Rådslagning eller utnevnelse av Allah?

Påstand: En av de største skillene mellom sjia- og sunnimuslimer er at sjia tror kalifen (etterfølgeren) av profeten Mohammed (FVMH og hans familie) må være utnevnt av Allah, og ikke valgt av muslimene selv etter profetens tid. Sunnimuslimer tror på rådslagning (på arabisk: shura) hvor muslimene går sammen for å utnevne den som skal styre etter profeten. Dette skjedde i ‘’Saqifat bani sa’ida’’ hvor muslimene valgte Abu Bakr som profetens etterfølger og første kalif.

At menneskene selv velger hvem som skal bli profetens etterfølger samsvarer med koranverset i kapittel (sura) 42, Ash-shoura (Rådslagningen), vers 38 som beskriver de troende: ‘’…..som hører på Herren, forretter bønnen, som løser sitt anliggende ved rådslagning, som gir av det Vi har gitt dem,….’’ Profeten hadde ikke utnevnt en etterfølger under hans tid. Dette ble løst gjennom rådslagning: ‘’….som løser sitt anliggende ved rådslagning…’’. Sjiamuslimene tror ikke på rådslagning for å løse slike uenigheter om hvem som skal lede muslimene.

Svar: Vi har tidligere bevist at jorden aldri kan være uten en veileder som fungerer som bindeledd mellom menneskene og Allah den Allmektige, og vi har gitt bevis på at Allah selv er den som velger veilederen. Nå skal vi bevise at koranverset som ble nevnt i påstanden ovenfor ikke kan brukes som argument for sunnimuslimenes syn på at muslimene selv er de som velger profetens etterfølger.

For det første må vi forstå hva som ble ment med rådslagning (shura) når koranverst ble åpenbart til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Var meningen med koranverset å gi en forklaring på hvordan muslimene skulle velge profetens etterfølger, eller var meningen å gi en generell anbefaling om å søke råd hos hverandre? Ingenting tyder på at den opprinnelige meningen med koranverset var å vise muslimene hvordan de skulle velge profetens etterfølger. Beviset på dette er at hverken første, andre, tredje eller fjerde kalif brukte det koranverset for å gi legitimitet til deres styre. Eksempelvis sa aldri Abu Bakr at jeg ble valgt fordi Koranen sier ‘’….som løser sitt anliggende ved rådslagning…’’, og jeg ble valgt som følge av dette koranverset.

For det andre kan vi anta at muslimene selv skulle velge hvem som ble profetens etterfølger etter å ha gitt råd til hverandre. Hvorfor ble den andre kalifen, Omar, utnevnt av Abu Bakr og ikke valgt av folket? Hvis rådslagning (shura) er det som gjelder, så må det gjelde for alle hvis alle skal ha samme legitimitet for å styre. Da kan ikke den første blir valgt gjennom muslimene, slik sunnimuslimene hevder, og den andre (Omar) bli utnevnt av Abu Bakr alene uten å søke råd hos muslimene.

For det tredje må vi lese koranverset på nytt: ‘’….som løser sitt anliggende ved rådslagning…’’. Sett to streker under ‘’sitt anliggende’’. Sitt anliggende er noe annet enn Allahs anliggende. Allah sier i 2:30 i Koranen: ‘’Jeg vil alltid sette en stedfortreder på jorden’’. Det er Allahs anliggende å sette en stedfortreder på jorden som veileder menneskene og fungerer som bindeledd mellom Ham og de som trenger hjelp for å komme nærmere Ham. Det er ikke vår sak å bestemme det. Vi kan løse vårt anliggende ved rådslagning (shura), men vi har ikke rett til å løse Allahs anliggende gjennom det samme.

Med dette har vi nevnt tre klare bevis på at koranverset som det er referert til i påstanden ikke gir muslimene etter profeten rett til å bestemme hvem profetens etterfølger skal være. Det er kun Allah, gjennom profeten som bestemmer dette. I de neste artiklene skal vi gi klare bevis på sjiamuslimenes standpunkt i denne saken.