Abu Bakr gjorde et kupp

Påstand: Hendelsen i al-Saqifah er kjent i islamsk historie. Hendelsen er oppkalt etter Saqifat bani Sa’ideh. Saqifah betyr på arabisk et sted med tak over, gjerne tak laget av palmeblad. Under dette taket samlet følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), «sahaba», seg for å velge en leder for muslimene etter profetens bortgang. Abu Bakr ble valgt.

Hvorfor er sjiamuslimer mot demokrati? Abu Bakr ble valgt på demokratisk vis av alle muslimene. Ali (FVMH) valgte også Abu Bakr. Derfor bør sjiamuslimer gjøre det samme som Ali (FVMH) og resten av muslimene og akseptere Abu Bakr som leder.

Svar: Vi har tidligere bevist at det er kun Allah den Allmektige som velger profetens etterfølger og stedfortreder. Vi har også bevist at imam Ali (FVMH) ble utnevnt som leder av Allahs sendebud (FVMH og hans familie). Derfor tolker sjiamuslimer det som skjedde i Saqifat bani Sa’ideh som rent kupp, altså rask maktovertakelse og statsomveltning. Kuppet var uten tvil i strid med utnevnelsen av Ali (FVMH) som leder for muslimene.

Det andre som beviser at møtet i al-Saqifah var et kupp er antallet som var med på å bestemme hvem som skulle bli leder. Flere lærde innenfor sunniislam, som al-Hafiz Abu Zara^c ata al-Razi, mener det levde over 100.000 (hundre tusen) følgesvenner når profeten døde. Ingen sier at alle disse var samlet under møtet i al-Saqifah hvor Abu Bakr ble valgt. Heller var ikke sentrale personer som imam Ali (FVMH) tilstedeværende på møtet for å bestemme. Hvordan kan valget være demokratisk når den ble foretatt av få personer, når sentrale personer ikke var på møtet og når de aller fleste muslimene ikke visste om at noen var samlet for å velge for dem?

Det overnevnte bekreftes av den sunnimuslimske lærden al-Juwainy som er kjent som ‘’imamen for de to helligdommene (Mekka og Medina)’’ som i sin bok ‘’al-Irshad’’, side 424 skriver: ‘’Vit at enstemmighet ikke er en forutsetning for lederskapet, men at lederskapet finner sted selv om nasjonen ikke er enstemmig om dens tilblivelse, og beviset på dette [er når] lederskapet ble til for Abu Bakr…. Så når enstemmighet ikke er en forutsetning for tilblivelse av lederskapet har vi ingen fast antall [velgere] eller bestemt grense…’’

al-Juwainy sier videre under samme referanse at dersom kun en (1) person av den islamske nasjonen velger en leder, og den personen som velger har innflytelse og tyngde i samfunnet, så vil dette være innenfor rammene for islam for hvordan en leder blir utnevnt. Han forsøker med dette å si at det er vanskelig å sette en grense for hvor mange som skal til for å velge en leder. Beviset på at det ikke finnes en bestemt grense er utnevnelse av Abu Bakr hvor ytterst få personer var med på å ta beslutningen. Dette er uten tvil udemokratisk og urettferdig for alle som ikke deltok. Det er udemokratisk og urettferdig blant annet mot imam Ali (FVMH) som ikke var med på å bestemme. Derfor var det mange av profetens «sahaba» som ikke godtok Abu Bakr som leder og protesterte. Dett vil vi komme tilbake til.

Sa’d ibn Ubadah ble drept av Omar

Påstand: Sjiamuslimer hevder at Omar drev med skremsler og vold for å samle støtte til Abu Bakr. De hevder også at Sa’d ibn Ubadah som var en av hovedkonkurrentene til Abu Bakr under valget i Saqifat bani Sa’ideh ble drept av Omar. Dette har ikke sjiamuslimer noe bevis på.

Svar: Sa’d ibn Ubadah var hovedkonkurrenten til Abu Bakr når noen få var samlet i Saqifat bani Sa’ideh for å velge etterfølger etter profetens bortgang og hvor resultatet ble utnevnelsen av Abu Bakr. Sa’d ibn Ubadah var så misfornøyd med resultatet at han aldri endte med å støtte Abu Bakr. Ibn Ubadah er lederen for Banu Khazraj, en av klanene Hjelperne (på arabisk: Ansar) tilhører. Dermed var han en veldig sentral, innflytelsesrik og viktig person blant muslimene i den tid. ‘’Muruj al-Dhahab’’ av den sunnimuslimske al-Mas’odi nevner i volum 2, side 301: ‘’Sa’d ibn Ubadah gikk ut og avla ikke ed. Han vendte til Levanten.’’ Andre sunnimuslimske kilder som bekrefter at ibn Ubadah ikke støttet Abu Bakr, er Qotaiba i ‘’al-Imamah wa al-Siasah side 10 og al-Tabari i ‘’al-Riadh al-Nadhirah’’ volum 1, side 241.

Sunnimuslimske bøker nevner at Sa’d ibn Ubadah ble drept, men det kan virke uklart hvem han ble drept av. I noen bøker nevnes ikke hvem som drepte han, og i andre nevnes det at utenom menneskelige vesener bidro i å drepe han. Svar ligger i sikre sunnimuslimske kilder, som Sahih al-Bukhari. Beretning nr. 3467 sier: ‘’En mann sa: ‘’Drepte dere Sa’d ibn Ubadah? Omar sa: ‘’Allah drepte han’’.

Beretningen bekrefter at Sa’d ibn Ubadah ble drept. Beretningen bekrefter også at noen mistenkte at Omar sto bak drapet og derfor spurte vedkommende om han var blant de som drepte han. Omar benektet ikke dette og sa at Allah drepte han. Al-Baladhi som er en sentral sunnimuslimsk historiker som levde ca. 200 år etter profetens bortgang skriver i boken ‘’Ansab al-Ashraf’’, del 1, side 589:

‘’ Når Sa’d ibn Ubadah ikke sverget troskap til Abu Bakr og reiste til Levanten, sendte Omar en mann. Han (Omar) sa: ‘’Kall han inn for å avlegge ed og lur han. Hvis han nekter, søk støtte hos Allah mot han.’’ Mannen kom til Levanten, og fant Sa’d i en hage i Hawarin, så han kalte han til å avlegge ed. Han (Sa’d) sa: ‘’Jeg avlegger aldri ed for en fra Quraysh (stamme fra Mekka)’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘Da vil jeg drepe deg!’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Selv om du dreper meg [vil jeg mene det samme]’’. Han (mannen sendt fra Omar) sa: ‘’Så du er utenfor det resten av nasjonen er en del av?’’. Han (Sa’d) sa: ‘’Når det gjelder å avlegge ed [til Abu Bakr] står jeg utenfor.’’ Deretter kastet han (mannen sendt av Omar) pil på han (Sa’d), så han drepte han.’’

Denne referansen gir et klart svar på hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah. Den gir oss også et svar på hvorfor Omar ibn al-Khattab ble spurt om hvem som drepte Sa’d ibn Ubadah slik Sahih al-Bukhari refererer til. En «sahaba»av profeten er skyldig i drapet på en annen «sahaba». I tillegg viser dette oss at alle som ikke støttet Abu Bakr ble møtt med trusler, lureri og i verste fall drap. Slik fikk Abu Bakr makten, og gjennom uakseptable metoder ble makten overført til hans venn, Omar ibn al-Khattab.

Omar tror ikke på profetens sunna

Påstand: Alle muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag som beskrives av ibn Abbas (Kilde: Sahih al-Bukhari):

‘’…Ibn Abbas (måtte Allah være tilfreds med han) sa: ‘’Når Allahs sendebud (FVMH og hans familie) [nærmet seg døden] og i huset var menn, blant dem Omar ibn al-Khattab, sa profeten (FVMH og hans familie): ‘’La meg skrive for dere en bok dere ikke blir misledet etter.’’ Omar sa: ‘’Sykdommen har tatt over profeten. Dere har Koranen, og Allahs bok er nok for oss. Deretter ble folket i huset uenige og det oppsto konflikt. Av dem [som var i huset] er det noen som sier ‘’hent [noe å skrive på] slik at profeten skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter’’, og noen sier det Omar sa. Når de forøkte unyttig prat og konflikt hos profeten (FVMH og hans familie), sa Allahs sendebud (FVMH og hans familie): ‘’Reis dere opp [og gå]!’’. Ubayd Allah sa at ibn Abbas pleide å si: ‘’Tragedien, den store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Omar ibn al-Khattab mente ikke noe stygt når han sa: ‘’Allahs bok er nok for oss.’’ Han mente kun å si at det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier i sykdom kan vi ikke godta.

Svar: Absolutt alle muslimer er enige om at profetens praksis og utsagn (sunna) er en sentral kilde innenfor islam. Dette gjelder også hans praksis og utsagn under sykdom, fordi Allah sier i Koranen: ‘’Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart!’’ (Koranen 53:3-4). Verset gjelder alt det profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier, og understreker at ethvert utsagn fra profeten er åpenbaring fra Allah den Allmektige.

Dessuten oppfordrer Koranen oss til å følge alt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Koranen sier i 59:7: ‘’Det Sendebudet gir dere, ta det. Og hold dere borte fra det han forbyr dere. Frykt Gud, Gud er streng med straffen.’’ Koranen sier også i et annet vers (3:32): ‘’Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, så holder ikke Gud av vantro.»’’ I (sura) kapittel 8, vers 46 står det i Koranen: ‘’Adlyd Gud og Hans sendebud! Avstå fra krangel…’’.

Fulgte Omar Koranens ordre om å adlyde Allahs sendebud (FVMH og hans familie) når han oppfordret til å ikke følge profetens ordre og sa: ‘’ Allahs bok er nok for oss’’? Er ikke alle muslimer enige om å følge både Koranen (Allahs bok) og profeten Mohammed (FVMH og hans familie)? Hvorfor hindret Omar at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) skrev noe ned når profeten ba om å gjøre det? Det Omar sa og gjorde er klart i strid med det alle muslimer er enige om når det gjelder å følge og adlyde Koranen og profetens sunna (tradisjon, praksis og utsagn).

Omar endret utviklingsretningen i historien

Påstand: Muslimer er enige om en hendelse kalt Tragedien av torsdag. Beretningen i Sahih al-Bukhari, beretning nr. 2825, av ibn Abbas som forklarer hendelsen:

‘’Torsdagen, for en torsdag!’’ Deretter gråt han (ibn Abbas) inntil hans tårer fylte sanden. Etter det sa han: ‘’Sykdommen til Allahs sendebud ble kraftigere på torsdag, så han sa: ‘’Hent noe å skrive på, slik at jeg skriver en bok dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Deretter kranglet de, og det bør ikke være krangel hos en profet. Så sa de: ‘’Allahs sendebud prater tull.’’ Han (Allahs sendebud) sa: ‘’La meg være, for det jeg er i er bedre enn det dere kaller meg til.’’

Sjiamuslimer sier at denne boken hadde vært viktig å ha og at Omar hindret den i å bli skrevet. Det Allahs sendebud skulle skrive var ikke viktig. Hadde det vært viktig, hadde han skrevet det uansett. Han hadde til og med mulighet til å skrive det etter noen dager, fordi denne hendelsen skjedde på torsdag, og profeten Mohammed (FVMH og hans familie) døde på mandag.

Svar: Vi må stille oss følgende viktige spørsmål: Hva hadde vært konsekvensene av at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) skrev den boken beretningene viser til? Svaret på dette spørsmålet er det Allahs sendebud selv sier: ‘’…dere aldri vil bli misledet etter til evig tid’’. Altså hadde ikke mennesker blitt misledet om profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hadde skrevet det han tenkte å skrive. Derfor er alle som er på vill spor, alle som ikke er på rett vei og alle som går i feil retning fra profetens tid til i dag en direkte årsak av at Omar og hans støttespillere hindret profeten Mohammed (FVMH og hans familie) i å legge igjen et skriftlig testament, eller en bok. Den ville veiledet alle mennesker. Derfor gråt ibn Abbas når han kom på tragedien. Han sier også i en annen beretning i Sahih al-Bukhari:

’’Tragedien, store tragedien, var det som hindret, av deres konflikt og støy, Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å skrive den boken til dem.’’

Hvorfor skrev ikke Allahs sendebud (FVMH og hans familie) boken likevel? Årsaken til dette ligger i Omars følgende utsagn: ’’Allahs bok (Koranen) er nok for oss’’ og ‘’Allahs sendebud prater tull’’. Vi har tidligere bevist at Omar ibn al-Khattab sa dette, og at han ble støttet av andre som samtidig var i profetens hus. Reaksjonene fra Allahs sendebud (FVMH og hans familie) var å kaste dem ut av huset sitt. Ville den samme gruppen trodd på profeten Mohammeds (FVMH og hans familie) bok om han skrev den? Svaret er nei. Selv om han hadde skrevet den ville de avvist alt og anklaget han for å snakke tull og argumentere med at det holder kun med Koranen, ikke hva profeten kommer med av ordre. Det de sa i profetens tilstedeværelse hadde de også sagt etter profetens bortgang. Derfor var det ikke noe nytte i å skrive det Allahs sendebud (FVMH og hans familie) hadde planlagt å skrive.

Omar ibn al-Khattab endret historien i en negativ forstand. Hadde profeten Mohammed (FVMH og hans familie) greid å fullføre det han hadde planlagt, hadde ingen blitt misledet til evig tid. Omars motstand mot profeten Mohammed (FVMH og hans familie) hindret at milliarder av mennesker gjennom historien knytter seg til sannheten fra Allah den Allmektige.

Muawiyah drepte imam Hassan (FVMH)

Påstand: Der er ikke riktig det sjiamuslimer hevder om at Muawiyah drepte imam Hassan (FVMH). Muawiyah og imam Hassan (FVMH) hadde et godt forhold.

Svar: Vi har tidligere bevist at Muawiyah var i ferd med å starte en krig mot imam Hassan (FVMH). Avtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah stoppet krigen som ville ha kostet titusener livet. Dessuten førte Muawiyah kriger mot imam Ali (FVMH) som kostet titusener livet. Vi kan derfor i utgangspunktet ikke beskrive forholdet mellom disse to partene for god, særlig når Muawiyah ikke aksepterte imam Hassan (FVMH) som leder for muslimene og jobbet for å velte han med makt.

Fra sunnimuslimske bøker finner vi over 20 kilder som beviser at imam Hassan (FVMH) ble forgiftet av Muawiyah og døde av den forgiftningen. Al-Hakim al-Naisabori skriver i sin kjente bok blant sunnimuslimer, ‘’al-Mustadrak A’la al-Sahihain’’, beretning nr. 4815, at imam Hassan (FVMH) ble forgiftet av sin kone Ju’dah bint al-Ash’ath etter at hun mottok bestikkelse for å utføre denne handlingen. Det står ikke hvem hun fikk bestikkelse fra. Vi skal se på andre beretninger som sier noe om dette.

Ibn ‘Asaker i sin bok ‘’Tarjamat al-Imam al-Hassan’’, side 210, sier klart og tydelig at det var Muawiyah som sto bak bestikkelsen for å forgifte. Ibn Kathir i ‘’al-Bidayah wa al-Nihayah’’ sier det var Yazid sønnen av Muawiyah som sto bak, og igjen er dette en person fra samme regime og samme system. Ibn Qatibah al-Daynori sier i ‘’Tahqiq al-Daynori’’, kapittel 1, side 195 at Muawiyah ba sin guvernør i Medina følge med på imam Hassans helse etter å ha hørt at han ble dårlig. Han ba sin guvernør rapportere siste nytt. Når han fikk beskjeden om hans død ble Muawiyah glad og bøyde seg i takknemlighet for Allah for den nyheten han hørte. Alle disse kildene fra sunnimuslimske troverdige bøker viser at Muawiyah var ute etter å bli kvitt imam Hassan (FVMH).

Sjiamuslimer lukker ikke øynene for disse beretningene og kildene fra sunnimuslimske bøker. En klar konklusjon er at enhver som er på jakt etter sannheten vil komme til at Muawiyah sto bak imam Hassans forgiftning og drap. Muawiyah som av sunnimuslimer anses som følgesvenn av profeten Mohammed (FVMH og hans familie), forgiftet altså barnebarnet til Alllahs sendebud (FVMD). Vi minner om at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sa om imam Hassan (FVMH): ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Muawiyah leder for alle muslimene?

Påstand: Imam Hassan (FVMH) godtok Muawiyah som leder for muslimene. Hvorfor kan ikke sjiamuslimer gjøre det samme? Når en feilfri imam, i følge sjia, slik imam Hassan (FVMH) aksepterer Muawiyah som leder, må alle andre gjøre det samme.

Svar: Sjiamuslimer vil aldri akseptere Muawiyah som leder av flere grunner. For det første mener vi at det kun er Allah den Allmektig som velger hvem som skal lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette har vi tidligere bevist gjennom flere artikler.

For det andre ble imam Hassan (FVMH) tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Alternativet var å bli drept, slik vi tidligere har forklart. Imam Hassans soldater og militærsjefer sviktet han i møtet med Muawiyahs hær og soldater. Mange gikk over til å støtte Muawiyah, og imam Hassan (FVMH) sto igjen med kun noen få trofaste rundt seg. Hadde imam Hassan (FVMH) bestemt seg for å gå til krig, hadde han, hans bror imam Hussein og alle andre av hans nærmeste familie og venner blitt drept. For å redde liv, og for å bevare islam måtte imam Hassan inngå en avtale med Muawiyah.

Avtalen med Muawiyah inneholder klare forutsetninger. Altså er Muawiyah politisk leder for muslimene hvis og bare hvis han innfrir disse forutsetningene. Vi har tidligere forklart at han ikke innfridde avtalens forutsetninger. Dermed er Muawiyah ikke akseptert som politisk leder en gang. Det blir som å si at en person er leder for et fotballag så lenge vedkommende ikke slår en annen fotballspiller. Hvis vedkommende da slår en fotballspiller under en trening for eksempel, er han automatisk ikke en leder for fotballaget. Slik er det med Muawiyah. Fra første dag innfridde han ikke forutsetningene for å bli leder, og derfor er han formelt ikke leder for noen. Muawiyah fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre til tross for avtalen. Alt dette strider klart og tydelig med avtalens punkter.

Alt vi har nevnt til nå har vi bevist tidligere med kilder fra sunnimuslimske bøker. I tillegg har vi bevist at Muawiyah havnet i krig med imam Ali (FVMH) som kostet 75.000 muslimer livet. Vi beviste også at alle muslimer er enige om at det var Muawiyahs skyld at alle disse ble drept. Dessuten oppfordret Muawiyah til å snakke nedsettende mot imam Ali (FVMH). Alt dette gjør at Muawiyah ikker er en god kandidat til å lede muslimene etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Imam Hassan (FVMH) ble tvunget til å inngå avtale med Muawiyah. Strategisk var det lurt av imam Hassan (FVMH) å inngå en slik avtale der og da. Avtalen gjorde at Muawiyahs sanne ansikt ble avslørt enda mer. Etter denne avsløringen trenger i hvert fall ikke vi i dag å følge Muawiyah som leder.

Avtalen med Muawiyah

Påstand: Imam Hassan (FVMH) ga Muawiyah makten og lederskapet over alle muslimer uten å stille noen store krav i avtalen de inngikk. Dette viser at det ikke var en stor sak hvem som faktisk styrte muslimene, og at imam Hassan (FVMH) og Muawiyah var i veldig stor grad enige med hverandre om det meste.

Svar: Fredsavtalen mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah inneholdt minst 15 punkter, og hvert av punktene besto av veldig konkrete og bindende vilkår. Vi skal ramse opp noen av de viktigste punktene i avtalen.

1) Muawiyah får makten med en forutsetning om at han må følge profetens sunna (utsagn og handlinger) og Koranen, samt følge praksisen til de rettferdige lederne etter Allahs sendebud. Dette er alle muslimer enige om og er oppgitt i flere kilder i sjia- og sunnimuslimske bøker. I spørsmålet om hvem som er rettferdige ledere etter profeten Mohammed (FVMH og hans familie) kan vi få ulike svar avhengig av hvem vi spør.

2) Muawiyah kan ikke gi makten til noen andre enn Hassan (FVMH). Hvis Hassan (FVMH) dør, er det hans bror imam Hussein (FVMH) som skal arve Muawiyah. Sunnikilde: ibn Hajar i hans bok ‘’al-Isabah’’, kapittel 1, side 329. Muawiyah fulgte ikke dette punktet og ga makten videre til hans sønn Yazid.

3) At Muawiyah ikke blir kalt for ‘’de troendes prins’’, eller på arabisk ‘’amir al-mo’minin’’. Kilde for dette er ibn al-Jawzi i hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’ side 206. Dette punktet i avtalen har en veldig stor symbolsk verdi.

4) At imam Alis venner og tilhengere ikke blir forfulgt eller plaget. Sunnimuslimsk kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 3, side 170. Vi finner eksempler på at dette ikke ble innfridd. Blant annet ble imam Hassan (FVMH) drept av Muawiyah, noe vi vil bevise seinere.

5) Gi imam Hassan (FVMH) økonomisk makt, gjennom blant annet å sende 2 millioner dirham hvert år til han. Kilde: ‘’Tarikh al-Tabari’’ av al-Tabari, del 6, side 92, og ibn Qatibah al-Daynori i boken ‘’al-A’khbar al-Tiwal’’, side 218.

Legg merke til at avtalens ulike punkter er spredt over ulike sunnimuslimske bøker. Avtalen er et viktig dokument, og det hadde vært nyttig å samle alle punkter i et sted. Siden sunnimuslimske lærde vil skjule sannheten og vise at imam Hassan (FVMH) var vennlig mot Muawiyah, ble avtalens punkter skjult for folk. Vi må derfor lete etter de ulike punktene i ulike bøker for å finne fram til innholdet i hele avtalen.

Det er verdt å nevne at avtalens ulike punkter ikke ble innfridd av Muawiyah. Den sunnimuslimske Ibn Abi al-Hadidi sier i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’, del 16, side 46, at Muawiyah sa: ‘’Det er slik at alt jeg ga [av løfter] til Hassan sønnen av Ali er under disse føttene mine. Jeg vil ikke innfri noe!’’. Dette utsagnet fra Muawiyah avslører hans personlighet. Muawiyah, og til tross for avtalen, fortsatte å forfølge imam Alis venner og tilhengere, ga makten til Yazid som var kjent for sin urettferdighet, og fulgte ikke profeten Mohammeds ordre eller Koranens ordre om å respektere profetens barnebarn. Imam Hassans avtale fikk fram sannheten om Muawiyah.

Muawiyah i konflikt med imam Hassan (FVMH)

Påstand: Det var ingen konflikt mellom Muawiyah ibn Abi Sufyan og imam Hassan (FVMH), sønn av imam Ali (FVMH). De var gode venner, og begge tenkte på islams beste. Dessuten er begge følgesvenner av profeten Mohammed (FVMH og hans familie).

Svar: Imam Hassans status er ikke til å sammenligne med Muawiyahs status fordi imam Hassan (FVMH) er av husets folk (Ahlulbayt), og disse har en spesiell posisjon i islam som ingen andre har. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det var en stor konflikt mellom imam Hassan (FVMH) og Muawiyah. Sunnimuslimske historikere og lærde er enige om at imam Hassan (FVMH) ble utnevnt av muslimene som leder etter at hans far, imam Ali (FVMH), gikk bort. Ibn al-A’thir som er en sunnimuslimsk historiker skriver i sin bok ‘’al-Kamel fi al-Tarikh’’, kapittel 3, side 742, at muslimer ga sin troskapsed til imam Hassan (FVMH) etter at imam Ali (FVMH) ble drept. Imam Hassan (FVMH) betinget dem til å være lydige og fredelige med dem han er fredelig mot, og krige mot dem han vil gå i krig mot.

Muawiyah nektet å akseptere imam Hassan (FVMH) som etterfølger av imam Ali (FVMH). Ibn Abi al-Hadid al-Mu’tazaly al-Shafi’y nevner i sin bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ i del 16 detaljer om denne konflikten. Ibn Abi al-Hadid blir anklaget for å være sjiamuslim, men han er uten tvil en sunnimuslimsk lærd. Han skriver klart og tydelig i begynnelsen av hans bok ‘’Sharh Nahj al-Balagha’’ at Abu Bakr fortjente å bli leder for muslimene før Ali (FVMH). Vår videre forklaring av hendelsesforløpet baserer seg på ibn Abi al-Hadid sin referanse.

Imam Hassan (FVMH) inviterte Muawiyah til å gå med på det som resten av muslimene gikk inn på, nemlig å akseptere at imam Hassan (FVMH) var den beste lederen for muslimene etter sin far imam Ali (FVMH). Muawiyah nektet dette, og mente at han var bedre enn imam Hassan (FVMH) til å lede muslimene. Muawiyah sendte en hær mot Irak hvor imam Hassan (FVMH) var for å føre en krig mot han (FVMH). Som svar på dette samlet imam Hassan (FVMH) en hær for å møte Muawiyahs styrker.

Imam Hassan (FVMH) opplevde stort svik fra sine egne. Hans leder for hæren, Abdullah ibn al-Abbas, gikk over til Muawiyah med noen tusener av imam Hassans soldater. Dette var med på å endre maktbalansen mellom de to motpartene. Dessuten var ikke imam Hassans hær motiverte til å krige. Folk i Irak hadde allerede i løpet av noen få år kriget med imam Ali (FVMH) i flere kriger som kostet titusener av mennesker livet, blant annet krigen ved Siffin mot Muawiyah og Slaget av Kamelen mot Aisha. Derfor sto han (FVMH) alene i kampen mot Muawiyah. Eneste utveien for imam Hassan (FVMH) var å inngå en fredsavtale med han.

Alle muslimer er enige om at imam Hassans avgjørelse om å inngå fredsavtale med Muawiyah var for å spare liv og unngå at muslimer drepte hverandre. Alternativet var at Muawiyah kriget mot imam Hassan (FVMH). Imam Hassan (FVMH) hadde stått alene og blitt drept.. Med andre ord greide Muawiyah å true fram en fredsavtale, og gjennom den få makten til å styre muslimene. Det er ikke til å legge under en stol at utgangspunktet var krig og konflikt mellom de to partene, ikke fred og vennskap. Det er alle muslimer enige om, selv om sunnimuslimer unngår å snakke om bakgrunnen for fredsavtalen. Muawiyah hadde planer om å gå til krig mot og drepe imam Hassan (FVMH) som profeten blant annet hadde sagt følgende om: ‘’Den som liker Hassan og Hussein (FVMD) liker meg, og den som hater dem hater meg’’.

Beretningen om Ghadeer Khum og dens kilder

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er nevnt i flere kilder, blant annet Musnad Ahmed som skriver:

‘’Profeten (FVMH og hans familie) sa på Ghadeer Khum-dagen: ‘’ Står ikke jeg de troende nærmere enn dem selv, og mine koner er deres mødre? Vi sa: Jo, Allahs sendebud. Han sa: ‘’Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sjiamuslimer mener denne beretningen beviser at Ali (FVMH) er profetens etterfølger. Vi trenger ikke å bruke tid på å analysere denne beretningen en gang, for denne beretningen er svak og har ikke kilde.

Svar: Beretningen om Ghadeer Khum er den mest omtalte beretningen innenfor hele islam! Årsaken til at denne beretningen er så godt spredt henger sammen med at titusener av muslimer hørte den direkte fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Tall varierer mellom alt fra ca. 200 tusen til 70.000 muslimer som var med Allahs sendebud på Ghadeer Khum-dagen. Uansett hva tallet var, finner vi få andre eksempler på at så mange samtidig hørte på en beretning fortalt av profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Abu al-Muddafar, Sibt ibn al-Jawzi al-Hanafi, sa om denne hendelsen i begynnelsen av hans bok ‘’Tathkirat al-Khawas’’:

‘’Historielærde er enige om at Ghadeer-hendelsen skjedde etter at Allahs sendebud (FVMH og hans familie) kom tilbake fra Hajjat Alwada’ (den første og siste pilegrimsreisen til Allahs sendebud) i den 18. [av måneden] Dhu al-Ḥijjah. Med han av følgesvenner, ørkenaraberne og av de som bodde rundt Mekka og Medina var 120.000. De var med han under Hajjat Alwada’, og hørte han si ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’. Dette har blitt publisert av Ahmed ibn Hanbal i ‘’al-Musnad’’ og i ‘’al-Fadha’il’’, og også av al-Tirmidi.’’

Ahmed ibn Ali ibn Hajr al-Askalani sier i hans bok ‘’Tahdhib al-Tahdhib’’, kapittel 7, side 297:

‘’Når det gjelder beretningen [som sier] ‘’Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester’’ så har al-Tirmidi og al-Nisa’i (to sunnimuslimske lærde) publisert den, og beretningens kilder er veldig mange. Ibn ’Oqdah (også en sunnimuslimsk lærd) skrev en egen bok som omfattet alle kildene, og flere av beretningens kilder er riktige eller gode. Vi fortalte tidligere [i denne boken] av Imam Ahmed [ibn Hanbal] at han sa: ‘’Vi har ikke mottatt om noen andre følgesvenner (arabisk: sahaba) det vi har mottatt om Ali ibn Abi Taleb (FVMH)’’….’’

Videre forteller ibn Hajr al-Askalani under samme avsnitt at 70 følgesvenner (arabisk: sahaba) eller mer har fortalt denne beretningen. I den sammenhengen er det verdt å nevne at hvis kun 5 følgesvenner hadde fortalt en beretning, så hadde beretningen blitt karakterisert som svært troverdig av sunnimuslimer. Her diskuterer vi en beretning som er fortalt videre av over 70 følgesvenner, og noen har til og med telt og funnet ut at beretningen er fortalt videre av over 100 følgesvenner. Statistikk basert på samlinger av denne beretningen, som samlingen al-‘Alamah Al’Amini med navnet ‘’al- Ghadeer’’, viser at beretningen er nevnt med over 40 ulike fortellerkjeder i sjiamuslimske bøker mot over 80 ulike fortellerkjeder i sunnimuslimske bøker. Dette viser at beretningen ikke bare begrenser seg til sjiamuslimske bøker. Det finnes ikke en annen beretning innenfor islam som er mer troverdig, mer spredt eller mer riktig enn beretningen om Ghadeer Khum.

Varianter av beretningen om Ghadeer Khum

Påstand: Beretningen om Ghadeer Khum er riktig, men det eneste riktige av den er delen hvor profeten Mohammed (FVMH og hans familie) sier: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), har Ali som sin mester’’. Alle andre påplussinger er noe sjiamuslimer selv har funnet på for å heve statusen til Ali (FVMH). Beretningen finnes kun i en variant, altså den varianten som er nevnt ovenfor.

Svar: Slik vi har nevnt tidligere er beretningen om Ghadeer Khum en beretning som er nevnt av titalls av følgesvennene til profeten Mohammed (FVMH og hans familie). Dette førte til at beretningen finnes i flere versjoner; noen er forkortet mens andre inneholder litt flere detaljer og mere innehold. Her er en variant:

‘’Aisha bint Sa’d beretter av Sa’d at han sa: ‘’Vi var med Allahs sendebud på Mekkas vei,…, så når han kom til Ghadeer Khum som er i Khum stoppet folket. Etter det kom de som hadde dratt fra oss tilbake, og de som fulgte etter ble forent med han. Når alle var samlet sa han (FVMH og hans familie): ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt (Allahs ord)? ’’. De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’. Etter det sa han: ‘’Dere mennesker! Har jeg forkynt? ’’ De sa: ‘’Ja’’. Han sa: ‘’Å Allah, vær vitne over dette’’ (gjentok dette tre ganger).

Han sa: ‘’Dere mennesker! Hvem er deres mester? De sa: ‘’Allah og hans sendebud.’’ (de gjentok dette tre ganger). Etter det tok han hånden til Ali ibn Abi Taleb og reiste han opp og sa: ‘’Den som har Allah og hans sendebud som sin mester, vil ha han (Ali) som sin mester. Å Allah, still deg bak den som stiller seg bak han, og gå imot den som går imot han.’’

Sunnimuslimsk kilde for denne beretningen er ‘’Tarikh Dimashq’’ av Ibn ‘Asaker, bind 2, side 53. Legg merke til at beretningens ulike deler tyder på at hendelsen var av svært viktighet. For det første kom de som hadde dratt fra profeten Mohammed (FVMH og hans familie) tilbake, altså ble det sendt folk rundt som ba alle returnere. For det andre peker det i retninge av viktigheten at dette måtte skje på en slik varm dag og i disse omstendighetene. Når alle var samlet igjen, begynte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) å snakke. Legg også merke til at profeten Mohammed (FVMH og hans familie) drar en linje mellom Allahs og hans egen mester-posisjon og til Alis mester-posisjon. Vi skal se på en variant til:

‘’…av Zadhan Abi Omar at han sa: ‘’Jeg hørte Ali i al-Rahbah da han spurte folket: ‘’Hvem var til stede da Allahs sendebud (FVMH og hans familie) på Ghadeer Khum-dagen sa det han sa?’’. Tretten personer sto opp og vitnet om at de hørte Allahs sendebud (FVMH og hans familie) da han sa: ‘‘Den som har meg som sin mester (arabisk: mawla), er Ali hans mester’’. Sunnimuslimsk kilde: Musnad Ahmed, beretning nr. 906.