om Ali taler nedsettende om meg’’. Det samme har ikke blitt sagt om andre følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), heller ikke om Muawiyah.

 

Muawiyah vil bli straffet

Påstand: Sahih al-Bukhari, beretning nr. 428 og 2601, nevner at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa:

‘’Stakkars Ammar! Han blir drept av en gruppe overgripere. Han inviterer dem til paradiset, og de inviterer han til helvete…’’

Denne beretningen er nevnt i en av de mest riktige sunnimuslimske kildene, og i tillegg er den nevnt i Sahih Muslim, Musnad Ahmed og mange andre anerkjente sunnimuslimske bøker. Ammar ble drept av Muawiyah under Slaget ved Siffin. Forskjellen mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer er at sjiamuslimer tolker denne beretningen negativt. Det denne beretningen sier er at Ali (FVMH) hadde rett, ikke at andre er i helvete eller at andre er vantro.

Svar: Et av de sterkeste bevisene fra sunnimuslimske bøker på at imam Ali (FVMH) sto på riktig side, og Muawiyah sto på urettferdighetens side er den beretningen som er nevnt i påstanden. Alle muslimer er enige om at Ammar ibn Yasir ble drept av Muawiyah. Ammar var ingen vanlig følgesvenn, «sahabi», av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han var blant en av de første som ble muslim og trodde på budskapet til Allahs sendebud. Alle som har sett filmen ‘’The Message’’ husker scenen hvor foreldrene til Ammar blir torturert til døden fordi de ble muslimer. Ammar ofret mye for islam. Til slutt kom en som Muawiyah ibn Abi Sufyan og drepte han.

Legg merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) gjør et mirakel når han forteller om en hendelse som vil skje i fremtiden. Han kaller de som drepte Ammar for overgripere. De betyr at Muawiyah og hans hær og støttespillere krenket imam Alis rettigheter gjennom den krigen de førte. Det er Muawiyah som begikk overgrep, og alle muslimer som ble drept eller skadet var ofre for hans overgrep.

I tillegg kom Allahs sendebud (FVMH og hans familie) med en veldig viktig presisering når han sa: ’’…Han inviterer dem til paradiset, og de inviterer han til helvete…’’. Det betyr at Ammars side, altså imam Alis side er paradisets side, mens de på Muawiyahs side, inkludert Muawiyah selv, fortjener straff i helvete på dommens dag for det de gjorde og inviterte til. Deres invitasjon til å ha Muawiyah som leder for muslimene og handlingene de gjorde fører bare en vei: helvete og straff. Ammar sto på riktig side og tok imot invitasjonen fra imam Ali (FVMH).

Alle som følger islam må mene at Muawiyah havner i helvete. En riktig og troverdig beretning i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’ av al-Hakim, beretning nr. 5661 og i ‘’Musnad Ahmed’’, beretning nr. 18250, nevner at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som dreper Ammar og den som plyndrer han er i helvete’’. Å si at Muawiyah ikke drepte Ammar fordi han ikke drepte han fysisk direkte er som å si at Israel eller Ariel Sharon ikke er ansvarlig for massakrene i Sabra og Shatila fordi det var noen soldater som utførte massakeren for dem, ikke landet selv eller Sharon selv.

Da Allahs sendebud pekte på Aishas hus

Påstand: Den mest riktige boken innenfor sunniislam, Sahih al-Bukhari, nevner i beretning nr. 2937 følgende:

‘’…Nafe’ [beretter] av Abdullah (måtte Allah være tilfreds med han) som sa: ‘’Profeten talte og pekte på bostedet til Aisha og sa: ‘’Her er prøvelsen (gjentok det tre ganger) hvor satans horn vil komme ut.’’

Alle muslimer mener denne beretningen er riktig, men diskusjonen handler om hva det å peke på bostedet til Aisha betyr. Sunnimuslimer mener han mente å peke mot Irak, ikke huset til Aisha. Sjiamuslimer tar feil når de sier at det var Aishas hus han pekte på.

Svar: For det første er det ikke sjiamuslimer som sier at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) pekte på Aishas hus, men det er beretterne selv som sier det. Andre beretninger enn den som er nevnt i Sahih al-Bukhari sier også at det var Aishas hus som var ment. Imam Ahmed ibn Hanbal skriver i hans ‘’Musnad’’, beretning 4751:

‘’…Salem [beretter] av ibn Omar som sa: ‘’Allahs sendebud gikk ut av huset til Aisha og sa: ‘’De vantroenes hode (ledelse) er herifra der satans horn vil komme ut.’’

Denne gangen pekte ikke profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på huset til Aisha, altså pekte han ikke mot Irak for eksempel. Han gikk ut av Aishas hus og sa det han sa. Meningen med beretningen er derfor enda tydeligere. Vi skal se på en tredje beretning som er nevnt i boken ‘’al-Sunan al-Waredah fi al-Fitan’’ av Abi Omar al-Daniy, som sier i side 245:

‘’Nafe’ [beretter] av ibn Omar som sa: ‘’Profeten lente seg mot Aishas rom og sa: ‘’Prøvelsen er herifra hvor satans horn vil komme ut.’’

De ulike formene av beretningen kan indikere på at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan ha nevnt det samme flere ganger og i flere anledninger. Beretterne er kjente og troverdige i følge sunnimuslimske lærde, så de vil passe seg for å overføre en detalj som kan gjøre at folk misforstår hele meningen med beretningen. Leser vi historien, spesielt Slaget av kamelen hvor 10.000 (ti tusen) muslimer ble drept, finner vi fort ut at muslimer havnet i en vanskelig prøvelse på grunn av Aisha. Hun hadde ledende rolle i den konflikten, noe vi tidligere har omtalt i en egen artikkel.

Allahs sendebud advarte Aisha

Påstand: Aisha sin deltagelse i Slaget av kamelen var ikke i strid med profetens ordre. Aisha hadde en sentral rolle under profetens tid, og det er ikke en overraskelse at hun har samme rolle etter profetens bortgang.

Svar: Å medføre til at 10.000 mennesker blir drept under Slaget av kamelen, og samtidig gå til krig mot imam Ali (FVMH), er klart i strid med anbefalingene Allahs sendebud (FVMH og hans familie) ga. Det er nevnt i den anerkjente sunnimuslimske boken ‘’Musnad Ahmed’’ at profeten sa til Ali, Fatima, Hassan og Hussein (FVMD): ‘’Jeg er i krig med den som er i krig med dere, og i fred til den som er i fred med dere’’.

Historien om ‘’Kilab al-Haw’ab’’ skjedde i tiden før Slaget av kamelen, og er kjent i sunnimuslimske bøker. Den forklarer at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) advarte sine koner mot en hendelse som vil komme. ‘’Musnad Ahmed’’, ‘’al-Bidayeh wa al-Nihayeh’’, ‘’Tarikh al-Tabari’’, ‘’Fath al-Bari’’, og ‘’al-Mosanaf’’ er blant sunnimuslimske bøker som refererer til denne hendelsen, som lyder følgende:

‘’Al-Zuhriy sa: ‘’Aisha hørte hundene bjeffe, så hun sa: ‘’Hvilket vann er dette?’’. De sa: ‘’al-Haw’ab’’. Hun sa: ‘’Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake. Jeg er henne! Jeg hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) si og hans koner var samlet hos han: ‘’Jeg hadde ønsket å vite hvem av dere hundene i al-Haw’ab bjeffer på!’’

Etter det slo hun (Aisha) benet til hennes kamel så den satt, og sa: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake! Jeg sverger på Gud, jeg er den som tilhører vannet i al-Haw’ab’’. Abdullah ibn al- Zubayr sa til henne: ‘’Den som sa til deg at dette er vannet i al-Haw’ab er en løgner.’’

Denne beretningen inneholder flere interessante ting. Aisha forsto at hun var i feil sted, ellers hadde hun ikke sagt: ‘’Vend meg tilbake, vend meg tilbake!’’. Hun viste godt at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde mislikt hennes tilstedeværelse ved al-Haw’ab. Det er også interessant at en følgesvenn av profeten, altså Abdullah ibn al- Zubayr, lyver til Aisha og forteller henne at dette ikke er vannet i al-Haw’ab når det faktisk var vannet i al-Haw’ab de var ved. Hans hensikt var å hindre henne i å reise tilbake, fordi hadde hun gjort det så hadde deres planer om krig blitt ødelagt. Aisha gikk også med på dette i strid med det hun ønsket først, altså i strid med hennes ønske om å vende tilbake til Medina. Uansett viser dette oss at Aisha ble advart av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), men hun avsluttet ikke planene for deretter å vende tilbake, men gjennomførte hennes planer om krig og konflikt.