Sa’d ibn Ubadah ble drept av Omar

Påstand: Sjiamuslimer hevder at Omar drev med skremsler og vold for å samle støtte til Abu Bakr. De hevder også at Sa’d ibn Ubadah som var en av hovedkonkurrentene til Abu Bakr under valget i Saqifat bani Sa’ideh ble drept av Omar. Dette har ikke sjiamuslimer noe bevis på.

Svar: Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølger etter profetens bortgang og hvor resultatet ble utnevnelsen av Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi nevner i volum 2, side 301: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske kilder som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr, er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sunnimuslimske bøker nevner at Sa’d ibn Ubadah ble drept, men det kan virke uklart hvem han ble drept av. I noen bøker nevnes ikke hvem som drepte han, og i andre nevnes det at utenom menneskelige vesener bidro i å drepe han. Svar ligger i sikre sunnimuslimske kilder, som Sahih al-Bukhari. Beretning nr. 3467 sier: ‘’En mann sa: ‘’Drepte dere Sa’d ibn Ubadah? Omar sa: ‘’Allah drepte han’’.

Beretningen bekrefter at Sa’d ibn Ubadah ble drept. Beretningen bekrefter også at noen mistenkte at Omar sto bak drapet og derfor spurte vedkommende om han var blant de som drepte han. Omar benektet ikke dette og sa at Allah drepte han. Al-Baladhi som er en sentral sunnimuslimsk historiker som levde ca. 200 år etter profetens bortgang skriver i boken ‘’Ansab al-Ashraf’’, del 1, side 589:

‘’ Når Sa’d ibn Ubadah ikke sverget troskap til Abu Bakr og reiste til Levanten, sendte Omar en mann. Han (Omar) sa: ‘’Kall han inn for å avlegge ed og lur han. Hvis han nekter, søk støtte hos Allah mot han.’’ Mannen kom til Levanten, og fant Sa’d i en hage i Hawarin, så han kalte han til å avlegge ed. Han (Sa’d) sa: ‘’Jeg avlegger aldri ed for en fra Quraysh (stamme fra Mekka)’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘Da vil jeg drepe deg!’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Selv om du dreper meg [vil jeg mene det samme]’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘’Så du er utenfor det resten av nasjonen er en del av?’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Når det gjelder å avlegge ed [til Abu Bakr] står jeg utenfor.’’ Deretter kastet han (mannen sendt av Omar) pil på han (Sa’d), så han drepte han.’’

Denne referansen gir et klart svar på hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah. Den gir oss også et svar på hvorfor Omar ibn al-Khattab ble spurt om hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah slik Sahih al-Bukhari refererer til. En «sahaba»av profeten er skyldig i drapet på en annen «sahaba». I tillegg viser dette oss at alle som ikke støttet Abu Bakr ble møtt med trusler, lureri og i verste fall drap. Slik fikk Abu Bakr makten, og gjennom uakseptable metoder ble makten overført til hans venn, Omar ibn al-Khattab.

Tragedien av torsdag

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt ‘’Tragedien av torsdag’’. Følgende beretning fra ‘’Sahih al-Bukhari’’ forklarer hva som skjedde:

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter den.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss.’’ Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Sjiamuslimer mener Omar også sa at profeten snakker tull. Ingenting av det som er nevnt eller av det som står i sunnimuslimske bøker tyder på det.

Svar: Det er verdt å understreke innledningsvis at denne hendelsen er beskrevet i titalls av beretninger i de mest sentrale sunnimuslimske bøkene, som Sahih al-Bukhari, Sahih Muslim, Musnad Ahmed, al-Sunan al-Kubra og andre bøker. Når det er sagt, nevner noen av versjonene denne beretningen om at ibn Abbas sa:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han (ibn Abbas): ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Denne versjonen er nevnt i blant annet Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825. Legg merke til at ibn Abbas, som er en følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), gråt av det som skjedde. Profeten ble anklaget for å prate tull. En må ha sagt det, og den ene er Omar ibn al-Khattab. Leser vi alle beretninger, finner vi ut at Omar ledet fronten som ville hindre profeten i å skrive noe som helst på torsdagen før han døde. Legg for eksempel merke til formuleringen i beretningen ovenfor som sier: ‘’…og noen sier det Omar sa’’. Det var altså slik at alle som sa noe for å hindre profeten i å skrive, gjentok eller støttet det Omar sa. For det andre innrømmer sunnimuslimske lærde at Omar anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Ibn Taymiyyah, som er en kjent sunnimuslimsk lærd, skriver i boken ‘’Minhaj al-Sunnah al-Nabawiah’’, del 6, side 24:

‘’Når det gjelder Omar, så var han i tvil om det profeten (FVMH og hans familie) sa var på grunn av kraftig sykdom eller av profetens kjente uttalelser. Sykdom treffer profetene, og derfor sa han (Omar): ‘’Hva er det med han? Prater han tull?’’. Han (Omar) ble i tvil om det profeten sa, og konkluderte ikke med at han snakket tull. Det er tillatt for Omar å være i tvil, fordi det er kun profeten (FVMH og hans familie) som er feilfri.’’

Dette avsnittet fra ibn Taymiyyah viser en forståelse hos sunnimuslimske lærde om at Omar var den som anklaget Allahs sendebud (FVMH og hans familie) for å snakke tull. Leser vi beretningen fra Sahih al-Bukhari, finner vi ut av at det ikke er noe spørsmålstegn bak det Omar sa. Omar var ikke i tvil, og derfor sa han rett ut: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Det Omar sa strider med Koranen som sier: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at profetens utsagn er åpenbaring fra Allah den Allmektige, selv under sykdom. Dermed motstridde Omar Allahs åpenbaring.

Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Imam Hassan (FVMH) i islam

Påstand: Sjiamuslimer er opptatt av å fremheve alt som har med imam Hassan (FVMH) å gjøre. Hvorfor er sjiamuslimer ikke like opptatt av å fremheve andre personligheter i islam? Det er like viktig å gi alle andre personligheter like mye oppmerksomhet.

Svar: Imam Hassan (FVMH) har en posisjon som gjør at han ikke kan sammenlignes med andre personligheter i islam, herunder også følgesvennene (sahaba) til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Han er av husets folk (Ahlulbayt). Disse har vi tidligere bevist er feilfrie. Profeten (FVMH og hans familie) har oppfordret oss til å følge to ting i islam, Koranen og husets folk (Ahlulbayt). Vi skal se på ulike beretninger som tydeliggjør imam Hassans posisjon.

Profeten (FVMH og hans familie) sa: ”Hassan og Hussein er mesterne over alle paradisets ungdommer og deres far er bedre enn dem”. Beretningen er nevnt i ‘’Sunnan ibn Majeh’’, del 1, side 44. Boken er en av de mest riktige sunnimuslimske bøkene. Det er verdt å nevne at paradiset kun inneholder ungdommer, Hassan og Hussein har altså en av de høyeste posisjonene blant alle som lykkes med å bli en av paradisets folk.

‘’Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’. Sunnimuslimsk kilde: Sunnan Ibn Majeh, del 1, side 51, og Musnad Ahmed, del 2, side 288.

‘’Ibn Abbas beretter: Når dette ble åpenbart ‘’Si: «Jeg ber dere ikke om lønn for dette annet enn slektsbånds godhet!»’’ (Koranen 42: 23) sa de: ‘’Å, Allahs sendebud. Hvem er disse i din slekt som vi har plikt til å vise godhet mot?’’. Han (profeten) sa: ‘’Ali, Fatima og deres barn’’. Sunnimuslimsk kilde: ‘’al-Mu’jam al-Kabir’’ av al-Tabraini, volum 3, side 47, beretning nr. 2641 og ‘’Yanabi’ al-Mawadah’’ av al-Qandozi al-Hanafi, volum 2, side 453. Ali og Fatimas barn er blant annet Hassan, Hussein og Zaineb (FVMD).

Det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sier i beretningene som er nevnt, stammer ikke fra en normal kjærlighet enhver bestefar har til sine barnebarn. Det Allah sendebud (FVMH og hans familie) sier stammer fra Allah den Allmektige. Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg’’, så er det noe som Allah den Allmektige ønsker at profeten skal fortelle folk. Dessuten er den siste beretningen vi nevnte en klar forklaring av et koranvers nedsendt av Allah den Allmektige.

Var Abu Talib muslim?

Påstand: Bare fordi Abu Talib var faren til imam Ali (FVMH), mener sjia at han var muslim. Flere beretninger i sunnimuslimske bøker beviser det motsatte. Derfor mener sunnimuslimer at Abu Talib, faren til Ali (FVMH), ikke var muslim.

Svar: Abu Talib (FVMH) er ingen vanlig person. Hans støtte var helt avgjørende for islam. Beretninger etter beretninger i for eksempel Sahih al-Bukhari sier at Abu Talib var den som forsvarte profeten Mohammed (FVMH og hans familie) når samfunnet i Mekka var motstandere av hans budskap i begynnelsen av profetens arbeid. Likevel nevner noen av beretningene at Abu Talib (FVMH) vil ende i helvete. Påstander og svar om sjiaislam skal legge fram tre bevis for at Abu Talib (FVMH) var muslim:

1. Koranen sier (2:221): ‘’… Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen…’’. Gjennom islamsk historie har kvinner som inntar islam blitt skilt fra deres vantro menn. Eksempelvis ble stedatteren til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), Zainab, skilt fra sin mann når hun aksepterte islam. Fatimah bint Asad, som er konen til Abu Talib og moren til imam Ali (FVMD), var en av de første kvinnene som aksepterte islam. Hvorfor ble ikke hun skilt fra sin vantro mann, hvis hennes mann var vantro slik sunnimuslimer hevder? Dette beviser at Abu Talib også var muslim.

2. Sunnimuslimske beretninger som sier at Abu Talib var vantro inneholder store svakheter enten i form av at de strider med andre beretninger eller strider med Koranen. Eksempel på det, er en beretning i Sahih al-Bukhari som er kjent som ‘’al-Dhehdah’’ (beretning nr. 3594). Den sier at på grunn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), vil Abu Talib få mindre straff på dommens dag. Men dette strider med flere vers i Koranen, som blant annet: 1) ‘’Disse er det som har kjøpt jordelivet på bekostning av det hinsidige. Det blir ingen lettelse i straffen for dem. De kan ikke hjelpes.’’ (2:86), 2) ‘’Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.’’ (2:162), og 3) ‘’Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.’’ (35:36). Hvis vi skal tro på den sunnimuslimske fortellingen om at Abu Talib får lettelse på straffen, er det i strid mot alle disse versene, spesielt når Abu Talib levde med Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og fikk høre argumentene og bevisene for islam dirkete fra han. Derfor har ikke sunnimuslimer annet valg enn å avvise beretningen som strider med Koranens klare tekst. Dermed har ikke sunnimuslimer troverdige beretninger som støtter deres mening.

3. Utsagn og uttalelser fra Abu Talib beviser at han var muslim. Abu Talib var en dyktig poet. Hans kjente dikt er godt spredt i sunnimuslimske bøker. I tillegg finnes det i dag egne boksamlinger for hans dikt. Både sjiamuslimer og sunnimuslimer referer til disse diktene. Gjennom diktene han har skrevet kommer det klart og tydelig frem at han tror på Mohammed (FVMH og hans familie) som profet og sendebud fra Allah den Allmektige. Er ikke dette et godt nok bevis?

Vi kunne ha nevnt over ti (10) ulike bevis på at Abu Talib var muslim og døde som muslim, men vi valgte ut de tre viktigste bevisene. Påstander og svar om sjiaislam vil avslutningsvis understreke at Abu Talib i veldig stor grad har blitt dårlig behandlet eller glemt av alle muslimer. Uten Abu Talibs avgjørende støtte til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), hadde ikke profetens historiske reform vært like vellykket.

Beretningen om Ghadeer Khum og dens kilder

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er nevnt i flere kilder, blant annet Musnad Ahmed som skriver:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sjiamuslimer mener denne beretningen beviser at Ali (FVMH) er profetens etterfølger. Vi trenger ikke å bruke tid på å analysere denne beretningen en gang, for denne beretningen er svak og har ikke kilde.

Svar: Beretningen om Ghadeer Khum er den mest omtalte beretningen innenfor hele islam! Årsaken til at denne beretningen er så godt spredt henger sammen med at titusener av muslimer hørte den direkte fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Tall varierer mellom alt fra ca. 200 tusen til 70.000 muslimer som var med Allahs sendebud på Ghadeer Khum-dagen. Uansett hva tallet var, finner vi få andre eksempler på at så mange samtidig hørte på en beretning fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Abu al-Muddafar, Sibt ibn al-Jawzi al-Hanafi, sa om denne hendelsen i begynnelsen av hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’:

‘’Historielærde er enige om at Ghadeer-hendelsen skjedde etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) kom tilbake fra Hajjat Alwada’ (den første og siste pilegrimsreisen til Allahs sendebud) i den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah. Med han av følgesvenner, ørkenaraberne og av de som bodde rundt Mekka og Medina var 120.000. De var med han under Hajjat Alwada’, og hørte han si ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’. Dette har blitt publisert av Ahmed ibn Hanbal i ‘’al-Musnad’’ og i ‘’al-Fadha’il’’, og også av al-Tirmidi.’’

Ahmed ibn Ali ibn Hajr al-Askalani sier i hans bok ‘’Tahdhib al-Tahdhib’’, kapittel 7, side 297:

‘’Når det gjelder beretningen [som sier] ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’ så har al-Tirmidi og al-Nisa’i (to sunnimuslimske lærde) publisert den, og beretningens kilder er veldig mange. Ibn ’Oqdah (også en sunnimuslimsk lærd) skrev en egen bok som omfattet alle kildene, og flere av beretningens kilder er riktige eller gode. Vi fortalte tidligere [i denne boken] av Imam Ahmed [ibn Hanbal] at han sa: ‘’Vi har ikke mottatt om noen andre følgesvenner (arabisk: sahaba) det vi har mottatt om Ali ibn Abi Taleb (FVMH)’’….’’

Videre forteller ibn Hajr al-Askalani under samme avsnitt at 70 følgesvenner (arabisk: sahaba) eller mer har fortalt denne beretningen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at hvis kun 5 følgesvenner hadde fortalt en beretning, så hadde beretningen blitt karakterisert som svært troverdig av sunnimuslimer. Her diskuterer vi en beretning som er fortalt videre av over 70 følgesvenner, og noen har til og med telt og funnet ut at beretningen er fortalt videre av over 100 følgesvenner. Statistikk basert på samlinger av denne beretningen, som samlingen al-‘Alamah Al’Amini med navnet ‘’al- Ghadeer’’, viser at beretningen er nevnt med over 40 ulike fortellerkjeder i sjiamuslimske bøker mot over 80 ulike fortellerkjeder i sunnimuslimske bøker. Dette viser at beretningen ikke bare begrenser seg til sjiamuslimske bøker. Det finnes ikke en annen beretning innenfor islam som er mer troverdig, mer spredt eller mer riktig enn beretningen om Ghadeer Khum.

Varianter av beretningen om Ghadeer Khum

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er riktig, men det eneste riktige av den er delen hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Alle andre påplussinger er noe sjiamuslimer selv har funnet på for å heve statusen til Ali (FVMH). Beretningen finnes kun i en variant, altså den varianten som er nevnt ovenfor.

Svar: Slik vi har nevnt tidligere er beretningen om Ghadeer Khum en beretning som er nevnt av titalls av følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette førte til at beretningen finnes i flere versjoner; noen er forkortet mens andre inneholder litt flere detaljer og mere innehold. Her er en variant:

‘’Aisha bint Sa’d beretter av Sa’d at han sa: ‘’Vi var med Allahs sendebud på Mekkas vei,…, så når han kom til Ghadeer Khum som er i Khum stoppet folket. Etter det kom de som hadde dratt fra oss tilbake, og de som fulgte etter ble forent med han. Når alle var samlet sa han (FVMH og hans familie): ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt (Allahs ord)? ’’. De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’. Etter det sa han: ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt? ’’ De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’ (gjentok dette tre ganger).

Han sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (de gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen er ‘’Tarikh Dimashq’’ av Ibn ‘Asaker, bind 2, side 53. Legg merke til at beretningens ulike deler tyder på at hendelsen var av svært viktighet. For det første kom de som hadde dratt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilbake, altså ble det sendt folk rundt som ba alle returnere. For det andre peker det i retninge av viktigheten at dette måtte skje på en slik varm dag og i disse omstendighetene. Når alle var samlet igjen, begynte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å snakke. Legg også merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) drar en linje mellom Allahs og hans egen mester-posisjon og til Alis mester-posisjon. Vi skal se på en variant til:

‘’…av Zadhan Abi Omar at han sa: ‘’Jeg hørte Ali i al-Rahbah da han spurte folket: ‘’Hvem var til stede da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen sa det han sa?’’. Tretten personer sto opp og vitnet om at de hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) da han sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), er Ali hans mester’’. Sunnimuslimsk kilde: Musnad Ahmed, beretning nr. 906.

Religionen ble fullbrakt på Ghadeer Khum-dagen

Påstand: Sjiamuslimer mener at følgende vers ble åpenbart profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen:

‘’I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.’’ (Koranen 5: 3)

Det kan ikke stemme fordi sikre beretninger sier at dette verset ble åpenbart under pilegrimsreisen som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) var på. Det vil si noen dager før Ghadeer Khum-dagen, nærmere bestemt på A’rafah-dagen.

Svar: For det første finnes det titalls beretninger som beviser at dette verset ble åpenbart profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen. Vi har tidligere nevnt at i boken ‘’Tarikh Bagdad’’ av al-Khatib al-Bagdadi, bind 8, side 289, står det: ‘’.. Abo Horaira sa: ‘’…. Den dagen er Ghadeer Khum-dagen når profeten (FVMH og hans familie) tok hånden til Ali ibn Abi Taleb og sa: ‘’Er jeg ikke mesteren over alle troende?’’. De sa: ‘’Jo, Allahs sendebud’’. Han (Allahs sendebud) sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’.…. Allah sendte deretter ned: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’

Kjente sunnimuslimske bøker som tolker Koranen nevner også dette. Al-Sioti i boken ‘’al-Dorr al-Manthor’’ nevner under tolkningen av dette verset:

‘’Ibn-Mardaweeh og Ibn-Asaker publiserte med en svak kilde at Ibn Sa’id al-Khodryi sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) utnevnte Ali på Ghadeer Khum-dagen som mester, kom [engelen] Gabriel til han med dette verset: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’.

At religionen ble fullbrakt på Ghadeer Khum-dagen finnes det altså flere referanser til i sunnimuslimske kilder. For det andre er det slik at selv om noen av beretningene er svake, betyr det ikke at alle blir avvist, spesielt med tanke på at alle beretninger med lik formulering bør vurderes samlet og sees i sammenheng.

Til slutt skal vi svare på om et og samme vers i Koranen kan bli åpenbart to ganger, for det kan tenkes å ha skjedd med dette verset. Den sunnimuslimske Ibn Taimiyah gir i hans bok ‘’Osol al-Tafsir’’, side 29, et svar på denne problemstillingen. Han skriver: ‘’At noen sier at verset ble åpenbart i ditt motstrider ikke at en annen sier at den ble åpenbart i datt…. For begge kan være ærlige fordi den kan ha blitt åpenbart etter begge årsakene, eller at den ble åpenbart to ganger – en gang for denne grunnen og en annen gang for en [annen] grunn’’.

Ghadeer Khum-dagen og utnevnelsen av imam Ali (FVMH) gjorde at islam ble komplett. Islam hadde ikke vært komplett dersom det ikke ble utnevnt en mester og leder som kunne bringe videre islams budskap etter profetens bortgang på riktig måte. Derfor er Ghadeer Khum-dagen viktig.

Betydningen av Ghadeer Khum

Påstand: Ghadeer Khum har ingen betydning. At Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa ‘’den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’ betyr bare at den som har Allahs sendebud som venn har Ali (FVMH) som venn. Profeten (FVMH og hans familie) sa ikke at Ali (FVMH) er etterfølgeren hans.

Svar: Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier «står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? » (Kilde: blant annet Musnad Ahmed), og alle muslimer svarer «jo», så viser han til verset i Koranen som sier: ‘’Profeten står de troende nærmere enn dem selv, og hans hustruer er deres mødre.’’ (Koranen 33: 6). La oss først se på sunnimuslimsk tolkning av dette verset.

I ‘’al-Tafsir al-Kabir’’ skriver al-Tabrani i tolkningen av dette verset: ‘’Betyr: Hvis han avgjør noe blant dem, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for dem. Ibn Abbas sa: ‘’Hvis profeten (FVMH og hans familie) ber dem om noe, og deres ego ber dem om noe annet, er lydigheten til profeten Mohammed (FVMH og hans familie) det som kommer foran deres egos lydighet.’’. La oss se på hele beretningen om Ghadeer Khum på nytt:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’ Kilde: Musnad Ahmed og andre kilder som tidligere har blitt nevnt gjennom flere artikler.

Når Allahs sendebud, Mohammed (FVMH og hans familie), overfører denne autoriteten til Ali (FVMH) så betyr det at imam Ali (FVMH) er en mester med lik autoritet som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) har. Hvis Ali (FVMH) avgjør noe blant muslimer, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for alle muslimer. Lydigheten til Ali (FVMH) kommer foran lydigheten av muslimenes ego. Dette gjelder for alle, enten det er Abu Bakr, Omar eller Othman.

Ghadeer Khum-hendelsen gir ikke imam Ali (FVMH) en ledelse av hvilken som helst karakter. Ali (FVMH) har blitt overført en ledelse av et nivå som kun sendebud av Allah får, men selvsagt er forskjellen at det ikke kommer profeter etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Ingen andre av profetens følgesvenner, sahaba, har fått lignende autoritet overført.