Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Var Abu Talib muslim?

Påstand: Bare fordi Abu Talib var faren til imam Ali (FVMH), mener sjia at han var muslim. Flere beretninger i sunnimuslimske bøker beviser det motsatte. Derfor mener sunnimuslimer at Abu Talib, faren til Ali (FVMH), ikke var muslim.

Svar: Abu Talib (FVMH) er ingen vanlig person. Hans støtte var helt avgjørende for islam. Beretninger etter beretninger i for eksempel Sahih al-Bukhari sier at Abu Talib var den som forsvarte profeten Mohammed (FVMH og hans familie) når samfunnet i Mekka var motstandere av hans budskap i begynnelsen av profetens arbeid. Likevel nevner noen av beretningene at Abu Talib (FVMH) vil ende i helvete. Påstander og svar om sjiaislam skal legge fram tre bevis for at Abu Talib (FVMH) var muslim:

1. Koranen sier (2:221): ‘’… Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen…’’. Gjennom islamsk historie har kvinner som inntar islam blitt skilt fra deres vantro menn. Eksempelvis ble stedatteren til profeten Mohammed (FVMH og hans familie), Zainab, skilt fra sin mann når hun aksepterte islam. Fatimah bint Asad, som er konen til Abu Talib og moren til imam Ali (FVMD), var en av de første kvinnene som aksepterte islam. Hvorfor ble ikke hun skilt fra sin vantro mann, hvis hennes mann var vantro slik sunnimuslimer hevder? Dette beviser at Abu Talib også var muslim.

2. Sunnimuslimske beretninger som sier at Abu Talib var vantro inneholder store svakheter enten i form av at de strider med andre beretninger eller strider med Koranen. Eksempel på det, er en beretning i Sahih al-Bukhari som er kjent som ‘’al-Dhehdah’’ (beretning nr. 3594). Den sier at på grunn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), vil Abu Talib få mindre straff på dommens dag. Men dette strider med flere vers i Koranen, som blant annet: 1) ‘’Disse er det som har kjøpt jordelivet på bekostning av det hinsidige. Det blir ingen lettelse i straffen for dem. De kan ikke hjelpes.’’ (2:86), 2) ‘’Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell.’’ (2:162), og 3) ‘’Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.’’ (35:36). Hvis vi skal tro på den sunnimuslimske fortellingen om at Abu Talib får lettelse på straffen, er det i strid mot alle disse versene, spesielt når Abu Talib levde med Allahs sendebud (FVMH og hans familie) og fikk høre argumentene og bevisene for islam dirkete fra han. Derfor har ikke sunnimuslimer annet valg enn å avvise beretningen som strider med Koranens klare tekst. Dermed har ikke sunnimuslimer troverdige beretninger som støtter deres mening.

3. Utsagn og uttalelser fra Abu Talib beviser at han var muslim. Abu Talib var en dyktig poet. Hans kjente dikt er godt spredt i sunnimuslimske bøker. I tillegg finnes det i dag egne boksamlinger for hans dikt. Både sjiamuslimer og sunnimuslimer referer til disse diktene. Gjennom diktene han har skrevet kommer det klart og tydelig frem at han tror på Mohammed (FVMH og hans familie) som profet og sendebud fra Allah den Allmektige. Er ikke dette et godt nok bevis?

Vi kunne ha nevnt over ti (10) ulike bevis på at Abu Talib var muslim og døde som muslim, men vi valgte ut de tre viktigste bevisene. Påstander og svar om sjiaislam vil avslutningsvis understreke at Abu Talib i veldig stor grad har blitt dårlig behandlet eller glemt av alle muslimer. Uten Abu Talibs avgjørende støtte til Allahs sendebud (FVMH og hans familie), hadde ikke profetens historiske reform vært like vellykket.

Beretningen om Ghadeer Khum og dens kilder

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er nevnt i flere kilder, blant annet Musnad Ahmed som skriver:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sjiamuslimer mener denne beretningen beviser at Ali (FVMH) er profetens etterfølger. Vi trenger ikke å bruke tid på å analysere denne beretningen en gang, for denne beretningen er svak og har ikke kilde.

Svar: Beretningen om Ghadeer Khum er den mest omtalte beretningen innenfor hele islam! Årsaken til at denne beretningen er så godt spredt henger sammen med at titusener av muslimer hørte den direkte fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Tall varierer mellom alt fra ca. 200 tusen til 70.000 muslimer som var med Allahs sendebud på Ghadeer Khum-dagen. Uansett hva tallet var, finner vi få andre eksempler på at så mange samtidig hørte på en beretning fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Abu al-Muddafar, Sibt ibn al-Jawzi al-Hanafi, sa om denne hendelsen i begynnelsen av hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’:

‘’Historielærde er enige om at Ghadeer-hendelsen skjedde etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) kom tilbake fra Hajjat Alwada’ (den første og siste pilegrimsreisen til Allahs sendebud) i den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah. Med han av følgesvenner, ørkenaraberne og av de som bodde rundt Mekka og Medina var 120.000. De var med han under Hajjat Alwada’, og hørte han si ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’. Dette har blitt publisert av Ahmed ibn Hanbal i ‘’al-Musnad’’ og i ‘’al-Fadha’il’’, og også av al-Tirmidi.’’

Ahmed ibn Ali ibn Hajr al-Askalani sier i hans bok ‘’Tahdhib al-Tahdhib’’, kapittel 7, side 297:

‘’Når det gjelder beretningen [som sier] ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’ så har al-Tirmidi og al-Nisa’i (to sunnimuslimske lærde) publisert den, og beretningens kilder er veldig mange. Ibn ’Oqdah (også en sunnimuslimsk lærd) skrev en egen bok som omfattet alle kildene, og flere av beretningens kilder er riktige eller gode. Vi fortalte tidligere [i denne boken] av Imam Ahmed [ibn Hanbal] at han sa: ‘’Vi har ikke mottatt om noen andre følgesvenner (arabisk: sahaba) det vi har mottatt om Ali ibn Abi Taleb (FVMH)’’….’’

Videre forteller ibn Hajr al-Askalani under samme avsnitt at 70 følgesvenner (arabisk: sahaba) eller mer har fortalt denne beretningen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at hvis kun 5 følgesvenner hadde fortalt en beretning, så hadde beretningen blitt karakterisert som svært troverdig av sunnimuslimer. Her diskuterer vi en beretning som er fortalt videre av over 70 følgesvenner, og noen har til og med telt og funnet ut at beretningen er fortalt videre av over 100 følgesvenner. Statistikk basert på samlinger av denne beretningen, som samlingen al-‘Alamah Al’Amini med navnet ‘’al- Ghadeer’’, viser at beretningen er nevnt med over 40 ulike fortellerkjeder i sjiamuslimske bøker mot over 80 ulike fortellerkjeder i sunnimuslimske bøker. Dette viser at beretningen ikke bare begrenser seg til sjiamuslimske bøker. Det finnes ikke en annen beretning innenfor islam som er mer troverdig, mer spredt eller mer riktig enn beretningen om Ghadeer Khum.

Varianter av beretningen om Ghadeer Khum

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er riktig, men det eneste riktige av den er delen hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Alle andre påplussinger er noe sjiamuslimer selv har funnet på for å heve statusen til Ali (FVMH). Beretningen finnes kun i en variant, altså den varianten som er nevnt ovenfor.

Svar: Slik vi har nevnt tidligere er beretningen om Ghadeer Khum en beretning som er nevnt av titalls av følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette førte til at beretningen finnes i flere versjoner; noen er forkortet mens andre inneholder litt flere detaljer og mere innehold. Her er en variant:

‘’Aisha bint Sa’d beretter av Sa’d at han sa: ‘’Vi var med Allahs sendebud på Mekkas vei,…, så når han kom til Ghadeer Khum som er i Khum stoppet folket. Etter det kom de som hadde dratt fra oss tilbake, og de som fulgte etter ble forent med han. Når alle var samlet sa han (FVMH og hans familie): ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt (Allahs ord)? ’’. De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’. Etter det sa han: ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt? ’’ De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’ (gjentok dette tre ganger).

Han sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (de gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen er ‘’Tarikh Dimashq’’ av Ibn ‘Asaker, bind 2, side 53. Legg merke til at beretningens ulike deler tyder på at hendelsen var av svært viktighet. For det første kom de som hadde dratt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilbake, altså ble det sendt folk rundt som ba alle returnere. For det andre peker det i retninge av viktigheten at dette måtte skje på en slik varm dag og i disse omstendighetene. Når alle var samlet igjen, begynte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å snakke. Legg også merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) drar en linje mellom Allahs og hans egen mester-posisjon og til Alis mester-posisjon. Vi skal se på en variant til:

‘’…av Zadhan Abi Omar at han sa: ‘’Jeg hørte Ali i al-Rahbah da han spurte folket: ‘’Hvem var til stede da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen sa det han sa?’’. Tretten personer sto opp og vitnet om at de hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) da han sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), er Ali hans mester’’. Sunnimuslimsk kilde: Musnad Ahmed, beretning nr. 906.

Omar gratulerer Ali på Ghadeer Khum-dagen

Påstand: Sjiamuslimer påstår at Omar ibn al-Khattab gratulerte imam Ali (FVMH) på selve Ghadeer Khum-dagen, og at han kalte Ali (FVMH) for sin mester. Dette er noe kun sjiamuslimske bøker referer til. La oss likevel anta at Omar gratulerte imam Ali (FVMH) denne dagen. Dette betyr ikke at han godtok han som leder etter profeten, men heller at Ali ble hedret som et godt menneske.

Svar: La oss først se om det kun er sjiamuslimer som nevner denne delen av hendelsen. Vi starter med en beretning nevnt fra boken ‘’Tarikh Bagdad’’ av al-Khatib al-Bagdadi, bind 8, side 289:

‘’.. Abo Horaira sa: ‘’Den som faster den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah får registrert belønning tilsvarende det å faste i 60 måneder. Den dagen er Ghadeer Khum-dagen når profeten (FVMH og hans familie) tok hånden til Ali ibn Abi Taleb og sa: ‘’Er jeg ikke mesteren over alle troende?’’. De sa: ‘’Jo, Allahs sendebud’’. Han (Allahs sendebud) sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Omar ibn al-Khattab sa: ‘’Bakhin, bakhin sønnen av Abi Taleb! Du har nå blitt min mester og mesteren over enhver muslim.’’ Allah sendte deretter ned: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’

Utrykket bakhin bakhin på arabisk sies når noe eller noen skal forfremmes eller opphøyes. Beretningens mening og innehold er klar. Vi velger derfor å gå rett på en annen beretning som finnes i ‘’Musnad Ahmed’’, bind 4, side 281:

‘’…Al-Bara’ ibn A’zeb sier: ‘’Vi var i reise med Allahs sendebud (FVMH og hans familie), så stoppet vi i Ghadeer Khum. Deretter ble det ropt for felles bønn. Det ble for Allahs sendebud (FVMH og hans familie) feid under to trær så han gjorde middagsbønn (duhr). Han tok i hånden til Ali (FVMH) og sa: ‘’Vet ikke dere at jeg står de troende nærmere enn dem selv?’’. De sa: ‘’Jo’’. Han sa: ‘’ ’Vet ikke dere at jeg står enhver troende nærmere enn han selv’’. De sa: ‘’Jo’’. Han tok i hånden til Ali og sa: ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han’’. Han sa: ‘’Omar møtte deretter han og sa: ’’Gratulerer, sønnen av Abi Taleb! Du har blitt mesteren for enhver troende mann og kvinne i hver morgen og kveld’’.

Omar ibn al-Khattab og hans utsagn på Ghadeer Khum-dagen er nevnt i mange troverdige sunnimuslimske bøker i flere ulike fortellerkjeder. Lignede formulering av beretningen som inkluderer gratulasjon av Omar ibn al-Khattab finnes eksempelvis også i ’’al-Bidayeh wa al-Nihayeh’’ av ibn Katheer, kapittel 7, side 249. Omar ibn al-Khattab kaller Ali (FVMH) for sin og alle troendes mester. Var dette tilfellet etter at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) gikk bort, eller ble Omar ibn al-Khattab utpekt av Abu Bakr til å være muslimenes mester under tilstedeværelsen av imam Ali (FVMH)?

Religionen ble fullbrakt på Ghadeer Khum-dagen

Påstand: Sjiamuslimer mener at følgende vers ble åpenbart profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen:

‘’I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere.’’ (Koranen 5: 3)

Det kan ikke stemme fordi sikre beretninger sier at dette verset ble åpenbart under pilegrimsreisen som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) var på. Det vil si noen dager før Ghadeer Khum-dagen, nærmere bestemt på A’rafah-dagen.

Svar: For det første finnes det titalls beretninger som beviser at dette verset ble åpenbart profeten Mohammed (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen. Vi har tidligere nevnt at i boken ‘’Tarikh Bagdad’’ av al-Khatib al-Bagdadi, bind 8, side 289, står det: ‘’.. Abo Horaira sa: ‘’…. Den dagen er Ghadeer Khum-dagen når profeten (FVMH og hans familie) tok hånden til Ali ibn Abi Taleb og sa: ‘’Er jeg ikke mesteren over alle troende?’’. De sa: ‘’Jo, Allahs sendebud’’. Han (Allahs sendebud) sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’.…. Allah sendte deretter ned: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’

Kjente sunnimuslimske bøker som tolker Koranen nevner også dette. Al-Sioti i boken ‘’al-Dorr al-Manthor’’ nevner under tolkningen av dette verset:

‘’Ibn-Mardaweeh og Ibn-Asaker publiserte med en svak kilde at Ibn Sa’id al-Khodryi sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) utnevnte Ali på Ghadeer Khum-dagen som mester, kom [engelen] Gabriel til han med dette verset: ‘’ I dag har Jeg fullbrakt deres religion’’ (Koranen 5: 3)…’’.

At religionen ble fullbrakt på Ghadeer Khum-dagen finnes det altså flere referanser til i sunnimuslimske kilder. For det andre er det slik at selv om noen av beretningene er svake, betyr det ikke at alle blir avvist, spesielt med tanke på at alle beretninger med lik formulering bør vurderes samlet og sees i sammenheng.

Til slutt skal vi svare på om et og samme vers i Koranen kan bli åpenbart to ganger, for det kan tenkes å ha skjedd med dette verset. Den sunnimuslimske Ibn Taimiyah gir i hans bok ‘’Osol al-Tafsir’’, side 29, et svar på denne problemstillingen. Han skriver: ‘’At noen sier at verset ble åpenbart i ditt motstrider ikke at en annen sier at den ble åpenbart i datt…. For begge kan være ærlige fordi den kan ha blitt åpenbart etter begge årsakene, eller at den ble åpenbart to ganger – en gang for denne grunnen og en annen gang for en [annen] grunn’’.

Ghadeer Khum-dagen og utnevnelsen av imam Ali (FVMH) gjorde at islam ble komplett. Islam hadde ikke vært komplett dersom det ikke ble utnevnt en mester og leder som kunne bringe videre islams budskap etter profetens bortgang på riktig måte. Derfor er Ghadeer Khum-dagen viktig.

Betydningen av Ghadeer Khum

Påstand: Ghadeer Khum har ingen betydning. At Allahs sendebud (FVMH og hans familie) sa ‘’den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’ betyr bare at den som har Allahs sendebud som venn har Ali (FVMH) som venn. Profeten (FVMH og hans familie) sa ikke at Ali (FVMH) er etterfølgeren hans.

Svar: Når profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier «står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? » (Kilde: blant annet Musnad Ahmed), og alle muslimer svarer «jo», så viser han til verset i Koranen som sier: ‘’Profeten står de troende nærmere enn dem selv, og hans hustruer er deres mødre.’’ (Koranen 33: 6). La oss først se på sunnimuslimsk tolkning av dette verset.

I ‘’al-Tafsir al-Kabir’’ skriver al-Tabrani i tolkningen av dette verset: ‘’Betyr: Hvis han avgjør noe blant dem, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for dem. Ibn Abbas sa: ‘’Hvis profeten (FVMH og hans familie) ber dem om noe, og deres ego ber dem om noe annet, er lydigheten til profeten Mohammed (FVMH og hans familie) det som kommer foran deres egos lydighet.’’. La oss se på hele beretningen om Ghadeer Khum på nytt:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’ Kilde: Musnad Ahmed og andre kilder som tidligere har blitt nevnt gjennom flere artikler.

Når Allahs sendebud, Mohammed (FVMH og hans familie), overfører denne autoriteten til Ali (FVMH) så betyr det at imam Ali (FVMH) er en mester med lik autoritet som profeten Mohammed (FVMH og hans familie) har. Hvis Ali (FVMH) avgjør noe blant muslimer, er det hans avgjørelse som gjelder. Hans lydighet er plikt for alle muslimer. Lydigheten til Ali (FVMH) kommer foran lydigheten av muslimenes ego. Dette gjelder for alle, enten det er Abu Bakr, Omar eller Othman.

Ghadeer Khum-hendelsen gir ikke imam Ali (FVMH) en ledelse av hvilken som helst karakter. Ali (FVMH) har blitt overført en ledelse av et nivå som kun sendebud av Allah får, men selvsagt er forskjellen at det ikke kommer profeter etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Ingen andre av profetens følgesvenner, sahaba, har fått lignende autoritet overført.

Betydningen av imam Alis kriger

Påstand: Sjiamuslimer fokuserer kun på kriger som handler om splittelse og konflikt mellom muslimer, ikke kriger som fremmet islam som for eksempel krigene når Omar og Abu Bakr ledet muslimene. Disse krigene synes ikke sjiamuslimer er verdt å rette oppmerksomhet mot. De vil kun ha oppmerksomhet rundt Alis kriger som Slaget av kamelen mot Aisha og Slaget ved Siffin mot Muawiyah. Det er på tide at vi glemmer Slaget av kamelen og Slaget ved Siffin og heller fokuserer på andre viktige hendelser.

Svar: Imam Alis kriger er av svært viktighet fordi disse krigene var med på å bevare islam. Profeten Mohammed (FVMH og hans familie) viser til at imam Alis arbeid mot de som kommer til å gå imot han er lik profeten Mohammeds arbeid mot de som kriget mot han og forsøkte å kvele hans budskap. En beretning i ‘’al-Khasa’is’’ av al-Nisa’i, ‘’Fada’il al-Sahaba’’ og ‘’Musnad Ahmed’’ av Ahmed ibn Hanbal, og i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’ av al-Hakim nevner denne troverdige og riktige beretningen:

‘’Abi Sa’id al-Khidri sa: ‘’Vi satt og ventet på Allahs sendebud (FVMH og hans familie), så kom han til oss og et bånd i hans sandaler hadde røket. Han kastet [sandalene] til Ali og sa: ‘’En mann av dere vil krige mot folk for tolkningen av Koranen, slik jeg kriget for dens nedsendelse.’’ Abu Bakr sa: ‘’Jeg?’’. Han sa: ‘’Nei’’. Omar sa: ‘’Jeg?’’. Han sa: ‘’Nei, men den som fester sandalen (imam Ali (FVMH))’’.

Denne beretningen er svært viktig å studere. Alle som kriget mot imam Ali (FVMH) hadde et mål til felles: De ønsket å styre muslimene og få dem bort fra den rette veien og den riktige tolkningen av Koranen. Det er sant at Koranen ble nedsendt under profeten Mohammeds tid, men en riktig tolkning av Koranen er like viktig som nedsendelsen av den. Ali (FVMH) sto for den riktige tolkningen av Koranen, fordi profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa:

”Ali er med Koranen og Koranen er med Ali. De vil aldri skille seg fra hverandre (Allahs bok og Ali), inntil de kommer tilbake hos meg ved det endeløse-havet (på dommens dag)”. Sunnimuslimske kilder: 1) al-Hakim al-Naysabori i ’’al-Mustadrak alaa al-Sahihain’’, del 3, side 124, 2) al-Haithami i ‘’Majma’ al-Zawa’id, del 9, side 134, og 3) al-Suyuti i ‘’Tarikh al-Kholafa’’’, side 137. Beretningen finnes i flere andre sunnimuslimske kilder.

Derfor var Alis kriger, kriger for Koranen. De som kriget mot Ali (FVMH) kriget imot Koranen og dens prinsipper. Hadde imam Ali (FVMH) tapt, så hadde Koranen tapt. Og hva er islam verdt uten Koranen? Alle som hindrer folk i å studere slagene som har vært mellom imam Ali (FVMH) og andre vil hindre at denne sannheten kommer frem.

Alis holdning til Slaget ved Siffin

Påstand: En riktig og troverdig beretning i ‘’al-Musannaf’’, bind 15, side 302, av ibn Abi Shaiybah sier:

‘’…Jafar ibn Borqan [beretter] av Yazid ibn al-A’sam som sa: ‘’Ali ble spurt om de drepte under Siffin-dagen, så han (Ali) sa: ‘’Våre og deres drepte er i paradiset. Og ledelsen vil bli for meg og for Muawiyah.’’

Fortellerkjeden for denne beretningen er troverdig. Imam Alis utsagn forteller oss at ingen av de 70.000 som ble drept under Slaget ved Siffin mellom han og Muawiyah vil havne i helvete. Alle var muslimer og vil havne i paradiset. Dessuten er det imam Ali (FVMH) sier om lederskap sant, fordi Muawiyah ble etter imam Alis død leder for alle muslimene.

Svar: Beretningen som er nevnt i påstanden blir ofte gjentatt av sunnimuslimske lærde for å bevise at begge sider under Slaget ved Siffin hadde rett. Beretningen har en troverdig fortellerkjede i følge sunnimuslimer, men det er et stort hull som få legger merke til.

Yazid ibn al-A’sam som beretter dette var ikke deltager under Slaget ved Siffin, så han kan umulig ha hørt dette fra imam Ali (FVMH). Den sunnimuslimske al-Dhahabi skriver i sin bok ‘’Siar A’lam al-Nubala’’ at beretningen fra Yazid ibn al-A’sam om imam Ali (FVMH) ikke er riktig. Yazid ibn al-A’sam referer kun til en beretning fra imam Ali (FVMH), og det er den som er nevnt i påstanden. Dette bekrefter en annen sunnimuslimsk lærd som heter Abo Mohammed Osama ibn Ibrahim som skriver under hans kommentarer til ‘’al-Musannaf’’ at Yazid ibn al-A’sam ikke deltok i Slaget ved Siffin, altså var han ikke til stede under krigen. En forklaring på hvorfor han ikke var til stede er hans unge alder. Al-Dhahabi skriver i sin bok ‘’Siar A’lam al-Nubala’’ at Yazid ibn al-A’sam døde i år 101 eller 103 etter islamsk kalender, og Slaget i Siffin fant sted i år 37. Yazid ibn al-A’sam skal ha levd i 73 år. Med andre ord var han enten ikke født eller ganske ung da Slaget ved Siffin fant sted. Imam Ali (FVMH) døde i år 40 etter islamsk kalender.

I den sammenhengen er det verdt å nevne at ikke alle som var i Muawiyahs hær og ble drept vil havne i helvete på dommens dag. Mange av dem ble lurt. De viste ikke hvem imam Ali (FVMH) var, og ble misledet av Muawiyah. Ingen fortalte dem sannheten og de ble bare feilinformert. Likevel var det mange av de som var hyklere og som godt visste hvem imam Ali (FVMH) var. Disse vil få straffen sin på dommens dag.

Vi finner flere uttalelser fra imam Ali (FVMH) i mot de som kriget mot han i Siffin, noe som viser fiendskapet han hadde mot dem. Hvorfor skal imam Ali (FVMH) være fiende med noen som er muslimer og gode personer og vil havne i paradiset? En av disse uttalelsene vi ønsker å avslutte med finnes ‘’al-Musannaf’’, bind 5, side 43:

‘’…Abdul-Rahaman ibn Ma’qal sa: ‘’Jeg ba morgenbønnen (fajr) med Ali. Han løftet sine hender [for bønn], og sa: ‘’Å’ Allah, ta Muawiyah og hans likemenn og Amr ibn al-As og hans likemenn, og Abi A’war al-Silmy og Abdullah ibn Qais og hans likemenn.’’